<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Forslag til ny inkassolov og inkassoforskrift

‹ Tilbake til artikler

Det har vært en kraftig vekst i antall inkassosaker. Fra 1990 til 2019, er det gått fra 770 000 til nærmere 5,8 millioner krav. Dagens regelverk er ikke tilpasset de store endringene som inkassobransjen har stått overfor de siste tiårene.

Dagens inkassolov trådte i kraft i 1989 og bygger på utredninger helt tilbake til 1975 - en tid preget av manuelle og delautomatiserte prosesser. Siden den tid har samfunnet stått overfor større teknologiske endringer der blant annet deler av inkassovirksomheters innkreving har blitt automatisert. Fra 1990 til 2019, er det gått fra 770 000 til nærmere 5,8 millioner krav. Dagens regelverk er dermed ikke tilpasset de store endringene som inkassobransjen har stått overfor de siste tiårene.

På bakgrunn av denne utviklingen er det utarbeidet et forslag til ny inkassolov og inkassoforskrift, som blant annet oppstiller nye krav til organisering og ansvar for inkassovirksomhet, kompetansekrav, prosessuelle endringer ved innkreving, endrede regler for kostnadsdekning og en presisering av kravet om “god inkassoskikk”. De foreslåtte endringene innebærer samtidig et forventet inntektsbortfall på hele 35-50 % for inkassoforetakene i form av reduserte gebyrer. Dersom forslaget blir vedtatt, står inkassobransjen derfor overfor betydelige omveltninger. Under oppsummerer vi flere av endringene i forslaget og hvordan det vil påvirke inkassobransjen. Høringsfrist er satt til juni 2020.  

Organisering og ansvar for inkassovirksomhet
Automatiserte prosesser som foretas i inkassovirksomheter kan være avgjørende for hvordan inkassosakene behandles. En eventuell systemfeil kan derfor få store konsekvenser for inndrivelsen. For å unngå slike systemfeil legges det i lovforslaget opp til at styret og ledelsen i foretaket skal ha et overordnet ansvar for faglig kvalitet, herunder at virksomheten skal ha en fagansvarlig. For å heve faglig kvalitet og i større grad tilpasse regelverket til dagens situasjon er det foreslått følgende endringer:

  • Krav til styremedlemmer og daglig leder: Det oppstilles krav om relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, hederlig vandel og krav om at personen ikke har utvist utilbørlig atferd som gir grunn til at stilling eller verv ikke kan ivaretas på forsvarlig måte. 
  • Krav om inkassorutine: Styret vil måtte påse at det utarbeides rutiner for hvordan inkassovirksomheten utøves. Rutinene skal holdes oppdaterte og gjennomgås.  
  • Plikter for fagansvarlig: Det oppstilles krav om at fagansvarlig, på grunnlag av vurderinger av aktuelle risikoer, skal sørge for å etablere forsvarlig risikostyring og internkontroll etter retningslinjer fastsatt av styret. Det oppstilles også krav om at fagansvarlig skal være fysisk til stede på forretningsstedet. 

Kompetansekrav
Både innkrevingsreglene og bakgrunnen for kravene som nå innkreves, har stadig blitt mer og mer komplisert enn på tidspunktet inkassoloven ble utformet. Videre har saksmengden økt kraftig, samtidig som skyldnerne forventer større profesjonalitet av inkassovirksomheter. Dette er faktorer som trekkes frem i lovforslaget som begrunnelse for behovet for høyere kompetanse og bedre organisering. Lovforslaget har oppstilt følgende nye kompetansekrav til innehavere av personlig inkassobevilling og fagansvarlige: 

  • Personlig inkassobevilling: Kravet til tre års praktisk erfaring som forutsetning for personlig inkassobevilling videreføres i nytt lovforslag. I tillegg oppstilles det et nytt krav til gjennomføring av en inkassofaglig prøve. Prøven vil avlegges i form av en hjemmeeksamen. Prøven må deretter gjennomføres hvert femte år for å opprettholde nødvendig faglig kompetansenivå.
  • Fagansvarlig i fremmedinkassoforetak: Kravet til personlig inkassobevilling for fagansvarlige videreføres. I tillegg oppstilles det et nytt krav om ettårig høyere utdanning innen enten økonomi eller rettsvitenskap, samt krav om at inkassofaglig prøve skal avlegges hvert tredje år. 
  • Fagansvarlig i oppkjøps- og egeninkasso: Lovforslaget oppstiller krav om personlig inkassobevilling for fagansvarlige i oppkjøps- og egeninkasso. I tillegg foreslås det krav om arbeidserfaring fra oppkjøps- og egeninkasso og at dette skal kunne dokumenteres. 

 

Saksgang
I lovforslaget foreslås det en rekke strengere krav til utforming av både inkassovarsel, betalingsoppfordringer og varsel om rettslig inndriving. Formålet er å gjøre det enklere for skyldneren å vurdere og ta stilling til kravet på et tidlig stadium. Videre er det oppstilt regler om innsigelser, sammenslåing av krav og forebygging av unødvendige begjæringer av tvangsfullbyrdelse. 

    • Inkassovarsel: I lovforslaget foreslås det at inkassovarsler skal gi tydeligere informasjon til skyldner om blant annet hva kravet gjelder og hvilke kostnader som vil påløpe dersom inkassoforetaket ender opp med å sende skyldner en betalingsoppfordring. På grunn av at det stilles høyere krav til inkassovarselets innhold, foreslås det at det kun er inkassoforetak som kan sende slike inkassovarsel. Dette medfører at fordringshaver selv ikke kan sende inkassovarsel. 
  • Betalingsoppfordringer: Plikten til å vurdere forhold som kan tilsi at kravet er urettmessig før betalingsoppfordring sendes, fjernes i nytt lovforslag. Videre oppstilles det, på samme måte som for inkassovarsel, strengere krav til innholdet i betalingsoppfordringen. Betalingsoppfordringen skal tydeligere belyse skyldners plikt til å betale og konsekvensene ved utelatt betaling. Oppfordringen skal også gi tydeligere informasjon om hva kravet gjelder og anslåtte kostnader som vil påløpe ved betalingspåminnelser og ny betalingsoppfordring. Betalingsoppfordringen skal videre gi skyldner informasjon om hvordan han eller hun kan ta opp betalingsvansker. Det foreslås også at det kun skal være inkassoforetak som kan ta gebyr for betalingsoppfordringer. 
  • Varsel om rettslig inndriving: Det foreslås nye krav til innholdet i varsel om rettslig inndriving. Varselet skal inneholde informasjon om hvilken type rettslig inndriving som vil bli iverksatt samt et anslag av kostnader som vil påløpe som følge av inndrivelse. I tillegg fjernes plikten til å vurdere om kravet er urettmessig. 
  • Innsigelser: Det foreslås en lovfesting av prinsippet om at urettmessige krav ikke skal innkreves. Videre foreslås det at dersom innsigelser eller andre forhold gir grunn til å tvile på kravets rettmessighet, skal inndrivingen stanses mens forholdene undersøkes nærmere. Det oppstilles også en plikt om at innsigelsene skal besvares innen rimelig tid. 
  • Sammenslåing av krav: Det foreslås en lovfesting av plikten til sammenslåing av krav og samtidig en utvidelse av selve plikten. Lovforslaget innebærer at fordringer mot en og samme skyldner kan slås sammen uavhengig av om kravene er på ulike stadier i inndrivingen. Skyldneren vil på denne måten bli spart for inkassokostnader, mens inkassoforetakene på den andre siden mister inntekter. Det foreslås at plikten til sammenslåing av krav skal gjelde også for oppkjøps- og egeninkassoforetak. 
  • Forebygging av unødvendige begjæringer av tvangsfullbyrdelse: På grunn av at det økende antallet misligholdte krav som sendes til namsmyndighetene, foreslås adgangen til begjæring om tvangsfullbyrdelse strammes inn i lovforslaget. Før et inkassoforetak kan begjære tvangsfullbyrdelse oppstilles det en plikt til å undersøke løsøreregisteret og hvorvidt det nylig er registrert “intet til utlegg” på skyldneren. Dersom det er avholdt utleggsforretning uten noe å ta utlegg i, kan inkassoforetakene kun begjære tvangsfullbyrdelse dersom det enten er holdepunkter for at det nå kan tas utlegg, det er nødvendig for å unngå foreldelse av kravet, skyldner forsøker å unndra seg betalingen eller at det foreligger andre særlige grunner. Det oppstilles også et krav om at skyldner må tilbys å undertegne gjeldsbrev eller annen skriftlig erklæring før det begjæres tvangsfullbyrdelse. Dersom inkassoforetaket utarbeider slik erklæring og skyldner signerer, kan foretaket kreve 140 kr i gebyr. 

 

Kostnadsdekning ved utenrettslig inndriving
Etter gjeldende rett skal skyldneren erstatte nødvendige kostnader fordringshaver har pådratt seg ved utenrettslig inndriving. I nytt lovforslag foreslås det at nødvendighetskravet fjernes og erstattes med standardgebyrer. Dette innebærer en begrenset rett til å kreve dekket de faktiske kostnadene samtidig som gebyrsatsene settes kraftig ned. Endringene i adgangen til å kreve gebyr antas å medføre et bortfall på hele 35-50 % av inkassoforetakenes inntekter. 

  • Fordringshaver sender purring, inkassovarsel og betalingsvarsel selv: I lovforslaget foreslås det at purregebyrene senkes fra 70 til 35 kroner og at fordringshaver maksimalt kan ta betalt for tre purringer, eventuelt to purringer og en betalingsoppfordring sendt av et fremmedinkassoforetak. Videre foreslås det at fordringshaver ikke kan ta gebyr for de betalingsoppfordringer eller inkassovarsel de selv sender med unntak av oppkjøps- og egeninkasso. 
  • Oppkjøps- og egeninkasso: For betalingsoppfordringer ved oppkjøps- eller egeninkasso kan foretaket kreve 140 kroner, men likevel kun 70 kroner for krav på 500 kroner eller mindre. Ifølge dagens regelverk er det tillatt å kreve 210 kroner i gebyr for betalingsoppfordringer og en lovendring vil følgelig innebære et stort inntektsbortfall ved oppkjøps- og egeninkasso. 
  • Fremmedinkasso: Det foreslås å erstatte lett/tungt salær med gebyr for to betalingsoppfordringer og to betalingspåminnelser. På grunn av strengere krav til innholdet i betalingsoppfordringer, settes gebyret høyere enn for betalingspåminnelser. Det foreslås også at gebyrene differensieres i større grad basert på kravets størrelse. 

 

Kostnadsdekning ved rettslig inndriving
Det er foreslått endringer i inkassoforetakenes adgang til å kreve betaling ved rettslig inndriving. Endringene begrunnes i at kostnadene som skyldner betaler, ofte ikke står i forhold til kravets størrelse. Videre trekkes det frem at skrivesalæret er uforholdsmessig høyt sett i forhold til inkassoforetakenes kostnader ved begjæring av utlegg, tvangssalg av løsøre og tilbakelevering av løsøre. For at skrivesalæret i større grad skal gjenspeile de reelle kostnadene og at unødvendige begjæringer skal unngås, foreslås det i lovforslaget følgende endring:

  • Skrivesalær: Skrivesalæret endres fra ett rettsgebyr til et halvt rettsgebyr - fra kroner 1172 til kroner 586. 

 

God inkassoskikk
I lovforslaget foreslås det å presisere dagens bestemmelse som regulerer god inkassoskikk. Målet er å i større grad belyse grensene for hva som anses god forretningsskikk og ikke. Endringene som foreslås skal primært styrke skyldneren sin stilling opp mot inkassoforetaket, blant annet gjennom en inndriving som er mindre pågående og mer pedagogisk. Under er et utvalg av flere endringer. 

    • Forsvarlig og hensynsfull inndriving: I lovforslaget presiseres det at inndrivingen skal være forsvarlig og hensynsfull overfor både fordringshaveren og skyldneren, og både fordringshaverens og skyldnerens interesser skal i rimelig utstrekning ivaretas.
  • Kommunikasjon med skyldner: Det foreslås en presisering av at kommunikasjon med skyldnere skal være høflig, etterrettelig, forståelig og i rimelig utstrekning tilpasset skyldneren. Inkassovirksomheten må videre være tilgjengelig på telefon og det oppstilles krav om at henvendelser skal besvares innen rimelig tid. Det oppstilles også begrensninger i hvilke tidsrom skyldner kan kontaktes og andre regler for kommunikasjonen. 

 

Hva bør inkassovirksomheter gjøre for å sikre etterlevelse av de nye kravene?
Det er usikkert om hele, eller kun deler av forslaget vil bli vedtatt. Uansett blir endringene trolig omfattende nok til at inkassovirksomheter må sikre at virksomhetenes arbeidsrutiner oppdateres, at det foretas opplæring av ansatte og at virksomheten ellers sørger for at kravene etterleves. For noen er det kanskje også aktuelt å se om det er mulig å foreta større organisatoriske endringer som følge av de store økonomiske konsekvensene endringene kan innebære.  

Advokatfirmaet PwC har lang erfaring med bistand for implementering av nytt regelverk i bedrifter, og har utviklet metodikk og verktøy for slike prosesser. Vi bistår med kartlegging av krav til bedriften, analysering av dagens status mot nye krav, beskrivelse av hvilke endringer det er behov for, og deretter implementering av endringene. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å diskutere dette med oss.

Mulige endringer som følge av korona-situasjonen
Grunnet de økonomiske vanskene norsk næringsliv står overfor som følge av korona-situasjonen, ønsker regjeringen å redusere gebyr og salær før ny inkassolov og inkassoforskrift trer i kraft. Regjeringen har derfor sendt på høring et forslag til endring av gjeldende inkassoforskrift med høringsfrist allerede 17. april 2020, med sikte på rask ikrafttredelse. Endringene går blant annet på halvering av purregebyret, gebyr for inkassovarsel og betalingsoppfordring ved egeninkasso, samt 10-50 % reduksjon i lett og tungt salær. Inkassoforetak må derfor påregne at reduksjoner i gebyr og salær vil inntre snarlig og allerede før ny lov trer i kraft. 

Kontakt:
Daniel Næsse 
PwC | Advokat
Phone: +47 97 17 57 17 | 
Email: 
daniel.naesse@pwc.com

Phone: +47 402 11 837 
Email: jon.magnus.hellevik@pwc.com

 

Janne Christina Aandal
PwC  | Advokatfullmektig
Phone: +47 97 03 26 91
Email: janne.aandal@pwc.com

Legg igjen en kommentar