<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Bærekraftshensynet innføres i MiFID II og verdipapirhandelloven

‹ Tilbake til artikler

Fellesnevneren for de introduserte endringene er at finansbransjen styres bort fra “soft law” og frivillighet, og mot “hard law” og regulatoriske krav knyttet til bærekraft.

I april 2021 publiserte EU-kommisjonen “the Sustainable finance package” som en del av handlingsplanen “Financing Sustainable Growth”. Den nye pakken integrerer bærekraft i flere sentrale regelverk for finansforetak, og deler handlingsplanens overordnede mål om å styre pengestrømmer i retning av bærekraftige aktiviteter. 

MiFID II er et av direktivene som ble endret i forbindelse med handlingsplanen. Endringsforordningen, Regulation (EU) 2021/1253, fikk anvendelse i EU 22. august 2022, og det forventes at den innlemmes i EØS-avtalen i løpet av høsten med påfølgende gjennomføring i norsk rett. I dette innlegget vil vi gjøre rede for hva endringene vil bety for foretak som yter investeringstjenester.

Hva er endringene i MiFID II? 

Vi har tidligere skrevet om innføringen av MiFID II og hvilke tilpasninger verdipapirforetak måtte gjøre i den forbindelse. Nå blir det behov for ytterligere tilpasninger ved at bærekraft integreres som et sentralt hensyn i foretakenes drift og organisering. Endringene i MiFID II medfører at foretakene plikter å integrere bærekraftsfaktorer i ulike deler av foretakets virksomhet: 

  1. Kundenes bærekraftspreferanser må inkluderes i rådgivningsprosessen (produktegnethetsvurderingen)

  2. Kundenes bærekraftspreferanser inkluderes i kartleggingen av hvilke interessekonflikter som kan oppstå ved utførelse av tjenesten 

  3. Bærekraftsfaktorer- og risikoer må integreres i foretakets organisering og virksomhet 

De aller fleste verdipapirforetak har allerede integrert bærekraft i interne systemer og kommunikasjon ut mot kunde, men endringsforordningen innfører høyere krav og faste rammer for integrering av bærekraftsfaktorer i foretaket. Den største utfordringen vil for de fleste være knyttet til punkt 1.

Innføring av bærekraftspreferanser i egnethetsvurderingen 

Et verdipapirforetak som yter finansiell rådgivning eller porteføljeforvaltning plikter å foreta en obligatorisk vurdering av produktets egnethet opp mot kunder og potensielle kunders situasjon. Nå integreres kunders bærekraftspreferanser i denne vurderingen. De endelige anbefalingene skal derfor reflektere både de økonomiske målene og bærekraftspreferansene til kunden. 

Bærekraftspreferanse defineres i endringsforordningen som kunders eller potensielle kunders ønske om å inkludere finansielle instrumenter med en eller flere av de følgende egenskaper i investeringsporteføljen sin:

  1. Finansielle investeringer hvor en minimumsandel er investert i miljømessig bærekraftige investeringer som definert i taksonomiforordningen; dette vil si taksonomi-justerte investeringer (hvor en prosentvis andel er taxonomy aligned).
  2. Finansielle investeringer hvor en minimumsandel er investert i bærekraftige investeringer som definert i SFDR; det vil si en prosentandel bærekraftige investeringer i tråd med SFDR.
  3. Finansielle investeringer som hensyntar vesentlig negativ innvirkning på bærekraftsfaktorer (PAI); dette vil si en kvantitativ eller kvalitativ vurdering av investeringens “vesentlige negative virkning”.

Slik regelen er formulert, ved bruken av begrepet “finansielle instrumenter” som definert i MiFID II og vphl. § 2-2, omfattes i prinsippet både derivater, enkeltaksjer, og andre omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter. I praksis er det likevel fondsprodukter og andre porteføljeprodukter (porteføljeforvaltning) som er det vesentlige virkeområdet. Vi bruker derfor begrepet “produkter” om objektet for regelen videre. 

Kundenes preferanser på bærekraft må dermed tas hensyn til i rådgivningsprosessen, og finansielle rådgivere må derfor være kjent med hvilke forskjeller som ligger i bærekraftspreferansene som presenteres i punkt a) til c). Eksempelvis omfatter de to siste alternativene både miljømessig og sosial bærekraft, i motsetning til alternativet i a) som bare hensyntar miljømessige faktorer. Det er også visse tekniske ulikheter i definisjonene av bærekraftige investeringer etter de ulike bestemmelsene som fastsetter kategoriene, fordi taksonomien og SFDR sine kriterier for “bærekraftig investering”  ikke er like.   

Kategorisering av bærekraftspreferanser
MiFID II kategoriserer finansielle produkter i tråd med definisjonene av “bærekraftig investering” som følger av regelverkene SFDR og taksonomiforordningen, i hhv. artikkel 2 (17) og artikkel 2 (1). Dette innebærer at kategoriseringen av bærekraftspreferanser ikke samsvarer med den operasjonelle kategoriseringen av finansielle produkter som vi finner i SFDR artikkel 8 og 9, og som også henvises til i art. 5, 6 og 7 i taksonomiforordningen:

  • produkter som har en bærekraftig investering som mål (mørkegrønne produkter i samsvar med artikkel 9 i SFDR), 
  • produkter som fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper (lysegrønne produkter etter artikkel 8 i SFDR), 
  • produkter uten fokus på bærekraft som ofte kategoriseres i SFDR artikkel 6,
  • SFDR angir også ulike indikatorer for investeringsbeslutninger som hensyntar de viktigste negative virkningene (PAI) på bærekraftsfaktorer. 

Rapporteringen av ikke-finansiell informasjon om bærekraft og taksonomi-justerte økonomiske aktiviteter gjøres likevel i tråd med kategoriseringen i SFDR. Et finansielt produkt som er bærekraftig etter definisjonen i SFDR eller taksonomien, og dermed kategoriseres som bærekraftpreferanse under MiFID II, vil som regel falle innenfor en eller flere av de aktuelle kategoriene. 


Kartlegging av bærekraftspreferanser
For å kartlegge kunders bærekraftspreferanser krever den nye endringsforordningen at finansielle foretak har gode rutiner og prosesser for å samle inn relevant og nødvendig informasjon fra kunder. I rådgivningsprosessen må foretakene blant annet samle informasjon om hvorvidt kunder har bærekraftspreferanser, hvilke bærekraftspreferanser kundene har (herunder om det er knyttet til sosial eller miljømessig bærekraft på et overordnet nivå) og eventuell minimumsandel av aktiviteter med bærekraftsfaktorer.

Hvordan foretakene legger opp innsamlingen av nødvendig informasjon er opp til det enkelte foretaket, og rutinene må tilpasses foretakets behov. Endringsforordningen  stiller ingen direkte krav til hvordan informasjon samles inn, så lenge de øvrige regulatoriske kravene er oppfylt. ESMA oppsummerte hovedlinjene i sine Final Guidelines slik:  

  1. Informasjon til kunde: Foretak plikter å hjelpe kundene sine med å forstå hva bærekraftspreferanser er. 
  2. Innsamling av informasjon fra kunder: Foretakene plikter å samle inn informasjon fra kundene om deres bærekraftspreferanser relatert til ulike typer bærekraftige investeringsprodukter, samt i hvilken grad de ønsker å investere i disse.
  3. Vurdering av bærekraftspreferanser. Når et foretak har identifisert passende produkter for kunden, i samsvar med kriteriene for kunnskap, erfaring, finansiell situasjon og andre investeringsmål, må foretaket identifisere hvilke produkter som oppfyller kundens bærekraftspreferanser.


Bærekraft integreres i kartlegging av interessekonflikter og foretakets organisering og virksomhet

Interessekonflikter
Et verdipapirforetak er etter dagens regelverk forpliktet til å treffe alle egnede tiltak for å identifisere og for å hindre eller håndtere interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom.  

Etter innføring av endringsforordningen skal verdipapirforetak også inkludere bærekraftspreferanser ved identifisering og håndtering av interessekonflikter som kan oppstå. I dette ligger det at verdipapirforetak ved hjelp av minimumskriterier må ta hensyn til om verdipapirforetaket som et resultat av at det tilbyr investeringstjenester kan komme i noen av de følgende situasjonene

  1. Det er sannsynlig at foretaket/person i foretaket vil oppnå en økonomisk gevinst, eller unngå et økonomisk tap, på bekostning av kunden;
  2. Foretaket/person i foretaket har en interesse i resultatet av en tjeneste levert til kunden eller av en utført transaksjon, som er forskjellig fra klientens interesse i resultatet
  3. Foretaket/person i foretaket har et økonomisk eller annet insentiv til å favorisere interessen til en annen kunde eller gruppe av kunde over kundens interesser;
  4. Foretaket/person i foretaket driver samme virksomhet som kunden;
  5. Foretaket/person i foretaket mottar eller vil motta fra en annen person enn kunden en fordel relatert til en tjeneste levert til kunden, i form av monetære eller ikke-monetære fordeler eller tjenester

Foretaket må også implementere ovennevnte krav til identifisering og håndtering av interessekonflikter i eksisterende policyer, rutiner og retningslinjer som verdipapirforetaket har, inkludert henvisninger til endringsforordningens krav til interessekonflikter.


Organisering og virksomhet
Endringsforordningen integrerer bærekraftsfaktorer i organiseringen og øvrig virksomhet hos finansielle foretak, herunder 

  • Lagring av informasjon om kunders preferanser knyttet til bærekraft 
  • Tilstrekkelige rutiner og policyer for innsamling av informasjon fra kunder  
  • Tilstrekkelig opplæring av ansatte i tråd med de nye kravene 
  • Integrering av bærekraftsfaktorer i foretakets risikoprofil 
  • Integrering av bærekraftsfaktorer i risikovurderingen 

 

Hva tror vi blir hovedutfordringene for foretak i møte med de nye endringene? 

Basert på det som er presentert ovenfor antar vi at følgende punkter vil være enkelte foretaks hovedutfordringer i møte med de nye endringene.  

Opplæring av ansatte
De nye reglene stiller strengere krav til informasjonen som skal meddeles kundene, og dette stiller tilsvarende høyere krav til kunnskap hos rådgiverne. For å handle i tråd med kravene som stilles i direktivet er det nødvendig at ansatte med kundekontakt har tilstrekkelig kompetanse knyttet til bærekraftspreferanser og aktuelle finansielle produkter. Dette vil innebære en økning i forventet kunnskap og kompetanse hos ansatte, og kan være en vesentlig endring fra dagens situasjon for mange foretak. Vi forventer derfor at noen foretak vil måtte øke ressursbruken.

Informasjon til kunde
MiFID II krever at kundene informeres om bærekraftspreferanser på en lett forståelig måte. Spørsmålene til kunden må derfor formuleres slik at informasjonen blir lett å forstå for kunder, men også være detaljert nok til å gi et korrekt bilde av kundenes preferanser. Det er opp til det enkelte foretak hvordan denne prosessen skal utformes i praksis og at spørsmålene som stilles til kunden er relevante for å oppnå formålet. 

Dette kan være en omfattende prosess siden informasjonen skal dekke et vidt spekter av bærekraftige investeringer og produkter, og gi tilstrekkelig informasjon som kan benyttes i vurderingen. 

ESMA understreker i Final Guidelines at informasjon om foretakets porteføljer av produkter med egenskaper knyttet til bærekraft kan forevises kunden først etter at kunden har bestemt sine bærekraftspreferanser. Dette tiltaket skal hindre at kundene blir påvirket i prosessen, men det kan også være en utfordring. Dersom kunder etterspør informasjon om produktene før de har bestemt bærekraftspreferansene sine settes dette på spissen. ESMA har ikke gitt veiledning ved en slik situasjon, men det må legges til grunn at informasjon om produktene skal kunne gis til kunden ved forespørsel.  

Mangel på produkter med tilstrekkelig bærekraftsprofil
Å identifisere finansielle produkter som matcher eventuelle bærekraftspreferanser hos kunder kan være problematisk. Delvis fordi det er vanskelig å innhente relevant og nødvendige informasjon, men også fordi det er få aktører i markedet i dag som oppfyller de strenge kravene til bærekraftige produkter i tråd med nevnte definisjoner. 

Kontroll av etterlevelse av de nye reglene
Etterlevelse av de nye egnethetskravene i MiFID II vil kreve flere tilpasninger og endringer i et foretaks interne systemer og kundeplattformer. Selv om endringene må gjøres på alle nivå i foretaket, er arbeidet som er rettet mot kunden noe av det viktigste. 

Etterlevelse av reglene kan struktureres etter regelverkets oppbygning og ved tilpasning til ESMA sine retningslinjer, eksempelvis ved utforming av et fast skjema med spørsmål til kunder. For å kontrollere etterlevelse i ettertid kreves det at dialog med kunde dokumenteres på lik linje med krav til dokumentasjon av investeringstjenestene som ytes.

ESMA anbefaler følgende: 

  • hyppige og grundige gjennomganger av alle aspekter av firmaers egnethetspraksis (inkl. organisasjon og IT) gjennom formaliserte kontrollfunksjoner (compliance og internrevisjon). 
  • Kontinuerlig overvåking av rådgivningen for å vurdere rådgivningsaktivitet og adferd med utgangspunkt i klientresultater, både kvalitative elementer og kvantitative beregninger. 
  • kontroll og testing av algoritmer som underbygger hensiktsmessigheten til transaksjonene som anbefales til, eller utføres på vegne av, klienter. 
  • å ta hensyn til arten og egenskapene til produktene som er inkludert i tilbudene til kunder ved definering av algoritmer. 

 

Ønsker ditt foretak bistand knyttet til MiFID II og bærekraft?

Vi har omfattende erfaring med bistand til verdipapirforetak når det gjelder krav i tilknytning til MiFID II. Vi har også et svært kompetent tverrfaglig team på bærekraftsområdet, som kan bistå med fortolkning av taksonomien og SFDR og hva disse regelverkene vil bety for din virksomhet.

Kontakt oss gjerne om du ønsker å snakke med oss rundt dette temaet!

 

Vilde Serene Birkelund

Vilde Serene Birkelund

Hei, jeg heter Vilde Serene Birkelund og jeg jobber som advokatfullmektig i PwC. Jeg arbeider med bærekraft og EUs taksonomi, samt regulatorisk regelverk for ulike bransjer, blant annet finansbransjen. Jeg har særlig kompetanse innenfor finansregulatorisk regelverk, herunder betalingstjenester/PSD2, compliance og hvitvasking. Ta gjerne kontakt direkte med meg om du har spørsmål eller ønsker bistand. Telefon +47 90 74 99 57 Epost: vilde.birkelund@pwc.com

Daniel Næsse

Daniel Næsse

Hei, jeg heter Daniel Næsse og jeg er advokat i PwC. Jeg arbeider mye med de ulike regelverkene som gjelder for tjenester innenfor finanssektoren, for bank, forsikring og verdipapir og andre områder. Jeg leder også PwC sitt nordiske nettverk av advokater som arbeider innenfor dette området. Finansbransjen er i rask endring - på grunn av teknologi, andre bransjer, kundeadferd og regelverk. Jeg forsøker å holde meg oppdatert på utviklingen og er alltid interessert i å høre om nye ideer. Ta gjerne kontakt med meg.

+47 97 17 57 17 Epost: daniel.naesse@pwc.com

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Retningslinjer fra ESMA og EBA - om egnethet inneholder konkrete anbefalinger knyttet til opplæring av styrets medlemmer

Har banker, kredittforetak og verdipapirforetak en policy, retningslinjer og program for opplæring på plass? ESMA (European Securities and ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Tre tips til hvordan få til klimasamarbeid - uten å bryte konkurranseloven!

Å etterleve stadig nye lover, retningslinjer og standarder er ressurskrevende for virksomheter uavhengig av størrelse. Enkelte virksomheter ...

Les artikkelen
Les artikkelen

SPAC - En raskere vei til børsnotering?

SPACs, Special Purpose Acquisition Companies, er blitt stadig mer populært både i USA og i EU. Dette har ført til økt behov for regulering, ...

Les artikkelen