<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

EU kommisjnen foreslår Basel IV implementering fra 1. Jan 2025

‹ Tilbake til artikler

Våren 2019 ble det vedtatt en rekke endringer i EUs soliditets- og likviditetskrav (CRR/CRD IV-regelverket og EUs krisehåndteringsregelverk for banker (BRRD). Endringene, som omtales som “bankpakken” har trådt i kraft for europeiske banker fra 28. juni 2021, men implementeringen i Norge er utsatt til 2022.

Nå har EU Kommisjonen utarbeidet et forslag til implementering av den siste delen av Basel III-rammeverket i EU-rett. Det reviderte regelverket (CRR3/CRD6 og BRRD3) forventes å tre i kraft i EU fra 1. januar 2025. Implementeringsdato i Norge vil avhenge av hvor fort de nye rettsaktene kan tas inn i EØS-avtalen. 

Den siste revisjonen av kapitalkravsregelverket - CRR3/CRD6 - endrer soliditetskrav for norske banker gjennom nye regler for kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og risiko for svekket kredittverdighet (CVA). I denne artikkelen gir vi et innblikk i de viktigste endringene i soliditetsreglene.

Dette er "breaking news" og vår kollega Martin Neisen som leder PwCs globale Basel IV initiativ har lagt ut en litt mer humoristisk video her som vi anbefaler på det sterkeste.

Output Floor

Regelverket inneholder muligheter for å benytte interne metoder innenfor kredittrisiko, markedsrisiko og CVA-risiko. Som en “backstop” mot for lave risikovekter beregnet med interne modeller innføres det krav om at RWA må være minst 72,5 % av RWA beregnet med kun å bruke standardmetoder. Kravet skal kun beregnes på øverste konsolideringsnivå.

Innføring av output floor betyr at banker som benytter interne metoder i tillegg må vedlikeholde og rapportere beregning etter standardmetoden for den aktuelle risikoen.

Innføringen av output floor fører til stor økning i kapitalkravene særlig for større europeiske banker. Innføringen i EU har derfor vært gjenstand for mye debatt. På enkelte områder har EU gjennomført nasjonale valg i innføringen av output floor for å gi særlig utsatte forretningsmodeller en lengre innfasingsperiode. Det er gitt flere overgangsregler i artikkel 465, bl.a.:

  • Hele ordningen fases inn i en periode fra 2025-2029. I 2025 skal RWA være minimum 50 % av standardmetodene, med lineær økning mot minimum 72,5 % av standardmetodene i 2030.
  • Overgangsregel for risikovekt på utlån til foretak uten offisiell rating; Banker kan anvende risikovekt på 65 % i beregning av risikovekter under standardmetoden (i stedet for 100%) for kunder med PD under 0,5 %-poeng beregnet etter IRB-modeller.
  • Overgangsregel for risikovekt på boliglån (nasjonalt valg); Hvert land kan velge å tillate at banker kan anvende 10 % risikovekt på den delen av lånet som er innenfor 55 % LTV, gitt enkelte vilkår. Denne vil etter all sannsynlighet ikke bli innført i Norge, som allerede har minimum 20 % gjennomsnittlig risikovekt på boliglån for banker som benytter IRB metoden.

Kredittrisiko

Innenfor kredittrisiko skjer det store endringer både under standardmetoden og IRB-metoden. 

Standardmetoden

På standardmetoden innføres en helt ny beregningsmetode som er mer risikosensitiv. Kort oppsummert slår den nye metoden positivt ut for banker med konservative porteføljer, sammenlignet med dagens standardmetode. Det er gjort enkelte interessante EU-tilpasninger av Basel teksten som vi vil poengtere:

  • Beregningsmetode boliglån: For beregning av risikovekt på boliglån skal den såkalte “loan-splitting approach” brukes. Denne fungerer tilsvarende som dagens regel, bare at innslagspunktet er 55 % LTV vs. 80 % LTV i dag. Risikovekten på den delen av lånet som er under 55 % LTV er 20 %, mens den delen som overstiger 55% LTV følger motpartens kategorisering (typisk massemarked og dermed 75 % risikovekt)
  • Mulighet for å benytte oppdatert verdigrunnlag i LTV-beregning: I Basel teksten sto det at man skal benytte verdigrunnlag fra lånet ble innvilget, begrunnet med ønske om å redusere prosyklikalitet i kapitalkravene. I EU-teksten står det imidlertid at banker skal bruke oppdatert verdigrunnlag, og at dette kan gjøres med avanserte statistiske metoder (eksempelvis verdivurdering fra Eiendomsverdi). 

IRB-metoden

Innenfor IRB-metoden er det også gjort flere interessante endringer, der vi særlig vil trekke frem:

  • Anvendelsesområde for IRB: Tar vekk mulighet for å benytte avansert IRB på store foretak (konsolidert omsetning < 500 mEUR), institusjoner og stater. Her kan man i stedet benytte forenklet IRB, der LGD og CCF angitt av myndighetene. Innenfor egenkapitalposisjoner fjernes muligheten for IRB helt. De fleste av disse segmentene (foruten store foretak) er for norske banker allerede på standardmetoden i dag, slik at dette vil ha begrenset effekt.
  • Mulighet for å anvende IRB på enkeltporteføljer: Det vil fremover ikke lenger være krav om full utrulling av IRB-metoden på alle eksponeringer. Man kan i større grad velge hvilke porteføljer der man ønsker å anvende IRB-metoden. Dette kan potensielt gjøre det mulig for mindre banker å søke om IRB-tillatelse på porteføljer der man har tilstrekkelig datahistorikk. Tilsvarende kan banker som har IRB-tillatelse i dag velge å gå tilbake til standardmetoden for enkelte porteføljer.
  • CCF modeller: Det nye regelverket fjerner muligheten for å modellere CCF selv på alle produkter som har CCF = 100 % i standardmetoden. For de produktene der man får anledning til å modellere selv stilles det mer detaljerte krav til estimering.
  • 1,06 faktoren i risikovekt formelen; I dagens beregning av risikovekt i IRB-formelen blir resultatet multiplisert med 1,06 for å gi en mer konservativ kalibrering. Denne skaleringsfaktoren fjernes, som innebærer ca. 6 % lavere RWA enn før for alle utlån som beregnes etter IRB-metoden.
  • Minimumskrav enkelte parametere; Det settes ulike minimumskrav for modellparametere, eksempelvis PD og LGD. For norske banker tror vi imidlertid disse vil få begrenset betydning ettersom modellene allerede er konservativt kalibrert grunnet nasjonale krav.

PwC har gjennomført en analyse av risikovekt på boliglån under dagens standardmetode, ny og mer risikosensitiv standardmetode og IRB-metoden.

.

For IRB har vi anvendt følgende forutsetninger:

  • Referanse LGD modell fra rundskriv 3/2021 (bl.a. 55 % boligprisfall og 10 % tilfriskningsandel)
  • Vi tar ikke hensyn til evt effekter av krav om snitt risikovekt på minst 20 % (CRR/CRD IV forskriften §4)

Vi ser i denne analysen at ny standardmetode gir vesentlig lavere risikovekt enn tidligere for nesten alle LTV-nivåer. Samtidig er IRB risikovekten lavere på alle LTV bånd for lån med lav PD (under 0,5 %), og særlig på LTV under 45 % (pga 55 % boligprisfall i referanse LGD modellen). Dette betyr at IRB-banker, gitt våre forutsetninger, fortsatt har et konkurransefortrinn mot banker som benytter standardmetoden, særlig på lavrisiko boliglån.

Operasjonell risiko

Det innføres en ny felles standardmetode som erstatter alle tidligere metoder (basismetode, sjablongmetode, AMA). Metoden har enkelte fellestrekk med dagens basismetode, og beregnes som:

Inntektsindikator (BI) x Marginal koeffisient (α) x Interne tap multiplikator (ILM)

  • Innteksindikator beregnes basert på snitt av siste 3 år
  • Inntektsindikatoren multipliseres med en standard sats på mellom 12-18 %, avhengig av størrelsen på inntektsindikatoren. Dette gjør at større banker får et større kapitalkrav.
  • Dette multipliseres til slutt med en intern tapsindikator. Denne er i EU-teksten satt til 1 for alle banker (dvs anvendes ikke).

 

CVA

I motsetning til det opprinnelige Basel III-rammeverket som foreslår å utvide anvendelsesområde for CVA, har EU Kommisjonen valgt å videreføre unntaket for derivater med ikke-finansielle motparter og konserninterne derivater i CVA-beregning. Dette er gode nyheter for norske banker som har interne swapper med egne boligkredittselskaper og derivattransaksjoner med BM-kunder. Disse ville ha fått en vesentlig økning i kapitakrav for CVA dersom Basel III-forslaget skulle implementeres fullt ut.

CRR3 introduserer tre nye metoder for beregning av kapitalkrav for Credit Valuation Adjustment (CVA-risk):

Basismetode (Basic approach)


Basismetoden krever ikke godkjenning av tilsynsmyndigheter, og kan benyttes av alle banker uavhengig av porteføljestørrelsen

Forenklet metode (Simplified approach)


Forenklet metode kan anvendes på derivatporteføljer som utgjør mindre enn 5 % av eiendelene og EUR 100 mill

Standardisert metode (Standardised approach)

Standardisert metode krever bl. a. at banker modellerer sensitivetsfaktorer som kan påvirke CVA-risiko og estimerer PD og LGD for derivatmotparter. I tillegg stilles det strenge krav til systemer, modeller og prosesser for verdsettelse, prising og risikostyring av CVA-risiko. Bruk av standardisert metode skal godkjennes av tilsynsmyndigheter

Hva nå?

Implementering av Basel IV ligger et stykke frem i tid, men vi tror likevel at bankene bør begynne å gjøre enkelte aktiviteter. Vi tror investorer etter hvert vil ønske å få rapportert kapitaldekning etter fullt innfasede Basel IV regler, samt andre effekter av Basel IV. Ettersom det virker som norske banker kommer godt ut vis-a-vis europeiske banker, så kan det tenkes at denne type rapportering vil være verdiskapende både for aksjekurser og for finansieringskostnader. Basel IV bør også være en naturlig del av overordnet strategiarbeid fremover.

Etter hvert som implementering nærmer seg vil det også være naturlig å analysere nødvendige tilpasninger av systemer og rapporteringsløsninger.

Linker til rettsaktene

 

Magnus Robberstad

Magnus Robberstad

Jeg heter Magnus Robberstad, og jobber som konsulent i PwC Bergen. Jeg jobber hovedsaklig med risikostyring og compliance i bank for ulike kunder i Norge. Jeg har særlig kompetanse innen ICAAP, virksomhetsstyring, risikomodellering og regulatoriske krav som f.eks. Kapitaldekning og LCR. Siden finanskrisen har omfanget av regulatoriske krav økt dramatisk, og det er blitt stadig vanskeligere å beholde oversikten over det regulatoriske landskapet. Målet mitt for denne bloggen er å gi oppdatering på regulatoriske endringer og hva de betyr for din virksomhet.

Karina Folvik

Karina Folvik

Karina er en utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har lang erfaring med virksomhetsstyring, finansiell styring og rapportering, likviditets- og kapitalstyring, internkontroll og compliance både fra operative stillinger i bank og finans og konsulentbransjen. Karinas kompetanseområder er, blant annet, kapital- og likviditetskrav (Basel III/CRD/CRR), balanse- og kapitalstyring (ICAAP/ILAAP) og regulatorisk rapportering (COREP, FINREP, Orbof).

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Åpenhetsloven - strengere krav til virksomhetenes kontroll med verdikjeden

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget 9. juni, og ikrafttredelsesdato er ennå ikke klar. Innholdet i loven er imidlertid klart, og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Slik påvirker CRR2/CRD5 norske banker

Europaparlamentet og EUs råd vedtok våren 2019 en rekke endringer i EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) og krisehåndteringsregelverk ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Fikk du med deg disse nyhetene i januar?

Vi har samlet en rekke nyhetssaker og regulatoriske oppdateringer som kan være av interesse for de som jobber innen finans. I denne utgaven ...

Les artikkelen