‹ Tilbake til artikler
Gratulerer årets Gaseller i Telemark og Vestfold!
Crowdfunding er et virksomhetsområde i vekst. Konseptet gir oppstartsbedrifter og gründere med gode ideer tilgang til kapital, og småsparere, privatpersoner og mindre bedrifter mulighet til å delta i prosjekter som ellers kanskje bare tilbys større, profesjonelle investorer. Crowdfunding kan dermed bidra til økt innovasjon, sysselsetting og tilgang til gode investeringer for “alle”, og kan derfor være en glimrende idé fra et samfunnsmessig ståsted.
Digitalisering og sosiale medier gir nye muligheter
Med de muligheter som i dag finnes til å “spre budskapet” om en god idè som trenger finansiering, hvilke resultater som er oppnådd av selskapet som har mottatt finansiering og lignende, har crowdfunding et voldsomt potensiale for vekst og har også hatt det i de senere årene.
Bruk av digitalisering i eksempelvis utarbeiding av dokumenter for registrering av nye selskaper, kommunikasjon med aksjonærer, emisjoner og lignende gjør også at selv små investeringer kan generere gode resultater for såvel investor som selskap, fordi transaksjonskostnadene faller.
Regelverk vs innovasjon?
Det er store utviklingsforskjeller mellom de europeiske landene, og markedet i Norge er ikke spesielt godt utviklet i forhold til andre. En av årsakene kan være at crowdfunding som konsept risikerer å “stange hodet” i det omfattende og kompliserte finansregulatoriske regelverket som i dag er på plass, og som er dårlig tilpasset innovativ småskala-virksomhet.
Finans Norge skrev nylig i et brev til Finansdepartementet, at bransjen etterspør klarere regler rundt crowdfunding (brevet kan leses HER).
I dette innlegget vil vi se på hvilke utfordringer og mulige løsninger som finnes for crowdfunding-tilbyder (heretter “tilbyder”), basert på ulike omfang av tjenestetilbud fra tilbyder. Vi vil også kommentere kort den regulatoriske tilstanden i EU i dag.
Spørsmålet er i første rekke i hvilken grad tilbyders virksomhet vil medføre krav om konsesjon etter verdipapirhandelloven.
Vi vil fokusere på crowdfunding hvor investorene bidrar med egenkapital i form av kjøp av aksjer. De andre former for crowdfunding, herunder basert på lån, donasjon og belønning vil derfor ikke bli omtalt.
Regelverket i verdipapirhandelloven (vphl)
Vphl regulerer foretak som yter investeringstjenester, jf. § 2-1. Det er nødvendig med konsesjon fra Finanstilsynet etter § 9-1 for å kunne yte investeringstjenester.
Konsesjon som verdipapirforetak medfører en rekke omfattende krav til virksomheten, herunder til organisering, internkontroll/compliance, kapitalkrav og annet - og dette vanskeliggjør derfor oppstart av en crowdfundingtjeneste som frittstående konsept betydelig.
De mest aktuelle investeringstjenestene i relasjon til crowdfunding er såkalt “ordreformidling”og tilrettelegging (tjeneste nr 6). Etter omstendighetene vil også tjenestene ordreutførelse (tjeneste nr 2) og investeringsrådgivning (tjeneste nr 5) være aktuelle.
Tilbyder bistår med møtested og kommunikasjon mellom investorer og gründere
Dersom tilbyder kun skal tilby et møtested for investorer og grundere er det ingen særskilte regelverk som kommer til anvendelse og slik virksomhet er ikke konsesjonsbelagt i utgangspunktet.
Tilbyder bistår med kapitalinnhenting (crowdfunding)
En viss fasilitering av kapitalinnhenting (“crowdfunding”) vil etter vår oppfatning også være mulig uten konsesjon, men da uten direkte inntjening til tilbyder og med forholdsvis begrenset innhold i tjenestene som tilbys, for å unngå at vphl. § 9-1 første ledd om ytelse av investeringstjenester på “forretningsmesig basis” kommer til anvendelse. I denne sammenheng vil det ha betydning om tilbyder mottar noen betaling/godtgjørelse i forbindelse med øvrige tjenester.
Dersom tilbyder ordner alt mellom investor og gründer fra tilbud og frem til aksjetegning og betaling må det som utgangspunkt antas at dette vil anses som ordreformidling og/eller tilrettelegging, og således kreve konsesjon. Spørsmålet er om det er mulig å strukturere tilbyders rolle slik at den likevel ikke omfattes av vphl.
Som tilpasning for å unngå at tilbyder driver konsesjonspliktig virksomhet kan eksempelvis slike tiltak og argumenter være aktuelle:
- Tilbyder bidrar kun med fasilitering av “møteplass” for at gründer får formidlet en mulighet for investering til investor, slik at tjenesten ikke utgjør ordreformidling eller tilrettelegging, herunder også at tilbyder ikke har noen rolle i pengetransaksjonen fra investor.
- Såfremt tilbyder ikke mottar betaling som direkte relaterer seg til kjøp av aksjer kan det argumenteres med at denne siden av tilbyders virksomhet er underordnet i forhold til den resterende virksomheten. Tilbyders bidrag til kapitalinnhenting skjer da ikke på “forretningsmessig basis”.
Finanstilsynet har enda ikke gitt offentlige vurderinger knyttet til crowdfunding som vi er kjent med, men tilsynet har i enkelte brev gitt uttrykk for en holdning om at slik virksomhet som utgangspunkt omfattes av krav til konsesjon etter vphl.
Etter vår oppfatning er det nok likevel visse muligheter for å tilby tjenester for crowdfunding uten konsesjon såfremt man ikke formidler ordre, tar betaling knyttet til kapitalinnhenting og ikke har noen rolle i transaksjonen rent praktisk. Løsningen vil likevel være beheftet med en viss usikkerhet knyttet til det regulatoriske.
Vi mener at for å kunne etablere en god, varig og lønnsom crowdfundingtjeneste, vil det være fornuftig å anse virksomheten som konsesjonspliktig etter verdipapirhandelloven.
Konsesjon
Dersom konsesjon etter vphl. er nødvendig, må tilbyder vurdere å søke egen konsesjon eller inngå et samarbeid som gir tilgang til konsesjon. Reguleringen av verdipapirforetak er forholdsvis omfattende, og egen konsesjon vil gi tilbyder krav til startkapital, løpende krav til egenkapital og en rekke andre og forholdsvis omfattende regulatoriske krav. På den annen side gir konsesjon mulighet for grenseoverskridende virksomhet til EU / EØS-land, med kun enkle grep.
Et alternativ til egen konsesjon vil være å inngå avtale om virksomhet som “tilknyttet agent” etter vphl. § 10-16. Dette vil gi langt mindre krevende og omfattende forpliktelser. En ulempe er at selskapet ikke selv styrer virksomheten fullt ut, ettersom foretaket som har konsesjonen er fullt ut ansvarlig for agentens virksomhet og dermed også må kontrollere virksomheten.
Behov for ny regulering av crowdfunding?
EU-direktivet MiFID åpner for å oppstille unntak i lov fra direktivets krav om konsesjon for visse typer virksomhet, jf. MiFID artikkel 3 - og dette er fulgt opp i verdipapirhandelloven § 9-1, tredje ledd.
I EU-kommisjonens skriv “Crowdfunding in the EU Capital Markets Union” av 3. Mai 2016 (kan leses HER), er den regulatoriske situasjonen i de ulike EU-landene gjennomgått.
Det er for øyeblikket relativt store forskjeller internt i EU på dette området. En rekke EU-land har innført regelverk tilpasset crowdfunding tilknyttet investering i finansielle instrumenter. I hovedsak følger disse tre ulike modeller.
- Crowdfunding ansees som en investeringstjeneste og derfor omfattet av MiFID (i Norge verdipapirhandelloven, som medfører konsesjonskrav).
- Eget nasjonalt regelverk tilpasset crowdfunding på bakgrunn av unntaket i MiFID art 3.
- Eget nasjonalt regelverk tilpasset crowdfunding på bakgrunn av at aktiviteten ikke ansees som en investeringstjeneste (“investment services and activities”) etter definisjonene i MiFID.
Også mellom de særskilte regelverkene er det tildels store forskjeller, knyttet både til kapitalkrav, hvilke tjenester som må eller kan ytes i sammenheng med crowdfunding, investorbeskyttelse (hensiktsmessighets- og egnethetstest, informasjonskrav mv) og beløpsgrenser for investeringer.
Finans Norge tar i ovennevnte brev til orde for å gi særskilte regler tilpasset crowdfunding. I brevet fra Finans Norge fremmes også forslag til tema for hvilken måte crowdfunding best kan reguleres på i Norge.
Etter vår oppfatning er det gode grunner for å benytte adgangen i MiFID til særskilt regulering av crowdfunding. Herunder vil vi spesielt nevne at regelverket for verdipapirforetak ikke egner seg for regulering av investeringer i den skala crowdfunding sikter på fra hver enkelt investor. Videre er det en risiko for at bransjen tilpasser seg dette ved å tilby produkter og tjenester som faller utenfor regelverket, men som gir investorene er dårligere resultat.
Forslagene fra Finans Norge sammen med bruk av erfaringer fra EU/EØS land, burde gi et godt utgangspunkt for å vurdere et hensiktsmessig særskilt tilpasset regelverk for crowdfunding også i Norge.
Gasellebloggen 2016 er navnet på en serie blogginnlegg fra PwC i perioden oktober-desember, som retter seg særlig mot små og mellomstore bedrifter. Disse innleggene vil bli publisert på våre eksisterende blogger, Digital tranformasjonsbloggen, Granskingsbloggen, @stake-bloggen, Finansbloggen, Skattebloggen, og samles på pwc.no/gaselle. Gasellebloggen 2016 er en del av vårt samarbeid med Dagens Næringslivs Gasellekonferanser.
Legg igjen en kommentar