<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Finans som drivkraft for den grønne omstillingen

Tjern i en skog sett ovenfra ‹ Tilbake til artikler

Klimaendringene setter virkelig agendaen for den omstillingen næringslivet står overfor de neste tiårene. For økende ressursbruk, og verdiskaping som går på bekostning av klima og miljø er ikke bærekraftig, og ambisiøse klimamål skal nås. Vi trenger en bedre modell for økonomisk vekst som er både lønnsom, ressurseffektiv og mer omfordelende.

Med stadig større kunnskap om klimaendringene er det ikke lenger fokus på hvorfor bærekraft i finans er viktig, men hvordan finanssektoren kan fungere som en katalysator for bærekraftig utvikling. Derfor har det også skjedd mer innen bærekraftig finans de siste tre årene enn de siste tretti,og utviklingen ser bare ut til å akselerere.

Nye krav til bærekraftig finans

EU har med sin Green Deal satt meget ambisiøse mål for overgangen til lavutslippssamfunnet og et klimanøytralt Europa i 2050. Omstillingen krever total omlegging av energisystemene våre, fra fossilt til fornybart, og enorme investeringer. Den grønne omstillingen må finansieres, og offentlig kapital og virkemidler strekker ikke til. EU innfører derfor nå en rekke reguleringer og verktøy for å få finanssektoren til å plassere privat kapital i bærekraftige investeringer.

EU-taksonomien er selve grunnmuren, et klassifiseringssystem som setter kriteriene for hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. Dette blir en svært viktig verktøykasse for finanssektoren som framover vil måtte prioritere grønne aktiviteter i sine investeringer, långivning, kunderådgivning og investorinformasjon. Det innføres merkeordninger for grønne finansielle produkter og en ny standard for grønne obligasjoner er allerede på plass. Hensikten er klar, pengene skal styres mot grønne investeringer, og kundene skal kunne ta informerte, bærekraftige valg. Standarder og merkeordninger setter også en sluttstrek for grønnvasking, kriteriene for hva som er grønt eller ikke er nemlig satt.

Klimapolitikk dårlig nytt for norsk økonomi

Opptrappingen av EUs klimapolitikk er dårlig nytt for norsk økonomi. Norges største eksportnæringer, herunder olje og gass, sjømat og shipping, er nemlig klassifisert som ikke bærekraftige, eller mangler kriterier eller nødvendige løsninger for dekarbonisering. Fossil energiproduksjon er ekskludert og representerer selve hovedproblemet knyttet til den globale oppvarmingen. Det samme gjelder aktiviteter som indirekte bidrar til olje og gassproduksjon, som oljeserviceindustrien vår, skip knyttet transport av fossil energi, eller havvind tilknyttet sokkelen for elektrifisering. For det er heller ikke plass til vår «grønne» olje i EU. Selskaper med lavt karbonavtrykk, eller som bidrar til klimaomstillingen gjennom sine produkter og tjenester, vil være vinnerne i EU på sikt.

Finansnæringen har en sentral og helt unik rolle å spille i denne omfattende omstillingen til et bærekraftig lavutslippssamfunn. Samtidig som næringen må sikre finansiering av fremtidens teknologier og en sirkulær økonomi skal egen risiko håndteres. Finansnæringen er selv eksponert for stor klimarisiko som investor, långiver og forsikrer av samtlige deler av norsk økonomi og næringsliv. Å sikre konkurransekraft for Norge og norsk næringsliv handler også om å sikre egen framtidig levedyktighet. Da må bærekraft integreres i alle ledd i egen virksomheten, i lederskap og kultur, kompetansebygging, produktutvikling og kommunikasjon. Da trengs en stø kurs både i kundearbeidet og internt i egen organisasjon.

Hanne Løvstad

Hanne Løvstad

Hei. Mitt navn er Hanne Løvstad og jeg leder teamet som jobber med bærekraft og klimarisiko i PwC Norge. Min bakgrunn er strategisk og operativ ledererfaring fra teknologibransjen og jeg har unik erfaring innen mangfoldsledelse som tidligere leder for det flerkulturelle mobilselskapet Lebara. Bærekraftig omstilling og handling i møte med klimaendringene brenner jeg sterkt for, og jeg kom til PwC fra stillingen som Partner- og kommunikasjonssjef i Miljøstiftelsen Bellona. Jeg har erfaring fra grønn innovasjon og omstilling innen ulike sektorer, og besitter unik innsikt fra påvirkningsarbeid knyttet til klima og miljø. Som medlem i Sikkerhetsutvalget har jeg også deltatt i utviklingen av Norges nye sikkerhetslov. Jeg er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har studert markedsøkonomi og grønn vekst ved BI.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

CSRD trer i kraft i EU. Hva nå?

Endringsdirektivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), eller bærekraftsdirektivet på norsk, vil tre i kraft i EU fra og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Bærekraftshensynet innføres i MiFID II og verdipapirhandelloven

Fellesnevneren for de introduserte endringene er at finansbransjen styres bort fra “soft law” og frivillighet, og mot “hard law” og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Tre tips til hvordan få til klimasamarbeid - uten å bryte konkurranseloven!

Å etterleve stadig nye lover, retningslinjer og standarder er ressurskrevende for virksomheter uavhengig av størrelse. Enkelte virksomheter ...

Les artikkelen