<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Blandede følelser rundt ny forbrukslånsforskrift

AvMagnus Robberstad , 4. september 2018

Finanstilsynet har foreslått en ny forskrift som en motreaksjon til den økende bruken av småkreditt og forbrukslån blant husholdninger i Norge. Forskriften har som formål blant annet å forhindre lån med løpetid på over fem år, samt sørge for at utenlandske aktører følger norske retningslinjer. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og finansforetak som Bank Norwegian og Monobank reagerer blant annet sterkt på at det ikke er adgang til unntak fra forskriften slik det er i boliglånsforeskriften. Vi tar en kikk på hva som er positivt og negativt med den nye forskriften, samt hvilke implikasjoner den kan ha for bransjen.

31. august kunne vi lese at Finanstilsynet sendte over Finansdepartementet sitt forslag til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Dette kommer etter en lang offentlig diskusjon vedrørende gjeldsproblemer i sårbare husholdninger. Finanstilsynet innførte i 2017 nye retningslinjer for bevilgning av forbrukslån, men det viser seg at flere banker ikke har rettet seg etter disse. Finanstilsynets undersøkelser viser at 35,9 % av alle innvilgede lån i 4. kvartal 2017 hadde avvik fra retningslinjene. Ved å ta reglene inn i forskrift vil Finanstilsynet få større muligheter til å sanksjonere aktører som ikke følger regelverket.


En del aktører har vært kreative i tolkningen av retningslinjene fra 2017. Blant kravene i de retningslinjene var for eksempel at maksimal gjeld ikke skulle overskride fem ganger brutto inntekt for husholdningen, og at et lån ikke skulle ha lengre løpetid enn fem år. Forbrukerrådet reagerte på at en ny type markedsføring av forbrukslån, maskert som refinansiering, fremstod som et smutthull mot retningslinjene. Også kravet om fem års løpetid fant noen aktører måter å omgå, bl.a. ved å ha en nedbetalingsplan med “ballong” (dvs at tilnærmet hele hovedstolen betales tilbake på år 5).

Den nye forskriften
Forskriftsforslaget er i stor grad basert på retningslinjene som kom i 2017. Ved innvilgelse av nye lån vil bransjen måtte rette seg etter blant annet følgende krav:

Strengere vurderingsgrunnlag for nye låntakere Finansforetakene må behandle utfyllende informasjon om finansielle forhold om hver enkelt låntaker, samt sjekke disse opp mot ligningsdata og gjeldsopplysninger. Søknadene må også sjekkes opp mot gjeldsregisteret som er ventet i 2019.
Skal kunne tåle 5% renteøkning Dersom kunden ikke kan tåle en renteøkning på fem prosent på samlet gjeld, vil finansforetakene ikke kunne innvilge lånet.
Gjelder også utenlandske foretak Alle foretak som vil tilby tjenester i Norge, har plikt til å følge det samme regelverket, også utenlandske banker må rette seg etter forskriften.
Avdragsbetaling og løpetid Det vil foreligge strengere krav i avtalen angående avdragsbetaling og løpetid, blant annet at lån kan ikke innvilges med over fem års løpetid.
Gjelder ikke første kredittkort eller refinansiering av eksisterende lån For kredittkort med kredittramme under 25 000 kr, vil ikke disse kravene ha samme innvirkning. Videre vil også refinansiering av eksisterende kreditt være unntatt så lenge visse betingelser er oppfylt.

 

Nei til boliglånsfleksibilitet
En av de mer kontroversielle kravene er vedrørene bankenes fleksibilitet. Bankene som behandler søknad om boliglån under boliglånsforskriften opererer nå med et 10% spillerom ved avvik hvert kvartal. Det vil si at bankene har fleksibilitet til å innvilge lån til bolig, til tross for at ikke alle krav er oppfylt, noe som blant annet resulterer i at bankene kan fortsette med samfinansiering med startlån fra Husbanken. Denne fleksibiliteten får ikke forbrukslånsbankene:

“Hensynet til å verne forbrukerne tilsier at foretakene ikke gis mulighet til å gjøre unntak fra kravene som stilles til utlånspraksis, og forskriften bør omfatte alle foretak som yter forbrukslån i det norske markedet”, uttaler finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen på Finanstilsynets hjemmesider.

Tidligere har det ikke vært nødvendig at utenlandske forbrukslånsbanker praktiserer samme krav, det skal det nå bli slutt på. Nå gjelder nemlig også kravene utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge gjennom filial eller grensekryssende virksomhet.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg
Til tross for positive reaksjoner hos forbrukerrådet og bransjen selv, er det flere områder særlig forbrukslånsbankene selv er kritiske til. Easybank, til eksempel, er blant annet kritisk til mangelen på fleksibilitet i den nye forskriften, og sier til Dagens Næringsliv at de er uenig i Finanstilsynets beslutning om å utelate fleksibiliteten boliglånsforeskriftene praktiserer med.

“Det burde vært rom for banken og kunden å avtale lengre løpetid enn fem år i tilfeller der det åpenbart ikke er noen fare for at kundene påtar seg gjeldsforpliktelser som de senere ikke er i stand til å betjene”. Sier administrerende direktør Oddbjørn Berentsen i Easybank til DN. Her får han støtte fra blant annet Bank Norwegian og Monobank. Idag er det ikke uvanlig å tilby opp til 15 års løpetid på forbrukslån og refinansieringslån, så dette vil naturlig få konsekvenser for finansforetak i denne kategorien.

Fordeler og ulemper for bransjen

Det er ikke til å komme unna at dersom forskriften trer i kraft, vil dette ha en negativ effekt på lønnsomheten til forbruksbankene, noe som gjenspeilet seg i aksjekursene til flere av forbrukslånsbankene da nyheten ble kjent. Samtidig kan det argumenteres for at en sunnere regulering av forbrukslån og kredittkort vil ha en positiv effekt for både kunder og tilbydere. Redusert risiko for at husholdninger tar opp lån de senere ikke kan betjene, vil potensielt bidra til et bedre forbrukervern, en mer stabil økonomi og ikke minst større tillit til finansforetakene. Det er også positivt at forskriften vil skape like regler for alle, også utenlandske finansforetak. Dette vil premiere de mer seriøse aktørene.

Ulike bransjeaktører har også belyst en del ulemper for dem med forslaget. Som tidligere nevnt er det særlig mangelen på fleksibilitet de er kritiske til. En del forbrukslånsbanker henviser til at ved å kun tilby fem års avtaler, vil en del husholdninger som ønsker å rydde opp i flere dyre lån slite med å håndtere månedlige avdrag over så kort periode. Forskriften har forøvrig åpnet for unntak ved refinansiering i forskriftsforslaget i §6.

 

Felles dugnad

En rapport utarbeidet av Finanstilsynet viser til at bankene selv ønsker strengere krav til avvikene, og at det heller burde vurderes opp imot hvilket behov den ulike kunde har. En øvre grense for avvik, på lik linje med boliglån, vil gjøre konkurransesituasjonen likt mellom foretakene. Ifølge Finanstilsynets rapport etterspør også en del foretak fastsettelse av forskriftene, slik at det er enklere å sanksjonere regelbrytere. Dette kan være et tegn på at det nødvendigvis ikke bare er spillereglene det er et problem med, men at de ulike bankene håndhever reglene annerledes.

 Av andre ulemper vil vi trekke frem at foretakene vil måtte få på plass systemer som sikrer at man etterlever kravene i forskriften. Dette vil bl.a. kunne innebære kostnader til opplæring, IT-utvikling, oppfølging av låneagenter, rapportering og kontrollaktiviteter.

 Forbrukslånsegmentet har de siste årene hatt svært høy vekst og god lønnsomhet, som nå kan settes under press av dette forskriftsforslaget. Det er derfor viktig at bankene legger opp en strategi for å rette seg etter de nye forskriftene, og samtidig legger opp en strategi for å opprettholde en sunn, og bærekraftig vekst de neste årene. PwC kombinerer bransjekunnskap og fagkunnskap innen strategi, IT-utvikling og regulatorisk forståelse slik at aktørene kan respondere effektivt. Dersom du har spørsmål til den nye forskriften og hvordan den påvirker deg er du velkommen til å ta kontakt med oss.

 

 

Interesseområder: Risikostyring, compliance, Bank og finans

Dele artikkelen:

Magnus Robberstad

Magnus Robberstad
Jeg heter Magnus Robberstad, og jobber som konsulent i PwC Bergen. Jeg jobber hovedsaklig med risikostyring og compliance i bank for ulike kunder i Norge. Jeg har særlig kompetanse innen ICAAP, virksomhetsstyring, risikomodellering og regulatoriske krav som f.eks. Kapitaldekning og LCR. Siden finanskrisen har omfanget av regulatoriske krav økt dramatisk, og det er blitt stadig vanskeligere å beholde oversikten over det regulatoriske landskapet. Målet mitt for denne bloggen er å gi oppdatering på regulatoriske endringer og hva de betyr for din virksomhet.
magnus.robberstad@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen