‹ Tilbake til artikler
En pizza som ble kjøpt 22. mai 2010 kan betegnes som en merkedag i historien. Det vil si, det var ikke pizzaen som var spesiell, men at den digitale valutaen Bitcoin ble brukt som betalingsmiddel. Hendelsen burde fått finansbransjen til å skjelve allerede da. For kjøpet ble gjort uten at noen bank eller avregningssentral var involvert i transaksjonen.
I 2009 ble artikkelen “Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System” publisert av en forfatter under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Artikkelen beskrev en teknologi kalt blockchain som kan gjennomføre sikre transaksjoner gjennom åpen distribuert bokføring, uten behov for mellomledd. Innholdet i denne artikkelen kan ha så stor påvirkning på verdensøkonomien at for første gang er en anonym person nominert til Nobelprisen i økonomi.
I dag gjennomføres det mer enn 200.000 Bitcoin transaksjoner daglig, til en snittverdi av like under 1.000 USD per transaksjon. Der hvor global valutatransaksjon tradisjonelt vil ta flere dager, kan Bitcoin gjøre det samme i løpet av minutter. Alt dette uten at etablerte aktører i finansbransjen er involvert overhodet. Bitcoin er beviset på at blockchain fungerer.
En sikker og robust teknologi for bokføring av transaksjoner, uten mellomledd
I blockchain blir en transaksjon først kryptert, og andre medlemmer av nettverket vil verifisere at transaksjonen er ekte og ikke endret i ettertid. Transaksjonen blir så lagt i en såkalt block - en samling av transaksjoner. Den ferskeste blocken blir lagt fremst i en liste med tidligere blocker og danner en såkalt blockchain. Listen fungerer som en lenke: låst og alltid lik. Hver gang blockchainen blir utvidet med en ny block, blir hele lenken synkront distribuert ut slik at alle transaksjonene er bokført og synlig for alle medlemmer av nettverket.
Blockchain-nettverket er også dynamisk. Eksisterende medlemmer kan forsvinne ut av nettverket uten at data mistes, og nye medlemmer kan slutte seg til nettverket og umiddelbart ha full innsikt i alle bokførte transaksjoner. Skulle du derimot prøve å endre på innholdet i bokføringen holder det ikke bare å knekke krypteringen, den matematiske kodealgoritmen krever at du også endrer alle tidligere blokker med transaksjoner. Og siden blockchain er konsensusdrevet må du gjøre det før resten av nettverket distribuerer den opprinnelige bokførte blockchainen. Dersom majoriteten av nettverkets medlemmer forholder seg til den riktige blockchainen, vil de forkaste den falske. Dersom dine tjenester er avhengig av sikre transaksjoner, informasjonsflyt eller distribusjon, er altså blockchain et alternativ som garanterer synkronitet, etterprøvbarhet og transparens. Alt er automatisk og uten mellomledd.
Valutatransaksjon var bare begynnelsen, fremtidens transaksjoner er dynamiske
Siden 2009 har interessen og innsikten for blockchain eksplodert, og det samme har mulighetene som ligger i teknologien. Siden 2012 har nye blockchain-plattformer dukket opp jevnt og trutt. Her er noen eksempler på blockchain anvendelser vi ser i dag:
- Digital valuta og betaling
Bitcoin var det første digitale valutaen på blockchain-teknologi, men vil ikke være den siste. Citibank tester ut sin egen Citicoin for å se om globale pengetransaksjoner internt i Citi lar seg gjøre raskere og mer effektivt over blockchain. Et annet spennende konsept med Bitcoin-protokollen er at valutaen lar seg programmere: tenk deg penger som du bare kan bruke til enkelte ting, eller innenfor et gitt tidsrom. - Verdipapir og identifikasjon
Blockchain kan vise seg å være en utmerket plattform å tilgjengeliggjøre identifikasjon og dokumentasjon på en sikker men distribuert måte. Wave bruker Blockchain til å skape papirløs internasjonal handel, da all nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig på blockchain. Tilsvarende kan verdipapirhandel skje på en mer effektiv måte. Videre kan det tenkes at identifikasjonsdokumentasjon kan distribueres gjennom blockchain, som også kan forenkle handel. - Dokumentere fysiske transaksjoner
Blockchain kan brukes til mer enn bare å håndtere digital valuta. Fysiske objekter som lar seg unikt identifisere, for eksempel diamanter eller legemidler, kan scannes og oppdateres via blockchain. Man vil da ha en sikker måte å spore varen på. - Smarte kontrakter
Med lanseringen av Ethereum i juli 2015 ble smarte kontrakter for alvor introdusert, hvor innholdet i en transaksjon er et kjørbart program. Tenk deg for eksempel et forsikringsbevis som formidles fra et forsikringsselskap til en kjøper, men oppgjøret i forsikringen utføres automatisk. Smarte kontrakter kombinert med Internet of Things kan realisere scenariet der kjøleskapet kjøper melk fra butikken, uten at mennesker har vært involvert.
Blockchain gir store muligheter, men for hvem?
PwC jobber internasjonalt med å se på mulighetene som den nye teknologien kan gi. For finansbransjen kan vi se for oss at blockchain utspiller seg etter følgende scenarioer:
- Mulighet for effektivisering
Blockchain kan gi endringsvillige etablerte aktører en mulighet til å levere sine tjenester langt raskere til lavere kost, forutsatt at de kan fjerne deler av sikring- og kontrollmekanismene som vil dekkes av blockchain teknologien. - Mulighet for innovasjon
Fleksibiliteten som følger med dynamiske transaksjon kan åpne opp for helt nye tjenester. Å tilby nye tjenester basert på smart valuta eller smarte kontrakter kan gi signifikant gevinst for first-movers, det være etablerte eller nye aktører. - Mulighet for disrupsjon
Blockchain er en ideell infrastruktur for nye aktører å tilby sine tjenester på. Det Uber har gjort med taxi-næringen, eller Airbnb har gjort med hotellnæringen, kan nå nye aktører gjøre mot finansbransjen ved å benytte blockchain til desentrale finanstjenester som crowdsourcing, mikrobetaling eller mikrolån. Globalt investeres det omlag 160 millioner USD på nye aktører innen blockchain.
Det er enkelt å tenke seg at den veletablerte infrastrukturen for banktjenester som eksisterer i Norge i dag, kan fungere som en bremsekloss mot å anvende alternativ infrastrukturteknologi som blockchain. Spørsmål om hvordan regulatoriske føringer påvirker blockchain er også ubesvart. Finanstilsynets Risiko- og sårbarhetsanalyse for 2015 konkluderer med at “... risiko og sikkerhet knyttet til blockchain ikke er tilstrekkelig avklart”.
Noen norske banker er offensive i utforskingen av blockchain, mens andre sitter tilbakeholden på gjerdet og venter på å se hvordan fremtiden utspiller seg.
Det er mange hindre som skal forseres før blockchain blir anvendt i stor skala, men få av dem er teknologiske. Løsninger og plattformer for blockchain er tilgjengelig i dag for dem som ønsker å prøve det ut. Derimot utfordrer blockchain sentraliserte, tillitsbaserte tjenester og virksomheter i så stort omfang at den kulturelle tilpasningen er kanskje den største. Analyseselskapet Forrester estimerer at det vil ta 5-10 år før blockchain gjør seg gjeldende utover Bitcoin, men med så sterke insentiver som teknologien gir, bør kanskje denne spådommen fremskyndes.
Legg igjen en kommentar