Farvel NIBOR - velkommen reformert NOWA!

Skrevet av Kristine Haugen & Didrik Thrane-Nielsen

Vi har hørt om IBOR-reformen en stund, men påvirker det egentlig din virksomhet? Har dere kontrakter som er knyttet opp mot en referanserente, f.eks. NIBOR, LIBOR eller EURIBOR, er svaret ja. Dere vil bli påvirket av reformen i større eller mindre grad, blant annet gjennom behov for reforhandling av avtaler, regnskapsmessige effekter og systemutfordringer. Under har vi kort oppsummert hvilke utfordringer man kan møte gjennom IBOR-reformen, nå og i de neste årene, og hva som skjer i Norge. 

Kort om bakgrunn
Referanserente er viktig for effektive finansmarkeder og benyttes for prisingen i en rekke finansielle kontrakter. I forbindelse med finanskrisen i 2008 var det lav likviditet i interbankmarkedet, og det ble oppdaget at flere banker hadde manipulert den britisk fastsatte referanserenten, LIBOR, gjennom sine daglige innrapporteringer. Resultatet ble at både relevansen av og tilliten til LIBOR som referanserente ble betydelig redusert. På bakgrunn av den svekkede tilliten tok G20-landene initiativ til å endre referanserentene (IBOR-baserte renter). Arbeidet innebærer en reform av IBOR-rentene. 

Internasjonalt har flere land kommet fram til alternative referanserenter. Løsningen i USA er SOFR (Secured Overnight Financing Rate), som har blitt publisert siden april 2018, og Storbritannia har valgt SONIA (Reformed Sterling Overnight Index Average) som er publisert like lenge. Euroområdet begynte å publisere €STER (Euro short-term rate) 2. oktober 2019, som deres alternativ til EURIBOR-renten. Felles for de nye rentene er at de er overnattenrenter. SONIA og €STER er også usikrede renter. 

Alternativ referanserente i Norge
Arbeidet med å finne en alternativ referanserente i Norge er ledet av Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner, opprettet av Norges Bank. Det er ikke avgjort at NIBOR skal fjernes fra 2021, men vi forventer at likviditeten i denne renten vil falle og at de fleste vil gå over til en ny referanserente. Om NIBOR overlever vil avhenge av om panelbankene ønsker å fortsette å bidra, om det er etterspørsel etter NIBOR og om kvaliteten viser seg å være god nok. 

Den 20. september 2019 kom anbefalingen til ny norsk referanserente; reformert NOWA. NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average) eksisterer i dag og den oppfyller kravene arbeidsgruppen har satt til en ny referanserente. Den er basert på faktiske transaksjoner og vil ha en transparent og forståelig beregningsmetode. I tillegg er den svært sensitiv for endringer i styringsrenten. Den følger også den internasjonale trenden og er en usikret overnattenrente. Den største forskjellen mellom reformert NOWA og NIBOR, er at NIBOR er en fremoverskuende terminrente mens reformert NOWA vil være en tilbakeskuende overnattenrente. 

NOWA beregnes idag som et veid gjennomsnitt av renten på usikrede overnattenlån mellom banker i norske kroner. Utlån over 25 millioner kroner rapporteres inn av panelbankene. Det er i dag 11 panelbanker i Norge. NOWA beregnes basert på faktiske transaksjoner dersom samlet transaksjonsvolum er over 250 millioner og minst tre banker har rapportert inn data. 

Hver bank har en kvote for innskudd i Norges Bank som brukes til overskuddslikviditet som forrentes med styringsrenten. Dersom de ønsker et større innskudd enn kvoten får de styringsrenten minus 100 basispunkter (reserverenten). Dersom innskuddskontoen i Norges Bank viser negativ saldo så belastes det en rente lik styringsrenten pluss 100 basispunkter (døgnlånsrenten). Denne prisingen danner grunnlaget for en alternativ løsning gjennom et interbankmarked, det vil si mellom bankene, for låneforhold over natten i Norge. Renten i interbankmarkedet vil typisk ligge under styringsrenten, men være høyere enn den renten Norges Bank tilbyr for lån som overstiger kvoten (styringsrenten minus 100 basispunkter). 

Problemet med NOWA som en referanserente i dag, er at den gjør store hopp de dagene det er få transaksjoner, normalt rundt kvartalsslutt. Dette skyldes at bankene har lav utlånsvilje disse dagene grunnet regulatoriske kapitalkrav. NOWA for denne korte perioden beregnes basert på bankenes estimat av hva de hypotetisk ville lånt ut til, og denne renten blir på grunn av lav utlånsvilje høy. Arbeidsgruppen foreslår derfor å reformere NOWA og “glatte ut” disse hoppene. Hvordan man skal reformere renten er ikke klart, men arbeidsgruppen henviser til €STER og SONIA hvor det er innført ulike regler for perioder med lavt volum av transaksjoner. €STER blir beregnet som et volumvektet gjennomsnitt av dagens og gårsdagens transaksjoner, dersom gitte krav til beregning ikke er tilfredsstilt. SONIA beregnes ved å legge til gjennomsnittlig påslag over styringsrenten de siste fem publiseringsdagene, ekskludert dagene med høyest og lavest påslag. Benyttes en tilsvarende beregningsmetode for NOWA, må det defineres en terskel for hva som er “lavt volum”. 

Veien videre
Hvordan dagens NOWA blir reformert er ikke klart, men Norges Bank har utarbeidet et forslag i et høringsbrev av 15. oktober 2019. NOWA foreslås basert på transaksjoner mellom alle banker som har konto i Norges Bank og en eksisterende rapportering av pengemarkedsdata til Norges Bank. Terskelen for hvilken dager som skal få en alternativ beregningsmetode blir endret til å består av tre krav; samlet transaksjonsvolum på over 1 milliard, minimum tre banker på utlånssiden og minimum tre banker på innlånssiden. Dersom ett av disse kravene ikke er møtt utløses en alternativ beregningsmetode. Denne metoden er foreslått som volumvektet gjennomsnitt av transaksjoner på både transaksjonsdagen og dagen før. I tillegg skal det justeres for eventuelle endringer i styringsrenten den siste dagen. Både kriteriene og beregningsmetoden kan bli endret i endelig Reformert NOWA. Norges Bank overtar administrasjonen av NOWA fra 1. januar 2020. Det forventes at en reformert NOWA er operativ fra samme tidspunkt. 

Veldig mange land vil de neste årene gjennomgå en rentereform. Dette kan få stor betydning på mange måter, f.eks. behov for reforhandling av avtaler, regnskapsmessige effekter og utfordringer i tilknytning til  IT-systemer. 

Reforhandling av avtaler
Svært mange avtaler er i dag knyttet til en IBOR-rente, og mange av disse rentene vil bli borte de neste årene. Eksempler på avtaler som kan være knyttet til IBOR-renter er konserninterne og eksterne låneavtaler, obligasjoner, rentebytteavtaler og leieavtaler. Også enkelte interne modeller kan bruke IBOR-renter, f.eks. verdsettelsesmodeller. Det er viktig å få oversikt over alle avtaler og modeller som er knyttet til en referanserente. 

Noen avtaler beskriver hvilke renter som skal benyttes dersom nåværende referanserente ikke lenger blir publisert. Mange mangler slike bestemmelser og de som har bestemmelser har ofte bestemmelser som er utformet for å dekke situasjoner med midlertidig bortfall av nåværende referanserente. I så fall må avtalene reforhandles, og det blir nødvendig å gå i dialog med motparten for å avtale en alternativ (referanse)rente.

Resultatet av reforhandlingen kan være at man går fra en 3 måneders NIBOR til en reformert NOWA. Det vil da ofte være behov for å reforhandle rentemarginen for å oppnå samme rentenivå som tidligere. 3 måneders NIBOR vil være høyere enn en reformert NOWA, og derfor må også overgangen til ny rente reguleres.

Regnskapsmessige effekter, IFRS
Standardsetteren for IFRS, IASB, har startet arbeidet med de regnskapsmessige konsekvensene av IBOR-reformen. Arbeidet til IASB er delt i to faser - problemstillinger som oppstår før implementeringen og problemstillinger som oppstår under implementeringen. 

Første fase ble fullført i september 2019. Sentralt i denne fasen var problemstillingene som knytter seg til sikringsbokføring under IFRS 9 Financial Instruments og IAS 39 Financial Instruments: Recognition and Measurement. Særlig var det et behov for å adressere standardenes krav om en svært sannsynlig (“highly probable”) forventet transaksjon. IBOR-reformen skaper en klar usikkerhet til blant annet kontraktsfestede kontantstrømmer i sikringsobjekter og/eller sikringsinstrumenter der disse bygger på referanserenter, en usikkerheten som kunne oppfattes å være i konflikt med standardens strenge sannsynlighetskrav.  

Standardene gir nå en lemping, og angir at man i den regnskapsmessige vurderingen av svært sannsynlige fremtidige kontantstrømmer skal anta at renten ikke blir endret som følge av referanserente-reformen. Dette betyr at man skal fortsette sikringsbokføringen som før, og det kreves ingen endringer i sikringsdokumentasjonen. Dette gjelder uavhengig av om man følger reglene for sikringsbokføring i IFRS 9 eller IAS 39. 

I tillegg har man fått flere nye notekrav som følge av usikkerheten fra referanserente-reformen (IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures). Nye notekrav gjelder kun om man har sikringsbokføring som inkluderer en referanserente som vil endres som følge av IBOR-reformen. I så fall skal man oppgi hvilke referanserenter man er eksponert for, f.eks. LIBOR. Total risikoeksponering som vil bli direkte påvirket av referanserente-reformen skal oppgis. Dette gjelder også eksponering som i dag ikke er sikret. Selskapets prosess mot overgangen til alternativ rente skal beskrives, inklusive viktige antagelser og vurderinger. I tillegg skal nominelt beløp av sikringsinstrumentet i de relevante sikringsrelasjonene oppgis. 

Endringen gjelder fra 1. januar 2020, men kan benyttes fra et tidligere tidspunkt. Som EØS-stat må Norge imidlertid avvente bruk frem til også EU godkjenner endringen, hvilket ikke har skjedd pr dato for denne informasjonen. Vi forventer at EU vil godkjenne endringen før 1. januar 2020 og anbefaler at selskaper som har etablerte sikringsforhold med en referanserente som sikret risiko fortsetter som før og antar at de vil kunne benytte endringen.Frem til godkjenning innenfor EU anbefaler vi at foretakene oppgir når de forventer å ta i bruk endringen.

IASB har nå gått inn i fase 2 av arbeidet med IBOR-reformen. Dette inkluderer flere temaer innen klassifisering og måling, sikringsbokføring og andre IFRS standarder, samt noter. F.eks. skal de vurdere når en endring i referanserente skal anses som en “modifikasjon” av lånet, og dersom lånet ikke blir fraregnet, fører modifikasjonen til en resultatføringen av endringen. Et høringsutkast på fase 2 er først ventet i 2020. 

Utfordringer i tilknytning til IT-systemer
Skal man klare å forutsi hvilke utfordringer som kan oppstå i tilknytning til egne IT-systemer, må man først få en oversikt over alle kontrakter med referanser til IBOR-renter. Deretter må man få en oversikt over hvordan disse behandles i IT-systemene. Dersom IT-systemet ditt henter inn en IBOR-rente automatisk, må man forsikre seg om at den kan hente inn en alternativ referanserente når IBOR erstattes. Ta kontakt med systemleverandøren din, og hør hvordan de løser IBOR-reformen. 

Et av de største og mest omtalte problemene i tilknytning til IT-systemer gjelder overgangen fra en 3-måneders rente til en overnattenrente for et lån. Med for eksempel NIBOR låses renten på et tidlig tidspunkt og det er enkelt å beregne hvor mye som  påløper i renter. Dersom man skal bruke en overnattenrente, vil renten justeres hver dag, og med mindre man har en løpende og daglig oppfølging av rentekostnaden, vil denne først være kjent ved forfall. Dette fører også til utfordringer knyttet til selve betalingen, da den må legges inn et par bankdager før selve overføringen blir gjort. Dette er et element som bør tas hensyn til i reforhandlingen av avtaler. I tillegg kan det gi utfordringer i likviditetsstyringen. 

Endringer i referanserenten gir noen utfordringer, og enkelte forhold henger fortsatt i luften. La ikke det holde noen igjen fra å starte opp arbeidet som vil følge med en endring, men kartlegging mulige effekter for eget foretak så raskt som mulig. PwC følger situasjonen nøye og vil selvsagt gi løpende informasjon så fort det kommer endringer. 

Dersom du har spørsmål eller utfordringer, må du gjerne ta kontakt med oss: 

Didrik Thrane-Nielsen, partner (952 60 437)
Martin Spillum, direktør (982 47 024)

Videre lesning; 
PwC - LIBOR and reference rate reform page

Kilder: 
Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner: “Rapport med anbefaling av alternativ referanserente i norske kroner” 20.09.2019. 

Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner: “Konsultasjonsrapport” Oktober 2018. 

IASB: “Interest Rate Benchmark Reform, Amendments to IFRS 9, IAS 39 and IFRS 7” September 2019 

Norges Bank. “Høringsbrev: Prinsipper for beregning og publisering av Nowa”
15. oktober 2019.