Brexit - nå skjer det!

Det er gått mer enn 3,5 år siden britene stemte for å ta Storbritannia ut av EU.
Etter år med usikkerhet, politisk kaos, skifte av statsminister og nyvalg, sikret Boris Johnson seg flertall for å “get brexit done” som var hans slagord i valgkampen. Storbritannia gikk derfor ut av EU ved midnatt den 31. januar 2020.

Storbritannia er ute av EU

Etter at det britiske parlamentet vedtok lovforslaget som formaliserte Storbritannias uttreden av EU og EU-parlamentet godkjente utmeldingsavtalen den 29. januar, ble det endelig klart at Storbritannia kunne forlate EU. Fra og med 1. februar er Storbritannia ikke lenger formelt medlem av EU. 

Selv om Storbritannia formelt sett har forlatt EU vil man ikke umiddelbart merke store endringer verken i EU, Storbritannia eller Norge. Som en del av utmeldingsavtalen er man nemlig enige om en overgangsperiode med varighet ut 2020. I overgangsperioden behandles Storbritannia som om landet fortsatt var medlem i EU. Britene vil forbli i tollunion og fortsatt være en del av EUs indre marked. Storbritannia vil imidlertid ikke ha rett til å delta i noen av EUs besluttende organer. 

Utmeldingsavtalen som nå foreligger regulerer selve skilsmissen, det vil si betalingsforpliktelser, rettigheter for folk og bedrifter, samt forholdet til Nord-Irland. Den inneholder ikke spilleregler mellom etter at skilsmissen er gjennomført, altså etter utløpet av overgangsperioden. 

Utmeldingen 31. januar 2020 satt derfor ikke sluttstrek for forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Den utgjorde startskuddet for neste fase av forhandlingene. 

Brexit og EØS

Samtidig med utmeldingen av EU trer Storbritannia automatisk ut av EØS-avtalen som Norge er part i. Norge signerte 28. januar en avtale med Storbritannia som tilsvarer utmeldingsavtalen Storbritannia har inngått med EU. Avtalen sikrer opparbeidede rettigheter for norske og britiske borgere i overgangsperioden. Det fremtidige handelsforholdet mv. som skal gjelde etter utløpet av overgangsperioden må man bli enige om i løpet av overgangsperioden. 

Etter overgangsperioden vil ikke EØS-avtalen lenger være basis for handel mellom britene og Norge. Det vil derfor ikke lenger være fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer mellom landene dersom man ikke blir enige om en ny bilateral avtale. Med den utstrakte handelen som skjer mellom landene vil ikke en WTO-modell være tilfredsstillende. Det er denne modellen man faller tilbake på dersom det ikke blir enighet om en avtale i løpet av overgangsperioden. 

Som EØS-medlem har ikke norske myndigheter deltatt i forhandlingene om utmeldingsavtalen med EU. De vil heller ikke delta i de kommende forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EU og Storbritannia. Gjennom medlemskapet i EØS utgjør Norge en integrert del av EUs indre marked (med visse unntak) og har derfor en sterk interesse av utfallet av disse forhandlingene. 

Norske myndigheter har jevnlig samtaler med både EU og Storbritannia for å ivareta norske interesser. De har uttalt at Norge skal søke å bli en del av bredere europeiske løsninger når det fremtidige forholdet til Storbritannia skal utvikles. Vi tror derfor at Norge ikke vil forhandle en egen bilateral avtale med Storbritannia, men bli en del av en avtale mellom Storbritannia og EØS.  

Overgangsperioden

EU-regelverket tillater ikke at medlemslandene forhandler frihandelsavtaler uavhengig av EU. Storbritannia kunne derfor ikke starte forhandlinger om frihandelsavtaler før utmeldingen faktisk ble gjennomført. Forhandlingene startet umiddelbart etter 31. januar og skal i prinsippet ferdigstilles innen utløpet av overgangsperioden. 

Utmeldingen av EU er et første trinn i det som vil bli en langvarig dynamisk prosess i britenes forhold til både EU og andre handelspartnere. Britene må belage seg på en periode med stadige endringer som vil stille store krav til deres fleksibilitet og tilpasningsdyktighet. 

Storbritannia må få på plass nye, gjensidige overenskomster med sin største handelspartnere innen alt fra fiskeri, landbruk og toll til tjenester, reguleringer, godkjennelser, standarder og patenter. I tillegg skal det avtales nye vilkår for forskning og vitenskap, undervisning, forsvars- og sikkerhetssamarbeid, lov og orden, samferdsel og miljø, og ca. 400 andre spesifiserte forhold som dagens EU-medlemskap regulerer. 

Blant næringene som påvirkes og som må tilpasse seg nye spilleregler nevner vi kort finansnæringen og fiskerinæringen. 

Over 75 prosent av de øvrige EU-landenes kapitalmarkedsforretninger går via London. Gjennom EØS-avtalen kan norske finansforetak fritt etablere seg, drive virksomhet og tilby sine tjenester i Storbritannia. Felles EU/EØS-regler gjør dette mulig gjennom én enkel autorisasjon fra foretakenes nasjonale reguleringsmyndighet (“single passport”). Dersom single passport regimet bortfaller er det usikkert hvilken betydning dette vil få for det britiske finansmarkedet. 

Innenfor fiskerinæringen vil de mest sentrale utfordringene være å etablere en ny fordeling av fiskekvotene mellom EU, Norge og Storbritannia. Adgangen til å fiske i hverandres soner for fellesbestander må reguleres og det må etableres en ny løsning for bytte av torsk i nord som er hjemlet i fiskeriavtalen med EU.

Ikke nok med at britene må fremforhandle handelsavtaler og andre avtaler med sine samarbeidspartnere. De må også vedta lover og regler som skal erstatte eksisterende EU-regelverk. Dette gjelder blant annet ny immigrasjonslovgning som skal erstatte prinsippet om fri flyt av mennesker innenfor EU/EØS, nye lover for landbruk, miljø og handel som alle i stor grad er bygd på eller støttet av EU-lovgivningen. 

Fortsatt risiko for hard Brexit? 

Vi tror det er usannsynlig at man klarer å bli enige om en fullstendig frihandelsavtale med EU i løpet av 11 måneder. Normalt tar det flere år å fremforhandle omfattende frihandelsavtaler. Det er derfor stor risiko for at det ikke ligger en ferdigforhandlet sluttavtale på bordet innen utløpet av 2020. Riktignok har britene en mulighet til å forlenge overgangsperioden med 1 eller 2 år. Dette må gjøres innen 1. juli i år, og den standhaftige Boris Johnson har uttalt at de ikke vil be om noen forlengelse. For sikkerhets skyld fikk han underhuset med på en tilleggsklausul i utmeldingsavtalen som sier at en utsettelse vil være et brudd på britisk lov. 

Å bryte med EU uten noen avtale er det samme som en hard brexit. Man befinner seg da raskt i en “no deal” lignende situasjon hvor man faller tilbake på WTO-reglene som grunnlaget for handel. Disse reglene er ikke egnet for det utstrakte handelssamarbeidet som eksisterer mellom Storbritannia og EU/EØS. Dette har også begge kamre i Storbritannias lovgivende forsamling sagt er lovstridig. Britene har derfor satt seg selv i en situasjon hvor de er under et ekstremt tids- og arbeidspress for å ferdigstille sluttavtalen med EU, inngå bilaterale frihandelsavtaler og vedta intern lovgivning. 

Vi tror derfor det fortsatt er sannsynlig at man ved overgangsperiodens slutt står overfor utfordringer som ikke er løst i en endelig sluttavtale. Hvilke områder og næringer som blir rammet og hvilke konsekvenser det vil ha for norske bedrifters samspill med britene er uvisst. Det blir spennende å følge utviklingen i forhandlingene og vi kommer til å holde dere oppdatert på utviklingen gjennom nye blogginnlegg. 

Dersom du har spørsmål om Brexit kan du kontakte PwC sitt Brexit-team som bistår klienter med Brexit-relaterte problemstillinger innen en rekke fagområder.