Høring: Endringer i aksjelovene - oppmykning av bostedskravet for daglig leder og styremedlemmer

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag til endringer i aksjelovgivningen som skal innebære at norske selskaper kan velge daglig leder og flere medlemmer av styret bosatt i utlandet enn etter gjeldende regler. Dette forutsatt at de er statsborger eller bosatt i EØS eller EFTA. Bakgrunnen for forslaget er at ESA åpnet formell sak mot Norge ettersom det ble hevdet at nåværende bosteds- og tilknytningskrav er i konflikt med EØS-avtalens regler om rett til etablering for selskaper og personer og fri bevegelighet for arbeidstakere. 

Det foreslås blant annet å endre aksjelovene til at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i Norge, eller være statsborger av eller bosatt i en EØS/EFTA-stat (dette innebærer at også Sveits omfattes). Etter dagens regler må daglig leder og minst halvdelen av styret være bosatt i Norge, eller være statsborger og bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen. Forskjellen er altså at forslaget åpner for at en statsborger av en EØS/EFTA-stat kan bo i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen samt at statsborgere av land utenfor EØS/EFTA oppfyller bostedskravet dersom de er bosatt i en EØS/EFTA-stat. 

I allmennaksjeloven foreslås det i tillegg å gjøre tilsvarende endringer når det gjelder bedriftsforsamlingens medlemmer. Det foreslås også tilsvarende endringer i finansforetaksloven hva gjelder finansforetak som skal følge aksjelovgivningens tilknytningskrav for daglig leder, styret og stiftere.  

Dispensasjonsadgangen i aksjeloven foreslås videreført, hvilket innebærer at departementet ved enkeltvedtak fremdeles vil kunne gjøre unntak fra kravene. 

I høringsforslaget foreslås det også å stille et tilleggskrav i aksjelovene § 6-24 om når styret er beslutningsdyktig. Den foreslåtte endringen medfører at minst ett av de deltakende styremedlemmene som er tilstede eller deltar i styrebehandlingen må oppfylle tilknytningskravet - dvs være statsborger eller bosatt i EØS/EFTA. 

Videre foreslås det også at det inntas bestemmelser i foretaksregisterloven om at et foretak skal særskilt angi og registrere i Foretaksregisteret hvem som representerer foretaket i rettergang og som kan ta i mot forkynnelser på vegne av foretaket. Disse reglene vil gjelde ved alle nyregistreringer i Foretaksregisteret og for alle eksisterende foretak som ønsker å oppdatere foretakets registrering med disse opplysningene. 

I tillegg foreslår departementet å innføre en forskriftshjemmel i foretaksregisterloven som gir departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om bruk av elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for identitetskontroll, samt om identitetskontroll ved rekvisisjon av d-nummer eller ved stiftelse og registrering av foretak i Foretaksregisteret. Dette vil kunne medføre at elektroniske løsninger i større grad vil kunne benyttes over landegrensene på disse områdene. 

Som følge av brexit-prosessen har det tidligere blitt innført en overgangsordning for britiske statsborgere bosatt i Storbritannia eller EØS, samt EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia. Overgangsordningen unntar britiske statsborgere bosatt i Storbritannia eller EØS, og EØS statsborgere bosatt i Storbritannia, fra bostedskravet i aksjelovgivningen. Ordningen opphører 1. januar 2021 og skal gjelde dersom Storbritannias utmelding av EU skjer uten en avtale med EU. I høringsnotatet opplyser departementet at eventuelle permanente ordninger vil bli vurdert når Storbritannias utmelding eventuelt blir gjennomført.