Basel IV er nå ferdigstilt. Her er våre tanker om effekter på norske banker

Etter mange utsettelser er det nå kommet til enighet om “Basel IV” reformpakken. Reformene består av vesentlige endringer i reglene for bankers kapitaldekning, og vil potensielt ha store konsekvenser på bankenes forretningsmodeller i årene fremover.

Mens Basel III i hovedsak fokuserte på kapital (over brøkstreken), har Basel IV fokus på beregningsgrunnlaget (under brøkstreken). En god del elementer av Basel IV er allerede vedtatt og er nå i ferd med å bli implementert i EU gjennom CRD V og CRR II forslagene. Det som er nytt i den endelige versjonen av Basel IV er innen kredittrisiko. Tabellen under gir en oversikt, og for en full oversikt anbefaler jeg at å klikke inn på vår Basel IV plakat.

Basel IV er tilgjengelig herfra i både en kortversjon og en full versjon.

I PwC har vi over lang tid jobbet med Basel IV. Vi har mange gode publikasjoner og verktøy som kan benyttes. Særlig vil jeg trekke frem vår Basel IV bok, vår Basel IV YouTube kanal og vår rapport på effekten av Basel IV på europeiske banker. Vi vil også i tiden fremover legge ut mer materiale på vår Basel IV hjemmeside.

EBA ga samme dag som Basel IV ble ferdigstilt ut en rapport på hvilken effekt forslagene vil ha på europeiske banker. Rapporten er utført på et utvalg som består av 88 banker, hvorav 36 store banker (Group 1) og 52 mindre banker (Group 2). Tabellen under gir en oversikt over prosentvis økning i kapitalkrav som følge av overgang basert på data per 31.12.2015.

Totalt for europeiske banker innebærer Basel IV en økning i kapitalkravet på 12,9 %. Men denne effekten blir klart størst for de store bankene (Group 1), mens effekten er begrenset til 3,9 % for de mindre bankene (Group 2). Videre ser vi at økningen i kapitalkrav i hovedsak tilskrives IRB-bankene (kolonnene “Credit Risk - IRB” og “output floor”, sistnevnte betegnes ofte som “IRB-gulv”). For bankene som benytter standardmetoden for kredittrisiko ser det altså ut til at kapitalkravet synker.

Dette er bildet på europeisk nivå. Vi har p.t. ikke detaljerte data over effekten for norske banker, men vi drister oss likevel til å komme med noen påstander som blir nærmere begrunnet under:

1. Endringene i metodikk og porteføljer for IRB-modeller vil ikke ha vesentlig påvirkning på norske banker.
2. Det nye “IRB-gulvet” vil være vesentlige mildere enn eksisterende ordning
3. Det nye “IRB-gulvet” vil fremme sammenlignbarhet mellom norske og europeiske banker
4. Effekten på standardmetodebanker vil være blandet.
5. Effekten av ny metode for operasjonell risiko vil være nøytral eller svak lettelse i kapitalkravet

Påstand 1: Endringene i metodikk og porteføljer for IRB-modeller vil ikke ha vesentlig påvirkning på norske banker

Basel IV endrer:

• Hvilke porteføljer det er mulig å anvende IRB-modeller for; og
• Hvordan man kan modellere, samt sette gulv på enkelte modellparametere

Hensikten med endringene er å fjerne kilder til variasjon i kapitalkrav mellom banker for tilsvarende risiko.

Tabellen under viser endringene i hvilke porteføljer det tillates bruk av IRB-modeller. (SA = Standardmetode, F-IRB = Egen beregning av PD, sjablongsatser for LGD og KF, A-IRB = Alle modellkomponenter beregnes av banken selv). Slik vi forstår det er det kun “Very large corporate” klassen hvor norske banker i dag har IRB-godkjenning. De andre porteføljene har Finanstilsynet ikke gitt IRB godkjenning basert på begrunnelse om for få mislighold til å lage en robust modell. Effekten på norske banker er derfor begrenset.

Når det gjelder kravene til modellering og gulv på modellparametere så er vår erfaring at norske banker har robuste metoder for modellering. Det er også allerede innført en rekke gulv for modellparametere i Norge, spesielt for boliglån, og slik vi forstår det vil ikke de nye parametergulvene være vesentlig annerledes enn de som allerede gjelder i Norge. Finanstilsynet krever også konservativ kalibrering av modellene, og vi erfarer at både PD og LGD er høyere enn for tilsvarende risiko i europeiske banker. Vår hypotese er derfor at effekten på norske banker vil være begrenset, selv om det nok må gjøres et stykke arbeid for å dokumentere compliance med de nye standardene. Vi tar her forbehold om at vi ikke har fått finlest den endelige versjonen av Basel IV i alle detaljer.

Påstand 2: Det nye “IRB-gulvet” vil være vesentlige mildere enn eksisterende ordning

For norske banker som benytter IRB-metoden er det i dag en begrensning på at det samlede kapitalkravet ikke kan være lavere enn 80 % av kapitalkravet etter Basel I. Det nye “IRB-gulvet” tilsier at beregningsgrunnlaget ikke kan være lavere enn 72,5 % av beregningsgrunnlaget etter ny standardmetode (sjablongsatser/Basel IV). Under er det vist et illustrativt eksempel, der beregningsgrunnlaget (RWA) etter interne modeller er 76, mens 72,5 % av beregningsgrunnlaget etter standardmetoden er 101,5. Beregningsgrunnlaget blir da fastsatt til 101,5.

Et enkelt regneeksempel viser hvorfor vi mener det nye “IRB-gulvet” vil være betydelig mildere enn eksisterende ordning. Et boliglån med 75 % belåningsgrad (Loan to value) vil etter dagens ordning ha en effektiv risikovekt på 40 % (50 % risikovekt x 80 % gulv). Etter den nye standarden vil et slikt lån få en effektiv risikovekt på 21,75 %, altså nesten en halvering. Merk at belåningsgrad etter de nye reglene skal beregnes basert på opprinnelig boligverdi, mens det i dag beregnes basert på boligens verdi på rapporteringstidspunktet. Dette vil over tid kunne ha en viss effekt på regneeksempelet over.

Regelen om bruk av opprinnelig boligverdi er antagelig motivert ut fra å unngå prosyklikalitet i kapitalkravene, dvs at kapitalkravene ikke skal synke i takt med stigende boligpriser. Men det vil kunne ha noen uheldige praktiske konsekvenser, ettersom en annen bank ved å ta over lånet antagelig vil kunne få et lavere kapitalkrav enn eksisterende bank. Regelen er også antagelig skrevet ut fra en virkelighet i europeiske banker som ikke har like god tilgang på boligverdier som vi i Norge har gjennom f.eks Eiendomsverdi. Næringen og Finanstilsynet bør etter vårt syn utrede effekten av dette nærmere og søke å påvirke gjennom høringsprosessen ved innføring i EU-retten.

Påstand 3: Det nye “IRB-gulvet” vil fremme sammenlignbarhet mellom norske og europeiske banker

Mange andre land enn Norge har en form for “IRB-gulv” i dag, men i alle andre land er denne designet som et pilar 2 påslag som blåser opp den rapporterte kapitaldekningen. Dette er noe norske IRB banker har brukt mye energi på å forklare utenlandske investorer. Med det nye “IRB-gulvet” vil rapportert kapitaldekning for norske IRB-banker bli sammenlignbar med kapitaldekningen rapportert i andre land i EU.

Påstand 4: Effekten på standardmetodebanker vil være blandet

For standardmetodebanker vil effekten komme an på porteføljesammensetning og porteføljekvalitet, ettersom de nye reglene er langt mer finmasket enn tidligere. Det er grunn til å anta at de mindre sparebankene med stor andel boliglån og konservativ utlånspraksis vil komme godt ut.

Det vil komme en del endringer for poster utenom balansen. Mulighet for å benytte 0 % konverteringsfaktor (KF) faller bort og blir erstattet av en faktor på 10 %. Det siste året har bankene blitt ilagt Pilar 2 kapital for å dekke eksponeringer der det er anvendt 0 % KF, slik at deler av effekten allerede er implementert.

Endringen vil særlig ha stor effekt på kredittkort der den ubrukte delen av rammen (for porteføljen sett under ett) ofte er 4-5 ganger så stor som opptrukket beløp, og de fleste forbruksbankene i dag anvender 0 % KF. Produktet blir dermed betydelig mer kapitalkrevende, og vi ser for oss at bankene bør gjennomføre endringer for å opprettholde lønnsomhet på dette produktet. Eksempelvis mer aktiv justering av kredittramme etter behov, avslutning av inaktive kort og muligens også en annen gebyrmodell. Denne endringen kommer tillegg til allerede vedtatte regler om fakturering av total utestående balanse i stedet for minstebeløpet som allerede har senket lønnsomheten i kredittkort betydelig.

Påstand 5: Effekten av ny metode for operasjonell risiko vil være nøytral eller svak lettelse i kapitalkravet

Basel IV innfører en ny felles standardmetode for operasjonell risiko. Denne erstatter de tre metodene som eksisterer i dag:

• Basismetoden: 15 % x 12,5 x gjennomsnitt inntekter siste tre år
• Sjablongmetoden: Faktor på mellom 12-18 % per forretningsområde x 12,5 x gjennomsnitt inntekter siste 3 år per forretningsområde
• AMA-metoden: Intern modell (på samme måte som IRB innen kredittrisiko)

Den nye modellen er relativt kompleks og benytter følgende komponenter:

• En “business indicator component” som består av regnskapsdata (inntekter og kostnader) multiplisert med sjablongsatser avhengig av bankens størrelse
• En “internal loss multiplier” som består av siste 10 års tapsdata.

For banker med en “business indicator” under €1 mrd er beregningen enklere, og inneholder ikke “internal loss multiplier”.

Ettersom ingen norske banker benytter interne modeller for beregning av operasjonell risiko (AMA-modeller), tror vi at effekten på operasjonell risiko for norske banker vil være mindre enn for europeiske banker. I tidligere forslag har “Business indicator” vært tilnærmet lik inntektsbegrepet som benyttes under basis- og sjablongmetoden i dag, mens det i endelig versjon er en noe annerledes definisjon. Vi er derfor foreløpig usikker på hvordan den nye modellen vil slå ut, men foreløpig ser det ut til at effekten vil være omtrent nøytral eller svakt kapitalreduserende for de fleste norske banker.

Hva nå?

Implementering av Basel IV ligger et stykke frem i tid, men vi tror likevel at bankene bør begynne å gjøre enkelte aktiviteter. Vi tror investorer etter hvert vil ønske å få rapportert kapitaldekning etter fullt innfasede Basel IV regler, samt andre effekter av Basel IV. Ettersom det virker som norske banker kommer godt ut vis-a-vis europeiske banker, så kan det tenkes at denne type rapportering vil være verdiskapende både for aksjekurser og for finansieringskostnader. Basel IV bør også være en naturlig del av overordnet strategiarbeid fremover.

Etter hvert som implementering nærmer seg vil det også være naturlig å analysere nødvendige tilpasninger av systemer og rapporteringsløsninger.

Ta gjerne kontakt med undertegnede eller vår nasjonale ansvarlig for bank, Rune Strømsnes, for å diskutere nærmere.