IFRS 9 – Overgangsregler for tapsnedskrivninger for kapitaldekningsformål er vedtatt ogtrådt i kraft

Reglene er inntatt i forskrift om endring av forskrift om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak m.m. (FOR -1990- 06-01- 435).
Les mer
Reglene er i samsvar med høringsnotat og forslag til endringsforskrift utarbeidet av Finanstilsynet og er tilsvarende regler vedtatt av EU-kommisjonen 30.11.2017. De endelige overgangsreglene er noe bedre enn forslaget fra EU-kommisjonen omtalte tidligere.
Overgangsreglene innebærer at økte tapsavsetninger som oppstår som følge av overgangen til IFRS 9 kan innfases i ren kjernekapital over en periode på 5 år med følgende progressivt minkende faktorer :
95% i år 1
85% i år 2
70% i år 3
50% i år 4
25% i år 5
Overgangsregelen omfatter både økninger i tapsavsetninger ved overgangen til IFRS 9 og økninger tapsavsetninger etter IFRS innenfor overgangsperioden. Vedrørende sistnevnte skal tapsavsetninger for engasjementer hvor det foreligger en vesentlig økning i kredittrisiko og det foreligger objektive bevis for på tap (trinn 3) holdes utenfor. En står også valgfritt hvorvidt en ønsker å kun benytte seg av overgangsregelen ved overgangen dvs pr 1.1.2018. I den grad en på ett senere tidspunkt også ønsker å benytte seg av overgangsreglene innenfor overgangsperioden må en søke Finanstilsynet om adgang til å benytte reglene for gjenværende periode. Da IFRS 9 i motsetning til IAS 39 også omfatter tapsavsetninger knyttet til finansielle garantier og lånetilsagn skal avsetninger etter IAS 37 komplementere avsetninger etter IAS 39 ved overgangen. Ved beregningen skal det videre justeres for økninger i ren kjernekapital som skyldes skattefradraget knyttet til økningen i tapsavsetninger og for forventet tapt beløp etter kapitalkravsforskriften § 15-5 for de institusjonene som benytter IRB-metode.
Gitt :
A = Tapsavsetninger pr 1.1.18 (etter IFRS 9)
B = Tapsavsetninger pr 31.12.17 (etter IAS 39 og IAS 37)
C = Forventet tapt beløp etter IRB-modell pr 31.12.17/1.1.2018 (gjelder ikke ved bruk av
standardmetode)
D = Tapsavsetninger på rapporteringstidspunktet
E = Forventet tapt beløp etter IRB-modell på rapporteringstidspunktet
(gjelder ikke ved bruk av standardmetode)
Generelt kan basisbeløpet (sett bort fra skattefradraget) som skal legges til grunn ved bruk av faktorene oppstilles som følger (negative differanser settes til null):
Basisbeløp = (A – C) – (B – C) + ((D – E) – (A – C))
Eksempel (IRB metode):
A = Tapsavsetninger pr 1.1.18 (etter IFRS 9) = 120
B = Tapsavsetninger pr 31.12.17 (etter IAS 39 og IAS 37) = 100
C = Forventet tapt beløp etter IRB-modell pr 31.12.17/1.1.2018 = 130
D = Tapsavsetninger på rapporteringstidspunktet = 130
E = Forventet tapt beløp etter IRB-modell på rapporteringstidspunktet = 140
Basisbeløp = (120 – 130) – (100 – 130) + ((130 – 140) – (120 -130)) = (negativ differanse som settes lik 0) - (negativ differanse som settes lik 0) + ((negativ differanse som settes lik 0) - (negativ differanse som settes lik 0)) = 0
Reglene innebærer at dersom enten forventet tapt beløp
(etter kapitalkravsforskriften § 15-5) eller tapsavsetninger etter IAS 39/IAS 37 er høyere enn tapsavskrivninger etter IFRS 9 blir det ingen effekt ved overgangen til IFRS 9. Tilsvarende hvis forventet tapt beløp (etter kapitalkravsforskriften § 15-5) ved rapporteringstidspunktet er høyere enn tapsnedskrivningene etter IFRS 9 på rapporteringstidspunktet.
Eksempel (standardmetode):
Basisbeløp = (120 – 100) + (130 – 120) = 20 + 10 = 30
Foretakene skal omregne alle soliditets- og sikkerhetskrav slik at det justeres for de effektene av de tapsavsetningene som er lagt til ren kjernekapitalen. Dette gjelder i forhold til engasjementsverdier som er redusert med tapsnedskrivninger, for utsatt skattefordel og for tallverdier av negative verdier av justert forventet tap. Det vises til forskriftens § 20(1) bokstav a. tredje ledd. Med soliditets- og sikkerhetskrav menes i henhold til høringsnotatet fra Finanstilsynet, kapitalreglene, reglene om uvektet kjernekapitalandel og reglene om store engasjementer.
Foretakene står valgfritt om de vil benytte seg av overgangsreglene eller ikke. Tilsvarende gjelder foretak som på ett senere tidspunkt tar i bruk IFRS 9 (NGAAP banker). De foretak som ønsker å benytte overgangsregelen plikter å informere Finanstilsynet innen februar 2018 samt hvilke valg som er gjort. En kan alternativt ta reglene i bruk på et senere tidspunkt for den resterende perioden men det kreves da tillatelse fra Finanstilsynet.
Foretakene som benytter seg av overgangsregelen skal offentligjøre opplysninger om hvilke valg som er gjort samt blant annet hva ansvarlig kapital, kapitaldekning og uvektet kjernekapitaldekning ville vært uten bruk av regelen.

Ola Anfinsen
Jeg heter Ola Anfinsen og har jobbet i PwC siden 1992. Jeg har også erfaring fra PwC sitt London kontor.
Jeg jobber primært med revisjon av finansforetak (bank, forsikring og kapitalforvaltning) i tillegg til eiendom og inkassoforetak. Mine faglige interesser er verdsettelse og regnskapsføring av finansielle instrumenter og eiendom, regulatoriske forhold, risikostyring og internkontroll samt IFRS.
Legg igjen en kommentar