Finanstilsynet følger opp etterlevelse av regler for returprovisjon - presiserer medansvar overfor forvaltningsselskapene

Siden september 2019 har Finanstilsynet gjort ulike undersøkelser i finansmarkedet vedrørende forvaltningsselskapenes betaling for distribusjon gjennom verdipapirforetak (returprovisjon). Tilsynets funn og tilbakemeldinger tilsier at det er lav etterlevelse av kravene som følger av MiFID II, implementert i norsk rett fra 1. januar 2018. 

Finanstilsynets siste uttalelser indikerer at tilsynet vil se på effekten og betydningen av reglene om returprovisjon fra et kundeperspektiv uavhengig av hvilket ledd som belaster kostnaden og hvordan den struktureres. Med uttalelsen gjør tilsynet videre forvaltningsselskapet “medansvarlig” for å kontrollere at regelverket følges.

Bakgrunn
Verdipapirforetakenes adgang til å motta returprovisjon ble vesentlig innsnevret ved innføringen av MiFID II.

Provisjonen verdipapirforetakene mottar fra forvaltningsselskapene utgjør som regel en prosentandel av forvaltningsgodtgjørelsen kunden betaler. Konseptet innebærer at verdipapirforetakene får bedre inntjening av salg av fond med høyt forvaltningshonorar, som igjen kan medføre en konflikt mellom kundenes interesser og verdipapirforetakets mål om inntjening. 

Det rettslige utgangspunktet er at verdipapirforetak ikke skal motta vederlag fra andre enn kunden for sin ytelse av investeringstjenester, se verdipapirhandelloven § 10-12. Unntaket fra hovedregelen er dersom vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden uten at det svekker foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt. 

Den kvalitetsforbedrende tjenesten kunden mottar fra verdipapirforetaket må være av bedre kvalitet enn hva kunden ellers ville mottatt. Tjenesten må også være proporsjonal til størrelsen på det mottatte vederlaget.  

Mangel på etterlevelse av regelverket 

I brev sendt hhv verdipapirforetakene 21 januar og verdipapirfondforvaltere 14. april i år har Finanstilsynet gitt uttrykk for sine funn og konklusjoner vedrørende praksis av returprovisjon mellom verdipapirforetak og forvaltningsselskaper. 

Undersøkelsen viser at foretakene som mottar og beholder returprovisjon, i liten grad følger de nye reglene. Dette gjelder særlig foretakenes plikt til å påse at den enkelte kunde mottar en forholdsmessig ytelse sett hen til deres profil og behov. Det er også meldt om manglende etterlevelse av kravet til å dokumentere sin praksis og informere kunden i samsvar med de krav som følger av verdipapirforskriften § 10-2.

Forventning om reduksjon av returprovisjonens størrelse og utregning av forvaltningsgodtgjørelse

Som ledd i at flere verdipapirforetak ikke etterlever kravene i MiFID II har Finanstilsynet annonsert at de forventer en reduksjon av forvalternes betalinger for distribusjonen om dette ikke overføres til verdipapirforetakets kunder (andelseierne), og at verdipapirforetakene i større grad skal ta seg betalt direkte fra kunden. Tilsynet gir likevel ikke uttrykk for hvor stor reduksjon som forventes på dette området. 

Videre presiserer tilsynet at forvaltningsgodtgjørelsen forvaltningsselskapet belaster fondet, som utgangspunkt kun skal dekke nødvendige kostnader ved verdipapirfondsforvaltningen, herunder kostnader til forvaltning, administrasjon og markedsføring av fondet. I dette ligger at en returprovisjon til verdipapirforetaket ikke skal utgjøre en utgift som medregnes i forvaltningsgodtgjørelsen kunden betaler.

Medansvar for forvaltningsselskapene 

I brev fra 14. april gir Finanstilsynet uttrykk for at forvaltningsselskapet har et medansvar for å påse at verdipapirforetakene etterlever kravene i MiFID II som følge av deres avtaleforbindelse. 

Forvaltningsselskapet må påse at reduserte kostnader kommer andelseierne til gode, slik at forvaltningsselskapet ikke påfører verdipapirfond, og dermed også andelseierne unødige kostnader.

For tilfeller der verdipapirforetaket beholder sin provisjon, er forvaltningsselskapet er etter Finanstilsynets brev pålagt å "klarlegge hvordan betalingen kommer andelseierne til gode". Som følge av dette er det forventet at forvaltningsselskapet etterspør hva slags kvalitetsforbedrende tjenester som ytes, og hvordan verdipapirforetaket sikrer at det er forholdsmessighet mellom tjenestene som ytes og returprovisjonens størrelse. Om verdipapirforetaket beholder mer i returprovisjon enn foretaket klarer å yte til kunden, kan forvaltningsgodtgjørelsen være fastsatt for høyt. 

Hva indikerer Finanstilsynets nylige annonseringer? 

Finanstilsynets siste uttalelser indikerer at tilsynet vil se på effekten og betydningen av reglene om returprovisjon fra et kundeperspektiv uavhengig av hvilket ledd som belaster kostnaden og hvordan den struktureres. Med uttalelsen gjør tilsynet videre forvaltningsselskapet “medansvarlig” for å kontrollere at regelverket følges.

Når det gjelder praksis hos forvalterne, ser logikken fra tilsynet sin side ser ut til å være at dersom et fond pr idag (/eller før MiFID II) utbetaler en returprovisjon - så skal kundens kostnad i fremtiden reduseres med mindre kunden vil motta en “kvalitetsforbedrende ytelse”. Eventuelt, må en manglende slik reduksjon i kostnadene kunne begrunnes fra forvaltningsselskapets side.

Finanstilsynets fokus på verdipapirforetakenes returprovisjon fra forvaltningsselskaper indikerer at aktørene bør sette ytterligere fokus på MiFID II-kravene mht returprovisjoner, og gjennomgå sin praksis for dette. Her er noen momenter vi mener bør benyttes i gjennomgangen:

• Dagens praksis hos det enkelte foretak bør gjennomgås, og måles mot hva som tilbys kundene
• For forvaltere bør distributørenes praksis undersøkes, på overordnet nivå 
• Innføring av nettoandelsklasser eller tilsvarende løsninger bør vurderes
• Forvalterne bør imidlertid også vurdere hvilken effekt de ulike distributørenes og forvalterens egen praksis mht prising har. Er enkelte fond tilgjengelig med ulik prising, og i så fall gjenspeiler dette seg i “kvalitetsforbedrende tjenester” til kundene?
• Verdipapirforetakene bør vurdere hvilke tjenester det ønsker å tilby kundene, og hvordan dette passer med tilnærming foretaket har til returprovisjoner.

Vurderinger og beslutninger rundt temaet bør dokumenteres og det bør etableres en plan for gjennomføring. Deretter må nødvendig rutineverk og praksis etableres. 

Finanstilsynets har gitt uttrykk for at de anser den manglende oppfølgingen av MiFID II-regelverket vedrørende returprovisjon som alvorlig. De annonserer også at de vil følge opp etterlevelsen av det nye regelverket både på generelt grunnlag og gjennom tilsyn med enkeltforetak i 2020, herunder tilstrebe undersøkelser knyttet til forvaltningsselskapenes besparelser og grunnlag for kalkulering og fastsettelse av forvaltningsgodtgjørelsen som følge av bortfall av, eller reduserte, distribusjonskostnader. Tilsynet gir videre uttrykk for at ytterligere innstramminger av regelverket kan bli foreslått i tiden fremover.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å diskutere mulige strategier, innhold i “kvalitetsforbedrende tjenester” eller andre tema rundt dette.

Kontakt:
Daniel Næsse 
PwC | Advokat
Phone: +47 97 17 57 17 | 
Email: daniel.naesse@pwc.com

Kontakt:
Stine Seljeseth Aase
PwC | Advokat
Phone: +47 99 44 01 65 |
Email: stine.aase@pwc.com