<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Forslag om nye regler for systemviktige banker

AvMagnus Robberstad , 23. oktober 2018


Finanstilsynet sendte fredag 19.10 ut forslag til nye regler for å identifisere systemviktige foretak som kom overraskende på bransjen. Dersom forslaget gjennomføres vil det føre til at flere regionbanker vil bli definert som systemviktige, og dermed føre til økte kapitalkrav for disse.

I dag benyttes to kriterier for å identifisere systemviktige foretak:

  • Forvaltningskapital som andel av fastlands-BNP større enn 10 %, eller:
  • Andel av samlede utlån til publikum på større enn 5 %

Dette gjør at kun DNB og Kommunalbanken i dag er definert som systemviktige foretak.

Finanstilsynet foreslår å inkludere et tredje kriterium, slik at foretak som ved utgangen av foregående år hadde utlånsandel til bedriftsmarkedet på minst 10 prosent i én eller flere regioner, også skal anses som systemviktige. Dersom forslaget vedtas vil følgende banker bli definert som systemviktige:

  • Sparebank 1 Nord-Norge
  • Sparebank 1 SMN
  • Sparebanken Sør  
  • SpareBank1 Østlandet
  • SpareBank1 SR-Bank  
  • Sparebanken Vest

I tillegg er Helgeland sparebank med sin markedsandel i nord-Norge på 9,6 prosent ikke langt unna å falle inn under definisjonen.

Dersom en bank defineres som systemviktig fører det til:

  • 2 prosentpoeng høyere krav til ren kjernekapitaldekning
  • 1 prosentpoeng høyere krav til uvektet kjernekapitaldekning
  • Potensielt høyere MREL-krav (tier 3)
  • Generelt økte krav til styring og kontroll, og tettere oppfølging fra tilsynsmyndighetene

Bakgrunnen for forslaget

Finanskrisen viste problematikken knyttet til banker som er “too big to fail”.  Problemer i slike banker kan gi negative effekter på realøkonomien, og kan føre til at staten må bruke skattebetalernes penger for å hindre konkurs. For å unngå dette fastsatte EU som del av CRD IV krav til høyere soliditet og økte krav til styring og kontroll for slike foretak.

Finanstilsynet foreslo ved innføringen av CRD IV i 2014 at de ovennevnte bankene skulle defineres som systemviktige, men fikk da ikke gehør av Finansdepartementet. Mange oppfatter derfor forslaget som en omkamp fra Finanstilsynets side. Finanstilsynet peker på sin side på at et sentralt argument fra høringen i 2013 var at ved å definere et foretak som systemviktig vil dette foretaket få en “implisitt statsgaranti”. Finanstilsynet mener nå at som følge av det nye krisehåndteringsregelverket (bail-in, tier 3 kapital m.v.) så er det mindre risiko for at markedet vil oppfatte det som en implisitt statsgaranti. De viser også til en liste over andre banker i EU som er definert som systemviktige, der flere av disse er definert basert på skjønnsmessige vurderinger.

Et annet bakteppe er de politiske signalene om harmonisering av norsk regelverk med EUs regelverk, bl.a. SMB-rabatten og overgangsregelen for IRB-bankene. Disse regelendringene vil føre til lavere kapitalkrav, og Finanstilsynet har varslet at de vil forsøke å motvirke dette bl.a. gjennom fastsetting av høyere pilar 2 krav og krav til mer konservativ kalibrering av bankenes IRB-modeller. Enkelte i bransjen ser derfor på forslaget som nok et verktøy Finanstilsynet benytter for å demme opp for de annonserte lempingene i kapitalkrav.

Mulige effekter

For bankene som blir definert som systemviktig fører det til en skjerpelse i kapitalkravene. Samtidig går varslede endringer av overgangsregelen og SMB-rabatten i motsatt retning. Både Sparebanken Vest og Sparebank1 SMN har uttalt i media at de tror disse effektene vil balansere hverandre. Samlet kapitalkrav forventes derfor ikke å øke.

Konkurransesituasjonen vil også kunne endres dersom forslaget går gjennom. Bankene som ikke påvirkes av regelendringen vil relativt sett få et lavere kapitalkrav og komme styrket ut. Dvs. de som allerede er systemviktig (DNB) samt banker de som ikke utpekes som systemviktig (mindre banker og utenlandske banker).

Interesseområder: Kapitalkrav, Regulering, Bank og finans

Dele artikkelen:

Magnus Robberstad

Magnus Robberstad
Jeg heter Magnus Robberstad, og jobber som konsulent i PwC Bergen. Jeg jobber hovedsaklig med risikostyring og compliance i bank for ulike kunder i Norge. Jeg har særlig kompetanse innen ICAAP, virksomhetsstyring, risikomodellering og regulatoriske krav som f.eks. Kapitaldekning og LCR. Siden finanskrisen har omfanget av regulatoriske krav økt dramatisk, og det er blitt stadig vanskeligere å beholde oversikten over det regulatoriske landskapet. Målet mitt for denne bloggen er å gi oppdatering på regulatoriske endringer og hva de betyr for din virksomhet.
magnus.robberstad@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen