<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Har du vurdert terrorfinansieringsrisikoen for din virksomhet?

‹ Tilbake til artikler

I skyggen av hvitvaskingsarbeidet står terrorfinansieringsrisikoen igjen som en verkebyll for de
rapporteringspliktige. Skyggesiden er stor ettersom omfanget og eksponeringen mot hvitvasking generelt sett er mye større og lettere å avdekke og håndtere. Konsekvensene av terrorfinansiering er imidlertid
langt større. Derfor skal terrorfinansieringsrisikoen alltid vurderes, selv der risikoen antas å være lav.

Hva er utfordringene med terrorfinansiering?

Terrorfinansiering er ofte vanskeligere å identifisere og vurdere sammenlignet med hvitvasking av flere grunner:

● Lite økonomisk fotavtrykk: Terrorfinansiering kan involvere relativt små pengebeløp i forhold til
de enorme volumene som er involvert i mange hvitvaskingsoperasjoner. Dette gjør det
vanskeligere å oppdage fordi det kan fly under radaren til de tradisjonelle overvåkingssystemene.

● Fragmenterte transaksjoner: Terrorfinansiering involverer ofte en rekke små og fragmenterte
transaksjoner som kan være spredt over flere kanaler, land og institusjoner. Dette gjør det
utfordrende å oppdage mønstre og sammenhenger mellom transaksjoner.

● Bruk av kontanter og alternative betalingsmetoder: Terrorister, terrorgrupper og sympatisører
bruker ofte kontanter eller alternative betalingsmetoder som kryptovaluta for å skjule sine
aktiviteter. Dette gjør det vanskeligere å spore midlene og hva midlene skal brukes til.

● Legitime finansielle kanaler: Terrorfinansiering kan også forekomme gjennom tilsynelatende
legitime finansielle kanaler, inkludert veldedige organisasjoner og småbedrifter. Dette kompliserer
vurderingen av risiko, da det kan være vanskelig å skille mellom lovlige transaksjoner og de som
er av ond hensikt.

● Internasjonal natur: Terrororganisasjoner opererer på tvers av landegrenser, og deres
finansielle aktiviteter kan være globalt spredt. Dette gjør det vanskelig for myndigheter og
finansinstitusjoner å samarbeide og utveksle informasjon effektivt.

● Raske endringer og tilpasninger: Terrorfinansieringsmetoder tilpasser seg raskt endringer i
samfunnet, lover og regler. Dette krever konstant oppdatering og tilpasning av
antiterrorfinansieringstiltak.

● Manglende informasjon: Ofte er det begrenset informasjon tilgjengelig om terrornettverk og
deres aktiviteter. Dette begrenser evnen til å foreta risikovurderinger og forhindre slike aktiviteter.

Disse utfordringene synliggjør ulike aspekter ved terrorfinansiering som fenomen, som gjør det svært
krevende for de rapporteringspliktige å avdekke og håndtere. Det er derfor særlig viktig at de
rapporteringspliktige tar hensyn til disse aspektene når de skal vurdere sin risikoeksponering.

Forholdet mellom sanksjonsregelverket og hvitvaskingsregelverket

Sanksjonsregelverket har ingen global eller internasjonal standard og mange land og internasjonale har utarbeidet egne sanksjonslister med tilhørende terrorlister, deriblant FN og EU. Norge slutter seg opp mot både FN og EU i etterlevelsen av sanksjonsregelverket, men i 2006 valgte Norge å gå bort fra EUs terrorliste. Det innebærer at det kan være flere terrororganisasjoner som er listeført på EUs terrorliste, som ikke er underlagt frysforpliktelser etter norsk sanksjonsregelverk.

Sanksjonsregelverket og hvitvaskingsregelverket er imidlertid to selvstendige regelverk.
Hvitvaskingslovens regler om terrorfinansiering, henviser til straffelovens bestemmelser § 135 om
terrorfinansiering og § 136a om deltakelse, rekruttering og økonomisk eller materiell støtte til en
terrororganisasjon. Sistnevnte forutsetter at det er tale om støtte til en terrororganisasjon, mens
førstnevnte om terrorfinansiering har ingen slik forutsetning. Der er det tilstrekkelig at man finansierer
terrorhandlinger. Med andre ord er det ikke krav om at det eksisterer en listeført terrororganisasjon for å falle under terrorfinansieringsbegrepet etter hvitvaskingsregelverket.

Trusselnivået i Norge

PST vurderer terrortrusselnivået i Norge som moderat, og peker blant annet på trusselen fra
høyreekstremisme og ekstrem islamisme.
Samtidig skjer det mye i verden, slik som den pågående krigen i Midtøsten. Krigen påvirker det globale risikobildet og oppslutningen og engasjementet rundt krigen kan være egnet til å underbygge fiendebildet til høyreekstreme og ekstreme islamister.
På PwC Premium kan du lese mer om hvordan rapporteringspliktige bør håndtere terrorfinansieringsrisiko som følge av krigen i Midtøsten.

Modus og kjennetegn

Selv om terrorfinansiering er vanskelig å avdekke, kan hendelsesforløpet i forkant av ulike terrorangrep ha enkelte fellestrekk og aktiviteter som etterlater finansielle spor og som kan benyttes som indikatorer.

Finanstilsynet fremhever i sin risikovurdering kjente modus for banknæringen, herunder:

● Maksimering av kreditt etterfulgt av kontantuttak
● Store kontantuttak i Norge og kontantuttak i konfliktområder
● Transaksjoner til konfliktområder eller områder som ligger nær konfliktområder
● Valutaveksling
● Konti som tilsynelatende er opprettet for innsamling til humanitære formål i et konfliktområde
men som faktisk benyttes til finansiering av terrorisme

Andre forberedelsesaktiviteter som kan etterlate finansielle spor kan være:

● Kjøp av materiell som kan brukes i terrorhandlinger: våpen, ammunisjon, varebil, lastebil
● Kjøp av utstyr som kan brukes til å lage bomber og eksplosiver: kjemikalier, gjødsel og
annet laboratorieutstyr
● Andre forberedende handlinger: leie eller kjøp av eiendom til forberedelser, oppbevaring
og/eller klargjøring av utstyr
● Annen aktivitet som kan tyde på forberedelser til terrorhandlinger: skytetrening,
kampsporttrening og annen paramilitær trening

Terrorister som planlegger et angrep, vet at de som regel vil bli pågrepet eller drept. For å sikre
eventuelle gjenværende midler, er det avdekket et modus i forkant av terrorangrepet hvor terroristen
“rydder” i økonomien sin.

Dette moduset kan identifiseres ved plutselig endring i finansiell aktivitet, herunder:

● Tømming av konto
● Overføring til familie eller andre
● Kontantuttak
● Overføring til utlandet

Det er viktig å understreke at en indikator har i seg selv liten verdi, og det er ingen automatikk i at kunden planlegger et terrorangrep kun fordi kunden har opprettet medlemskap hos et kampsportsenter. Kunnskap og evne til å sette informasjon i kontekst er avgjørende for å forebygge og avdekke terrorfinansiering.

Økt fokus på terrorfinansieringsrisiko

Finanstilsynet publiserte nylig en tilsynsrapport etter å ha gjennomført tilsyn hos et eiendomsmeglerforetak hvor foretakets etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ble kontrollert. Tilsynsrapporten viser at Finanstilsynet nå vier større oppmerksomhet til terrorfinansieringsrisikoen enn i tidligere tilsynspraksis.

I tilsynsrapporten gir Finanstilsynet nærmere veiledning på hvordan fast eiendom kan bli benyttet i de ulike fasene av terrorfinansiering:

Innsamle: Inntekter fra salg eller utleie av fast eiendom kan benyttes i innsamlingsfasen.
På samme måte som andre kriminelle handlinger, blir terrorhandlinger ofte finansiert gjennom en
kombinasjon av legale inntekter og utbytte av kriminalitet. Det er dermed en mulighet for at også
midler utbetalt fra meglers klientkonto, kan benyttes til å finansiere terror.
● Flytte og lagre: Innsamlede midler kan plasseres i fast eiendom som et transittsted, eller man
kan benytte overføring av eiendomsrett til fast eiendom som et middel for å flytte verdier.
● Bruke: Fast eiendom kan også benyttes som en logistikk-funksjon til terrorhandlinger, for
eksempel som et lager eller produksjonssted, som oppholdssted for terrorister og/eller deres
familier, eller det kan være stedet hvor terrorhandlingen begås fra.

Finanstilsynet presiserer også hvilke forventninger som stilles til vurdering av risiko:

● Risikoen for terrorfinansiering skal vurderes for samtlige oppdrags- og kundetyper. Dette gjelder
selv om sannsynligheten fremstår lav.
● Vurderingen må omfatte en identifisering av kunder eller medkontrahenter med risiko for å
forårsake skade ved å skaffe, flytte, lagre eller bruke midler og andre eiendeler til terrorformål.
● Vurderingen må også inkludere organisatoriske forhold som kan utnyttes til terrorfinansiering,
som for eksempel svakheter i rutiner eller egenskaper ved produkter.

Til slutt en viktig presisering av sannsynlighet og konsekvens:

● Vurdering av risiko avhenger av graden av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynligheten for
terrorfinansiering vil i noen tilfeller være lav, noe som også anerkjennes av Finanstilsynet.
Finanstilsynet tar imidlertid et klart standpunkt i tilsynsrapporten om at konsekvensen av
terrorfinansiering alltid vil være alvorlig.

Les mer om tilsynsrapporten på PwC Premium.

PwC bistår en rekke rapporteringspliktige foretak i vurdering og håndtering av risiko for
økonomisk kriminalitet, herunder terrorfinansieringsrisiko. Vi har også utarbeidet skreddersydde
kurs og opplæringsmateriell om terrorfinansiering som er tilpasset ulike foretak og ulike nivåer i
foretakene. Trenger din virksomhet bistand? Ta kontakt med oss!

PwC Premium kan du også holde deg oppdatert på siste nytt på antihvitvask og forebygging av
økonomisk kriminalitet.

 

Malene Rasmussen

Malene Rasmussen

Hei, mitt navn er Malene Tellnes Rasmussen. Jeg er advokatfullmektig i Advokatfirmaet PwC og arbeider innen finansiell kriminalitet. Jeg har god erfaring fra operativt arbeid i finanssektoren og bistår en rekke foretak i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket og håndteringen av sanksjons- og frysforpliktelser. Dersom du har spørsmål eller behov for bistand, er du velkommen til å ta kontakt med meg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler