<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Før og etter IFRS 9 - en analyse av norske banker.

ola-anfinsen-2 ‹ Tilbake til artikler

 

IFRS 9 – Financial Instruments trådte i kraft fra 1.1.2018. Standarden introduserer nye kriterier for klassifisering og måling av finansielle eiendeler og forpliktelser, enklere krav til sikringsbokføring samt ny tapsmodell. I tillegg har standarden medført nye omfattende notekrav gjennom endringer i IFRS 7 –Financial Instruments: Disclosures. IFRS 9 vil spesielt gjennom den nye tapsmodellen ha betydelige effekter for banknæringen.

Vi har i den forbindelse foretatt en undersøkelse av hvordan implementeringen av standarden har påvirket regnskapene for norske banker. Utvalget har omfattet alle norske banker (totalt 38) som er omfattet av standarden det vil si både de bankene som avlegger regnskap etter IFRS og forenklet IFRS (eksl. eventuelle banker som er filialer av utenlandske banker).
Undersøkelsen bygger på en gjennomgang av årsregnskapene for 2017 og delårsrapportene for 1. og 2. kvartal 2018.

Vi har overordnet redegjort for teorien samt undersøkt hvordan standarden har påvirket egenkapital, tapsavsetninger, klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser og sikringsbokføring. Vi har også sett nærmere på tapsmodellen (herunder beskrivelse av, metodevalg, kriterier og definisjon av «vesentlig økning av kredittrisiko», migrasjon og misligholdsbegrepet) samt valg av noteopplysninger (delårsrapporten). Videre har vi sett på bankenes valg av nøkkeltall i relasjon til innføring av IFRS 9 og spesielt i relasjon til den nye tapsmodellen. Avslutningsvis har vi foretatt en kvantitativ analyse av tapsavsetningene og relevante nøkkeltall for perioden fra 1.1.2018 til utgangen av 2. kvartal 2018.
Vi har i forbindelse med undersøkelsen gjennomgått 10 europeiske banker for å kalibrere vår egen oppfatning om hva som er «best practise».

Basert på vår undersøkelse har vi påpekt områder hvor det etter vårt syn er rom for forbedring samt vist til illustrative eksempler som innspill for bankene.

Les mer om undersøkelsen her.

Ola Anfinsen

Ola Anfinsen

Jeg heter Ola Anfinsen og har jobbet i PwC siden 1992. Jeg har også erfaring fra PwC sitt London kontor.

Jeg jobber primært med revisjon av finansforetak (bank, forsikring og kapitalforvaltning) i tillegg til eiendom og inkassoforetak. Mine faglige interesser er verdsettelse og regnskapsføring av finansielle instrumenter og eiendom, regulatoriske forhold, risikostyring og internkontroll samt IFRS.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Plattformselskapene har suveren inntjening – de er de nye monopolene

Plattformselskapene har suveren inntjening – de er de nye monopolene Sannsynligheten er stor for at du som leser denne artikkelen arbeider ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Sparebankenes avsetninger for tap på utlån ble redusert med 9,4% ved overgangen til IFRS 9

Bakgrunn Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak ble endret med virkning fra 1. januar 2020. Endringene ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Midlertidig lov om rekonstruksjon vedtatt – og brukes nå av det første selskapet

Stortinget vedtok nylig en lov om finansiell restrukturering («lov om rekontstruksjon») som trådte i kraft 11. mai 2020. Loven gjelder ...

Les artikkelen