<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Finanstilsynet oppdaterer veileder til hvitvaskingsloven

‹ Tilbake til artikler

Finanstilsynet publiserer etter lang ventetid oppdatert rundskriv til hvitvaskingsloven som gir uttrykk for Finanstilsynets tolkning og forvaltningspraksis knyttet til hvitvaskingsloven. Rundskrivet gjelder for alle rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket.

Vi har vært gjennom veilederen og kommer med en oppsummering av et utvalg av de viktigste endringene:   

Siden hvitvaskingsloven av 2018 har Finanstilsynet gjennomført et høyt antall tilsyn på hvitvaskingsområdet. Hvitvaskingsregelverket legger opp til store tilpasninger mellom foretakene som omfattes basert på blant annet størrelse og hvilke virksomhet de driver. Dette har naturlig nok ført til mye ulik praktisering og forståelse av regelverket.

Det forrige rundskrivet  fra 2019 har siden sin publikasjon blitt utfylt av tilsynspraksis fra Finanstilsynet. De siste årene har rapportene i større grad gitt enda mer utfyllende veiledning på hvordan hvitvaskingsregelverket skal forstås og hvilke forventninger Finanstilsynet har på området.
I det nye rundskrivet forsøker Finanstilsynet å oppsummere tilsynspraksis slik at alle rapporteringspliktige lettere kan forholde seg til forventningene på området. 

Store deler av den nye veilederen er kjent fra den gamle fra 2019, men med en del viktige presiseringer - og noe nytt. Nærmest samtlige deler av hvitvaskingsregelverket blir behandlet  i veilederen og det foreligger nyanser og presisering knyttet til store deler av dette. Det som er tydelig er at den røde tråden mellom den virksomhetsinnrettede risikovurderingen, og alle de operative tiltakene foretaket gjør med tilhørende dokumentasjon, er svært viktig.  

Virksomhetsinnrettet risikovurdering  

Hvilke risikofaktorer som forventes å bli berørt i risikovurderingen er fremdeles de samme, men Finanstilsynet har foretatt visse presiseringer og utdypinger, herunder formålet med risikovurderingen, at den skal knyttes opp mot forretningsmessige beslutninger generelt i virksomheten, og at den skal gi bedre forutsetninger for å inkludere vurderinger av risiko i virksomhetens beslutningsgrunnlag. 

Selv om hvitvaskingsloven ikke stiller krav til hvordan risikovurderingen utarbeides, utdyper veilederen metodikken ved utformingen av risikovurderingen, herunder vurdering av iboende risiko, tiltak og eventuelle svakheter ved disse. 

Risikoklassifisering

Som kjent skal kundens risiko vurderes ut fra blant annet kundeforholdets formål og tilsiktede art, mengden kundemidler som skal inngå i kundeforholdet, produkter og tjenester, transaksjoners størrelse og regelmessighet, samt kundeforholdets varighet. 

Finanstilsynet understreker nå også betydningen av enkeltstående høyrisikofaktorer og risiko på kombinert grunnlag. Slike faktorer vil påvirke risikoklassifiseringen av kunden og det forventes at risikoprofilene oppdateres løpende og at endringer fanges opp. 

Det kommer også flere eksempler på hva forenklede og forsterkede kundetiltak kan bestå av. 

Etablering av kundeforhold

Når kundeforholdet anses etablert, har bydd på utfordringer for en rekke rapporteringspliktige, særlig rapporteringspliktige som tilbyr atskilte tjenester som ikke krever tillatelse fra Finanstilsynet. Den nye veilederen gir en viktig avklaring på dette punkt, hvor kundeforholdet anses etablert først på det tidspunktet når kunden får tilgang til den rapporteringspliktiges tjenester som krever tillatelse. 

Det gis videre veiledning på situasjoner når rapporteringspliktige yter tjenester som ikke krever tillatelse sammen med tjenester som krever tilltalese, hvor blant annet betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger under betalingstjenestedirektivet (PSD2) nevnes særskilt. 

Midlenes opprinnelse virtuelle eiendeler

Nærmere veiledning knyttet til virtuelle eiendeler og midlenes opprinnelse har vært et sterkt ønske blant de rapporteringspliktige, og Finanstilsynet har nå valgt å behandle tematikken spesifikt. Avgjørende er at informasjonen som innhentes må være tilstrekkelig for å gjøre den rapporteringspliktige i stand til å avgjøre om kundens redegjørelser er egnet til å begrunne hvordan midlene ble ervervet. Omfanget av informasjonen vil avhenge av risikoen som kunden representerer, men Finanstilsynet understreker at det ikke forventes at rapporteringspliktige benytter avanserte analyseverktøy knyttet til virtuell valuta i undersøkelsene. 

Hendelsesbasert løpende oppfølging

Finanstilsynet utdyper begrepet løpende oppfølging og skiller tydelig mellom periodisk løpende oppfølging og hendelsesbasert oppfølging. Begge er en viktig del av å oppfylle lovkravet og skal sørge for at rapporteringspliktige har oppdatert informasjon og dokumentasjon om kunden, men også reagerer på aktivitet/hendelser i kundeforholdet som kan endre kundens risikoprofil og tilhørende kundetiltak.

Avvisning og avvikling

Finanstilsynet kommer med veilederen med flere nyttige presiseringer knyttet til delvis avvikling av kundeforhold. Når det er snakk om en fullstendig avvikling/avvisning av kundeforholdet skal det gjennomføres en rimelighetsvurdering av om opplysninger og dokumentasjon fra kunden fremstår som korrekte og troverdige før det avvises/avvikles.

Finanstilsynet bruker også noe plass på å kommentere den nye finansavtaleloven opp mot hvitvaskingsregelverket. 

Transaksjonsovervåkning

Rapporteringspliktigte med mange falske-positive treff i transaksjonsovervåkningen har lenge ønsket mer presis veiledning knyttet til hvordan treff skal håndteres. Veilederen gir blant annet uttrykk for at enhver alarm ikke utløser undersøkelsesplikt, men at alle alarmer må behandles. 

Finanstilsynet forventer at samtlige rapporteringspliktige etterlever tilsynets veileder i sitt arbeid med å avdekke og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. De rapporteringspliktige må derfor gjennomgå rundskrivet og kontrollere egen virksomhet for å sikre at nødvendige tiltak implementeres, ikke bare i det skriftlige rammeverket, men også i den faktiske etterlevelsen.  


 

 

Kontakt oss:

Max Gudmundsen

Max Gudmundsen

Hei, jeg heter Max Ekornrud Gudmundsen og jeg er advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har spisskompetanse innen antihvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner og leder PwC Bergen sitt team innen finansiell kriminalitet. Vi bistår en rekke foretak innen hvitvasking- og sanksjonsregelverket, herunder GAP-analyser, utarbeidelse av rutiner og risikovurderinger, konsesjonssøknader, internrevisjon, implementering av regelverk og opplæring. Ta gjerne kontakt med meg om du har spørsmål eller ønsker bistand.

Malene Rasmussen

Malene Rasmussen

Hei, mitt navn er Malene Tellnes Rasmussen. Jeg er advokatfullmektig i Advokatfirmaet PwC og arbeider innen finansiell kriminalitet. Jeg har god erfaring fra operativt arbeid i finanssektoren og bistår en rekke foretak i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket og håndteringen av sanksjons- og frysforpliktelser. Dersom du har spørsmål eller behov for bistand, er du velkommen til å ta kontakt med meg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Presiseringer av hvitvaskingsreguleringen for PSD2 aktører

Hvitvaskingsregelverket pålegger rapporteringspliktige å gjennomføre kundetiltak før etablering av kundeforhold. Hvem som anses som kunde ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nytt lovforslag om låneformidling - nå må finansagenter og finansieringsplattformer ha konsesjon fra Finanstilsynet

Den 14. oktober 2022 sendte Finansdepartementet ut forslag til ny lov om låneformidling, samt enkelte lovendringer i finansforetaksloven, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

PSD2 - Våre erfaringer med søknad til Finanstilsynet om konsesjon som betalingsfullmektig og opplysningsfullmektig

I 2019 trådte PSD2 i kraft i Norge. Dette medførte at såkalte tredjepartsaktører, som ikke er banker, kan søke om konsesjon for å bli ...

Les artikkelen