<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Fortrinnsrettemisjon - hvordan sette tegningskursen?

per-fossan-waage ‹ Tilbake til artikler

I en emisjon som et børsnotert selskap gjør, vil det normalt utstedes tegningsretter. Men tegningskursen som settes er ofte betydelig lavere enn aksjekursen i markedet, hvorfor det?

Å utstede tegningsretter vil jo i seg selv ikke tilføre selskapet eller aksjonærene noen merverdi. Tegningsretter omfatter derfor en del interessante, finansielle vurderinger for både investorene og selskapet.

Tegningsrettene må også sees i lys av de to dimensjonene som gjelder for emisjoner; fortrinnsrettsemisjon vs. rettet emisjon, og emisjon på gode vs. dårlige nyheter.

Hva er en fortrinnsrett?

Fortrinnsretter er rettigheter aksjonærene i et børsselskap får, til å tegne seg i en emisjon som selskapet inviterer til. Rettighetene har normalt en økonomisk verdi. Aksjeloven legger som hovedregel opp til at alle selskapets aksjonærer skal inviteres med ved en aksjeemisjon, slik at aksjonærene unngår utvanning. Aksjeloven beskriver dette ganske presist: «Ved forhøyelse av aksjekapitalen ved aksjetegning mot innskudd i penger har aksjeeierne fortrinnsrett til de nye aksjene i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet.»

Aksjeloven legger altså opp til at aksjonærene har en fortrinnsrett til å tegne seg for sin forholdsmessige andel i selskapet, for å opprettholde sin pro rata andel av aksjekapitalen og unngå utvanning. Denne fortrinnsretten kan børsnoteres og handles som et verdipapir, nesten helt analogt med en aksje.

Rettede emisjoner

I det norske børsmarkedet brukes primært rettede emisjoner hvor man henter inn det meste av aksjekapitalen raskt og effektivt fra den ene dagen til den andre. Dette sikrer selskapet egenkapital raskt. Investorene i den rettede emisjonen vil normalt kreve en tegningskurs lavere enn aksjekursen i aksjemarkedet, siden normalt innebærer en emisjon dårlige nyheter for selskapet. De andre aksjonærene får tegnet seg til samme kurs, i en påfølgende reparasjonsemisjon.

Fortrinnsemisjoner

Til sammenligning er fortrinnsemisjoner mer langdryge og dette skaper usikkerhet i seg selv. For å sikre at fortrinnsrettsemisjonen går igjennom, vil tegningskursen ofte settes svært lavt slik at aksjekursen i markedet ikke faller lavere enn tegningskursen, for isåfall vil investorene ikke tegne seg i emisjonen.

En lav tegningskurs vil også innebære at opsjonselementet i tegningsretten er «in the money», slik at aksjonærene (eller investorer som kjøper tegningsrettene) blir sterkt insentivert/«tvunget» til å tegne seg.

En svært rabattert tegningskurs gir også markedet et sterkt signal om at det er viktig for selskapet å få hentet inn kapitalen, et signal som også bidrar til å trekke aksjekursen ned.

Les mer om fortrinnsemisjon

Per Fossan-Waage

Per Fossan-Waage

Jeg heter Per Fossan-Waage og er direktør i PwC. Her bistår jeg selskapene med deres kapitalmarkedstransaksjoner (børsnoteringer, aksjeemisjoner, obligasjonsfinansiering, M&A, due diligence, børsens regelverk/vphl med mer). Tidligere har jeg arbeidet som CFO og regnskapssjef i børsnoterte selskaper, og har også erfaring fra seks år ved Oslo Børs. Jeg kjenner derfor kapitalmarkedene ut og inn. Vil du generelt vite mer om kapitalmarkedstransaksjonene PwC er involvert i, anbefaler jeg deg å lese en av våre fyldige PwC-publikasjoner. Se eksempelvis "A guide to going public in Oslo", "Issuing bonds in the Nordic capital markets" eller "Rettede aksjeemisjoner" som jeg har vært ansvarlig for. Ta gjerne kontakt direkte med meg om du har spørsmål knyttet til kapitalmarkedstransaksjoner eller tilhørende regelverk.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler