Egen pensjonskonto: Startskuddet for økt konkurranse innenfor pensjonsforvaltning?

Fredag den 6. november ble det besluttet at lovendringene som innfører egen pensjonskonto skal tre i kraft 1. januar 2021. Samme dag besluttet man også utfyllende forskrifter og overgangsregler i forbindelse med den kommende lovendringen. Kort oppsummert innebærer endringene for egen pensjonskonto at pensjonsforvalterne får 1) større kundebase og 2) at det enklere å være en reell konkurrent på markedet. Dette kan bety at langt flere selskaper enn de nåværende foretakene som tilbyr pensjonsforvaltning, kan bli en del av dette markedet.

Endringene egen pensjonskonto medfører i et nøtteskall 

Reglene om egen pensjonskonto fra 1. januar 2021 går ut på at alle arbeidstakere i bedrifter med innskuddspensjonsordning*, skal få sin totale pensjonsopptjening fra nåværende og tidligere arbeidsforhold samlet på én og samme pensjonskonto. Denne pensjonskontoen skal følge arbeidstakeren hele arbeidslivet. Endringen fraviker fra nåværende ordning for pensjonsforvaltning, som innebærer at arbeidstaker får ny pensjonskonto hver gang man får ny arbeidsgiver, mens oppsparte pensjonsmidler fra tidligere arbeidsforhold omgjøres til pensjonskapitalbevis. Dette gir en uoversiktlig, kostbar og lite hensiktsmessig forvaltning av den enkelte arbeidstakers pensjon. 

Pensjonskapitalen skal i utgangspunktet samles og forvaltes på arbeidsgiverens pensjonsordning, og dermed også hos arbeidsgiverens valgte pensjonsleverandør. Ved de kommende reglene vil imidlertid den enkelte arbeidstaker ha frihet til å velge sin egen pensjonsleverandør (selvvalgt leverandør). Arbeidstakeren kan altså frigjøre seg fra valget til arbeidsgiver. 

Det at den enkelte arbeidstaker står fritt til å velge sin egen pensjonsleverandør innebærer to viktige kommersielle endringer for nåværende og potensielle pensjonsforvaltere. 

Kundemassen øker med 1,5 millioner individer 

For det første endres kundemassen som produktet kan markedsføres til for pensjonsforvalternes del - fra å kun omfatte arbeidsgivere, til å også omfatte arbeidstakerne. I den første samlingen av pensjonskapitalbevis etter ikraftsettingen er det etter regjeringens tall rundt 1,5 millioner arbeidstakere som får sine pensjonskapitalbevis flyttet og samlet på egne pensjonskontoer. For pensjonsforvaltere innebærer dette at markedet vil få 1,5 millioner nye potensielle kunder man kan "vinne over" til sin portefølje. At “kjøperne” samtidig endres fra å kun være juridiske personer, til å også omfatte fysiske personer, gjør at pensjonsforetakene må komme med nye strategier for å nå ut til disse. 

Det er videre ingen særskilte krav til honorarstørrelsen for forvaltning av en pensjonskonto. Arbeidstakeren vil likevel kun få dekket det honoraret arbeidsgiveren har hos sin valgte pensjonsleverandør vederlagsfritt gjennom sitt arbeidsforhold. Om man krever et høyere honorar enn dette som selvvalgt leverandør, må arbeidstakeren dekke det overskytende beløpet selv. Om man likevel klarer tilby en pensjonsordning som er egnet til å trekke til seg enkeltpersoner, kan den nye ordningen potensielt bli en lukrativ forretning. 

Praktisk endring for konsesjonskrav

Den andre praktiske endringen egen pensjonskonto innebærer er at den endrer hvilke konsesjoner et foretak i praksis må ha for å være en reell konkurrent på pensjonsmarkedet. Før endringen, da det kun var arbeidsgivere som utgjorde pensjonsforetakenes kundemasse, var det praktisk å kunne tilby samtlige lovpålagte forsikringer og pensjoner en arbeidsgiver må ha for sine arbeidstakere. Foruten pensjonsforvaltning, som krever konsesjon som pensjonsforetak, måtte foretakene derfor også reelt sett kunne tilby blant annet yrkesskadeforsikring og uførepensjonsforsikring. Disse forsikringene krever at man har konsesjon som livsforsikringsforetak. Ved innføringen av egen pensjonskonto vil ikke foretakene som ønsker å tilby pensjonsforvaltning som selvvalgt leverandør behøve å tilby disse forsikringene, da det kun er forvaltningen av alderspensjon den enkelte arbeidstaker kan velge på egenhånd. Et foretak kan dermed bli en reell konkurrent på pensjonsmarkedet ved å kun ha konsesjon som pensjonsforetak; som samtidig er en langt mindre krevende konsesjon enn for livsforsikring.

Konsesjon som pensjonsforetak 

Vilkårene for konsesjon som pensjonsforetak (nærmere bestemt innskuddspensjonsforetak) følger av finansforetaksloven og tilhørende forskrifter. Kravene som følger er omfatter blant annet at virksomheten må:

• Være organisert som et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
• Ha en startkapital som svarer til minst 10 ganger grunnbeløpet (altså rundt NOK 1 million),
• Ha en ansvarlig kapital som utgjør minst to prosent av foretakets samlede forvaltningskapital,
• Oppfylle en rekke krav til uavhengige kontrollfunksjoner, 
• Være med på pensjonsforetakenes "informasjons-HUBen", en ny database der pensjonsleverandørene effektivt kan utveksle personopplysninger om den enkelte arbeidstakeren,
• Forplikte seg til en utstrakt informasjonsplikt overfor individene man forvalter pensjonen til, og
• For øvrig fylle kravene som følger av finansforetaksloven § 3-1.
  
  

Endringene ved egen pensjonskonto gir økt frihet til arbeidstakeren, samtidig som kravene for å være en reell konkurrent på markedet blir færre. Det blir spennende å se om endringene vil føre til flere konkurrenter på et ellers nokså lukket marked. 

Ønsker ditt foretak å være med når reglene for egen pensjonskonto trer i kraft? 

Advokatfirmaet PwC har utstrakt erfaring og kompetanse innenfor finans, herunder registrering og løpende rådgivning for finansforetak. Ta gjerne en uforpliktende samtale med en av våre advokater dersom ditt foretak ønsker å vurdere mulighetene for å bli et pensjonsforetak.