Høring: Allmennaksjeselskap får plikt til å offentliggjøre sine aksjonærer og ha informasjon om hvem egentlig aksjeeier er når det gjelder aksjer holdt av tredjepart (nominee) Stian Solheim

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag om endringer i aksjelovgivningen som skal gjøre det enklere for eiere av forvalterregistrerte aksjer å motta informasjon fra selskapet, samt å delta og stemme på selskapets generalforsamling. Videre skal tredjeparter (nominee) som holder aksjer på vegne av andre opplyse selskapet om hvem egentlig aksjeeier er. Forslaget bygger på EU-direktivet Shareholder Rights Directive II (SRD II) og hovedformålet er at det skal oppfordres til og legges til rette for et langsiktig aksjeeierengasjement og styrke aksjonærers innflytelse i børsnoterte selskap. 

Forslag til regler om økt åpenhet

Departementet foreslår at alle allmennaksjeselskap periodisk skal offentliggjøre opplysninger om aksjonærene, inkludert eierne av forvalterregistrerte aksjer. Tilsvarende skal det også offentliggjøres hvem av aksjonærene som deltar på selskapets generalforsamling. De foreslåtte reglene gjelder også aksjeselskaper som har tillatt forvalterregistrering av aksjene. Det foreslås at selskapene selv skal offentliggjøre opplysningene på selskapets hjemmeside. 

Registreringsdato for alle allmennaksjeselskap og enkelte aksjeselskaper

Etter forslaget skal rett til å møte og stemme på generalforsamling knyttes opp mot den som eier aksjene fem virkedager før generalforsamlingen, såkalt registreringsdato. Dersom aksjer overdras i perioden mellom registreringsdato og generalforsamling, vil ikke ny eier få stemme- og møterett på generalforsamlingen.  

Oppbevaring av aksjer - Nye regler for forvaltere og formidlere

Forvaltere og andre som driver oppbevaring eller fører verdipapirkonto for aksjeeiere (formidlere) vil etter forslaget få økt ansvaret sitt overfor aksjeeierne samt opplysningsplikt til selskapet. Herunder gjelder dette en plikt til videreformidling av informasjon til aksjeeierne, opplysninger til selskapet om aksjeeieres identitet, og for å tilrettelegge at aksjeeiere kan utøve sine aksjeeierrettigheter. Formidlerne vil etter dette ha en plikt til å opplyse hvem som er eier av aksjene i selskapet. Formidler som besitter opplysninger om aksjeeier skal på forespørsel fra selskapet eller tredjeperson utpekt fra selskapet, uten opphold gi opplysningene direkte til selskapet. For å effektivt pålegge utenlandske formidlere å gi opplysninger foreslås det også lovfesting av en adgang for selskapet til å kunne benytte tredjepersoner i forbindelse med innhenting av opplysninger om selskapets aksjeeiere. 

Forhåndsmelding om deltakelse på generalforsamling for eier av forvalterregistrerte aksjer

Etter forslaget må aksjeeiere i alle selskap som tillater forvalterregistrering av aksjene gi melding til selskapet innen tre virkedager før generalforsamlingen for å ha møte- og stemmerett. Dette vil kunne medføre at det blir enklere for eierne å delta og stemme på generalforsamlingen. 

Elektronisk kommunikasjon og stemmegivning i allmennaksjeselskap 

Det foreslås innføring av en teknologinøytral hovedregel for kommunikasjon mellom allmennaksjeselskap og aksjeeierne. Merk imidlertid at børsnoterte selskap fremdeles må ha eksplisitt samtykke for å kunne sende elektroniske meldinger til aksjonærene. 

Det foreslås også at aksjonærer umiddelbart skal få en bekreftelse om at elektroniske stemmer er avgitt på korrekt måte. Etter generalforsamlingen kan aksjonærene be selskapet om bekreftelse på at aksjeeierens stemme ble gyldig registrert og medregnet. Regelen foreslås innført for alle allmennaksjeselskap og aksjeselskaper.

Lov om røystingsrådgjevarar

I tillegg foreslås en ny lov om røystingsrådgjevarar. Dette er tilbydere som analyserer rapporter og annen relevant informasjon om aksjeselskaper med formål å bistå aksjeeiere med undersøkelser, råd eller stemmeavgivning. Den foreslåtte loven skal bidra til at det er åpenhet rundt hvordan rådgiverne utarbeider sine råd, og tillegger rådgiverne en plikt til å opplyse om inhabilitet. I høringsnotatet skriver departementet at de per i dag ikke er kjent med at det er norske selskap som vil omfattes av loven, så pt. er dette en liten kuriositet.