<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Finansskatten gir økte kostnader på bonuser som er opptjent i 2016

577A7582_banner.jpg ‹ Tilbake til artikler

577A7582_banner.jpg

Når finansskatten innføres fra nyttår, må alle virksomheter som omfattes betale 5 % finansskatt på lønn til ansatte. Fordi plikten til å betale finansskatt vil følge de samme reglene som plikten til å betale arbeidsgiveravgift, vil lønnsytelser som er opptjent i 2016, men som ikke utbetales før i 2017 bli rammet av finansskatten.

Grunnlaget for finansskatt

Finansskatten skal fastsettes i prosent (5 % i 2017) av det beløp som skal innrapporteres etter folketrygdloven § 23-2 - altså det beløp som innrapporteres som grunnlag for arbeidsgiveravgift. Det betyr at grunnlaget for finansskatt vil tilsvare grunnlaget for arbeidsgiveravgift i sin helhet.

For å forstå hvilke ytelser som skal inngå i grunnlaget for finansskatt, må man således kjenne til reglene for hvilke ytelser som inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Hovedregelen er at det skal betales arbeidsgiveravgift av innberetningspliktig kontantlønn og skattepliktige naturalytelser og godtgjørelser.

Innberetningsplikten og skatteplikten på lønnsytelser oppstår som hovedregel når beløpet faktisk utbetales eller når den ansatte mottar ytelsen (kontantprinsippet). Eventuelt kan tidspunktet fremskyndes dersom den ansatte på et tidligere tidspunkt hadde mulighet til å få beløpet utbetalt/naturalytelsen stilt til disposisjon.

Det betyr på godt norsk at arbeidsgiveravgiften først skal rapporteres og forfaller når utbetaling skjer, uavhengig av når ytelsene er opptjent. Eksempelvis vil feriepenger som opptjenes ved arbeid i 2016, men som først utbetales i 2017 både for skatte- og avgiftsformål periodiseres i 2017. Det betyr også at beløpet skal tas inn i grunnlaget for finansskatt i 2017. På tilsvarende måte blir bonus opptjent ved arbeid i 2016, som først utbetales i 2017 rammet av finansskatten.

Selskaper som driver virksomhet i en sone hvor det er lavere arbeidsgiveravgift, vil måtte betale finansskatt med den samme sats som øvrige. Satsen for finansskatten på 5 % vil således ikke bli påvirket av soneinndelingen for arbeidsgiveravgiften.

Mulig tilpasninger?

Dersom man har mulighet innenfor økonomiske og regulatoriske rammer til å fremskynde utbetalingen til 2016, kan det derfor være et godt råd. Det er ingenting i veien for at man avtaler en førtidig utbetaling av bonusen. Det er ikke tilstrekkelig å gi et forskudd på bonus. Bonusen må gjøres opp. Et forskudd på bonus vil anses som et lån, og periodiseringen for både skatte-, avgifts-, og finansskatteformål vil da skje ved oppgjør av lånet.

For bonus som er utsatt etter godtgjørelsesforskriften er det en spesiell situasjon ved at den ansatte har rett på bonusen for 2016, men skal justeres for foretakets verdiutvikling. Dersom denne utbetales eller utdeles innen 31.12.2016, så er det derfor mindre naturlig å anse det som et forskudd/lån. Konsekvensen av utbetaling av hel eller delvis 2016-bonus i 2016, blir dermed at periodisering av mottatt ytelse skjer i dette året.

Når det gjelder feriepenger er det regulert i ferieloven når utbetaling av feriepenger skal skje, og disse reglene kan kun fravikes ved tariffavtale, noe som gjør det vanskelig å fremskynde utbetalingen av feriepenger.

Vær oppmerksom på at en fremskyndet bonusutbetaling vil kunne få skattemessige konsekvenser for den ansatte ved at man for eksempel vipper opp i en høyere trinnskatt enn man ville om man hadde fått bonusen utbetalt i 2017. Marginal skattesats er også generelt justert ned fra 2016 til 2017 fra 46,9 % til 46,72 %.

Konsekvenser i årsregnskapet

Kostnader til eksempelvis bonusutbetalinger opptjent i 2016 til utbetaling i 2017 er avsatt i regnskapet for 2016. Finansskatten som påløper vil gi selskaper en ekstra utgift i 2017, som også må tas hensyn til som en kostnad i regnskapet for 2016.

Behov for overgangsregler

Vi kan ikke se at det i forarbeidene til reglene om finansskatten er sagt noe om de uheldige konsekvensene reglene får for allerede opptjente, men ikke utbetalte ytelser. Slik vi ser det bør det vurderes å gis overgangsregler for å sørge for en mer smidig innføring av et nytt regelverk som må antas å ramme en bransje relativt hardt. Det kan jo også hende at det er overgangsregler på vei, uten at vi har noen konkrete holdepunkter for det. 

Torbjørn Sven Stokke

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Aksjesparekonto og overgangsregel - hva lønner seg?

1. september ble en ny overgangsregel innført. Dette  innebærer at du skattefritt kan flytte  børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler du ...

Les artikkelen