<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Bærekraft i finansbransjen – regelverk under arbeid i EU

baerekraft-finans ‹ Tilbake til artikler

Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående arbeid i EU med regelverk for å gjøre finansnæringen “grønnere”. Etter Paris-avtalen i 2015 ble det nedsatt en “high-level expert group” fra kommisjonen i 2016, som leverte sin rapport i januar 2018. Deretter lanserte EU-kommisjonen 8. mars 2018 en “Action Plan”  (Financing Sustainable Growth) for bærekraft i finansbransjen og bærekraftig finansiering. Forslagene ble videre fulgt opp allerede i mai 2018 med utarbeiding av tre ulike forslag til forordninger, samt i januar 2019 med to forordninger som gjør endringer i allerede eksisterende regelverk for verdipapirhandel og forsikringsformidling. Disse er så fulgt opp med anbefalinger fra ESMA (EU’s “Finanstilsyn” for verdipapirmarkedet) den 30. april 2019 for hvordan endringer i MiFID II skal gjøres.

Kommisjonens «Action Plan»

Kommisjonens plan inneholder 26 konkrete forslag på 10 ulike områder:

  1. Etablering av et felles klassifikasjonssystem for bærekraft
  2. Etablering av standarder og merking av finansielle produkter mht bærekraft
  3. Bidrag til å støtte opp under økning i investeringer i bærekraftige prosjekter
  4. Innføring av krav til å inkludere bærekraftsvurderinger i investeringsrådgivning
  5. Utvikling av referanseindekser (benchmarks) for bærekraft
  6. Tiltak for å bedre integrering av bærekraft i kredittscoring- og analyse-virksomhet
  7. Regler for forvaltere og institusjonelle investorer mht offentliggjøring og rapportering til kundene av bærekraftsvurderinger og eksponering mot klimarisiko
  8. Innføring av bærekraft som egne kriterier for risikostyring, kapitalkrav mv
  9. Innføring av strengere krav til offentliggjøring av bærekraftspraksis hos selskaper
  10. Bidrag til å inkludere bærekraft i eierstyring

Forordning om etablering av klassifiseringsystem/«taksonomi» – hva er «bærekraftig» ?

Et vesentlig hinder for å innføre bærekraft som “tema” i finans og samfunnet ellers, er mangelen på en felles forståelse av hva som egentlig er “bærekraftig” eller “grønt”. Dette er påpekt av en rekke prosjekter og rapporter de siste årene, med en oppfordring til myndighetene om at et felles klassifikasjonssystem - “taksonomi” må etableres. Dette ønsker kommisjonen nå å gjøre noe med.

Forordningens artikkel 2 (1) a) legger opp til at en “miljømessig bærekraftig investering” defineres som

“en investering som finansierer en eller flere økonomiske aktiviteter som oppfyller vilkårene fastsatt i dette regelverket som miljømessig bærekraftig”

Videre fastsettes i artikkel 3 fire kriterier som må oppfylles for at en økonomisk aktivitet skal ansees miljømessig bærekraftig:

  1. Den økonomiske aktiviteten må i det vesentlige bidra til et eller flere av de miljømessige målsetningene fastsatt i regelverkets artikkel 5.
  2. Den økonomiske aktiviteten må ikke i betydelig grad skade noen av de mlijømessige målene nevnt i artikkel 5.
  3. Den økonomiske aktiviteten må utføres i samsvar med grunnleggende konvensjoner om arbeideres rettigheter (ILO-konvensjoner).
  4. Den økonomiske aktiviteten må utføres i tråd med tekniske vurderingskriterier fastsatt i eller i medhold av regelverket.

De seks miljømessige målene fastsettes i artikkel 5 som:

  1. Begrensning i klimaendringene.
  2. Tilpasning til klimaendringene.
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser.
  4. Overgang til sirkulær økonomi, avfallsforebygging og resirkulering.
  5. Forebygging og kontroll av forurensning.
  6. Beskyttelse av sunne økosystemer.

Artikkel 6-11 spesifiserer hva som utgjør bidrag til de seks miljømessige målene ytterligere, og forordningen legger videre opp til at det skal etableres tekniske målekriterier i delegerte rettsakter.

Forordningens virkeområde er foreslått å være aktører i finansbransjen som tilbyr finansielle produkter markedsført som bærekraftige investeringer eller lignende karakteristikker. Videre skal forordningen komme til anvendelse for alle tiltak iverksatt av en medlemsstat hvor det etableres regelverk for bruk av “bærekraftig investering” eller lignende.

Forordning om offentliggjøring av informasjon om bærekraftige investeringer og bærekraftsrisiko

Forordningen har til formål at forbrukerne/investorene skal gis enhetlig, tilstrekkelig og riktig informasjon om bærekraftige investeringer og bærekraftsrisiko.

Virkeområdet for forordningen vil derfor være forsikringsselskap og -formidlere som tilbyr forsikringsbaserte investeringsprodukter (“IBIP’s”), verdipapirforetak, pensjonsforetak og foretak som tilbyr pensjonsprodukter, forvaltere av alternative investeringsfond, UCITS fond eller andre regulerte kategorier av fond (EuVeca, EuSEF)

Forordningen foreslår å etablere følgende overordnede krav for nevnte aktører:

  • Publisering av skriftlige retningslinjer for integrasjon av bærekraftsrisiko i sine investeringsbeslutningsprosesser.
  • Foretak som tilbyr rådgivning om IBIP’s, eller investeringsrådgivning om finansielle instrumenter skal publisere skriftlige retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko i sine rådgivningsprosesser.
  • Alle aktører som omfattes av forordningen skal gi kundene informasjon om bærekraft og bærekraftrisiko før avtaler om plassering av midler gjennomføres, herunder blant annet:
    • Hvordan bærekraftrisiko forventes å påvirke avkastning.
    • Hvordan godtgjørelsesordninger i foretaket er tilpasset foretakets integrering av bærekraftrisiko og eventuelt produktets målsetning om bærekraftige investeringer.

I tillegg stilles en rekke krav for finansielle produkter som markedsføres med målsetning om bærekraftige investeringer eller lignende karakteristikker.

Forordning om inkludering av referanseverdier for lavkarbon og positiv karbonpåvirkning i forordning om referanseverdier

EU-kommisjonen påpeker at indekser og referanseverdier har en indirekte men viktig påvirkning på hvordan investeringer gjøres, fordi mange investorer baserer sine beslutninger på dem. Det er derfor viktig å etablere standardmetoder for lavkarbon indekser. Dette vil videre kunne bidra til unngå risiko for såkalt “grønnvasking” (villedende markedsføring for å fremstille et selskap eller produkt som mer miljøvennlig eller bærekraftig enn det som er tilfellet).

De foreslåtte endringene innebærer at nye definisjoner for

  • “lavkarbon-referanseverdi” - en referanseverdi hvor de underliggende investeringene har lavere karbonutslipp enn en standardvektet portefølje.
  • “Positiv karboneffekt referanseverdi” - en referanseverdi hvor de underliggende investeringene er utvalgt fordi deres bidrag til karbonreduksjon er større enn deres bidrag til karbonutslipp.

De tekniske detaljene for hva som utgjør lavkarbon og positiv karboneffekt skal videre utbroderes i Level II-regelverket.

Hva menes med klimarisiko og bærekraftsrisiko?

Mangel på felles forståelse og begrepsbruk er i seg selv en utfordring også for forståelse av risikobegrepene som benyttes i forbindelse med bærekraft og klima.

Den britiske sentralbanksjefen Mark Carney har vært sentral i arbeidet med å definere hva økonomisk klimarisiko betyr. Carney identifiserte i 2015 tre områder der klimaendringer medfører risiko:

  • Fysisk risiko: Kostnader knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer.
    • For eksempel skader på infrastruktur og eiendommer.
  • Overgangsrisiko: Økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet.
    • For eksempel eiendeler eller tjenester som mister sin verdi fordi samfunnet ikke lenger etterspør dem.
  • Ansvarsrisiko: Erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som kan knyttes til klimapolitikk eller endringer
    • For eksempel skader som følge av klimagassutslipp, eller manglende advarsel til investorer om tap som følge av klimarelaterte endringer.

Begrepet er også definert på lignende måte av Klimarisikoutvalget i NOU 2018/17.

“Bærekraftsrisiko” finnes det tilsynelatende ikke noen like god enhetlig definisjon på.

Begrepet “bærekraft” i seg selv ble definert av Brundtlandkommisjonen i 1987 som:

“Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov."

I Kommisjonens “Action Plan” omtales “Sustainable finance” slik:

Sustainable finance generally refers to the process of taking due account of environmental and social considerations in investment decision-making, leading to increased investments in longer-term and sustainable activities. More specifically, environmental considerations refer to climate change mitigation and adaptation, as well as the environment more broadly and related risks (e.g. natural disasters). Social considerations may refer to issues of inequality, inclusiveness, labour relations, investment in human capital and communities. Environmental and social considerations are often often intertwined, as especially climate change can exacerbate existing systems of inequality. The governance of public and private institutions, including management structures, employee relations and executive remuneration, plays a fundamental role in ensuring their inclusion of social and environmental considerations in the decision-making process.

Bærekraftsrisiko omfatter altså noe mer enn klima, herunder også risikoer skapt ved mangel på bærekraftige sosiale forhold

Etterhvert som arbeidet med regelverket går fremover kan vi forvente at i alle fall definisjoner for finansnæringens regulatoriske ansvar med hensyn til bærekrafts- og klimarisiko vil bli bedre definert. Fra et rettslig ståsted kan disse begrepene eventuelt også få betydning som såkalte “generalklausuler” - det vil si skjønnsmessige rettslige begrep som endrer seg over tid i tråd med samfunnsutviklingen. Et annet eksempel på en slik bestemmelse for finansbransjen er “god forretningsskikk”.

Konkrete endringer i allerede etablerte regelverk

Kommisjonen foreslo også endringer i “Level II”-regelverket til MiFID II (implementert i Norge ved endringer i verdipapirhandelloven) og IDD (forsikringsdistribusjonsdirektivet - ennå ikke implementert i Norge) direktivene.

De foreslåtte endringene medfører blant annet at foretak som yter aktiv forvaltning eller investeringsrådgivning vil måtte innhente informasjon om kundens preferanser i forhold til ESG (Environmental, Social and Good governance - gjerne oversatt på norsk til miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold) som ledd i “egnethetsvurderingen”. Videre vil plikten til å gi informasjon til investorene som nevnt ovenfor bli fastsatt konkret.

ESMA (EUs “Finanstilsyn” for verdipapirmarkedene) har fulgt opp arbeidet med en rapport til Kommisjonen som inneholder råd om hvordan bærekraftrisiko og -faktorer bør inkluderes i MiFID II, herunder ytterligere konkrete forslag til endringer i Level II-regelverket mht å inkludere bærekraft i krav til risikostyring i foretaket og produktstyring i forhold til kundene. Dette vil ifølge ESMA føre til en todeling av markedet hvor “ESG-positive” produkter skiller seg fra “ikke-ESG” produkter.

Veien videre

Arbeidet så langt viser at EU tar arbeidet med innføring av bærekraft i finans på alvor. Prosessen så langt har gått hurtig, og selv om det ikke er klart hvorvidt eller når de ovennevnte krav vil tre i kraft - er det god grunn til å tro at prosessene vil føre til konkrete krav som innføres i løpet av de nærmeste årene.

I Norge har Finans Norge overlevert til Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet i sitt “Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen” i juni 2018, hvor særlig behovet for et felles klassifikasjonssystem for hva som er “grønt” / “taksonomi” fremheves.

PwC og bærekraft i finans

PwC arrangerer halvdagsseminar i Bergen 20. september 2019 om hvordan finansbransjen vil bli påvirket av regler knyttet til bærekraft, sett fra et nordisk perspektiv.

For foreløpig påmelding trykk her

Mer informasjon om temaet

PwC i Norge har blant annet utarbeidet rapporten “Grønne vekstmuligheter for norsk finansnæring – muligheter og ansvar” på oppdrag fra Finansforbundet i 2017.

I forbindelse med EUs “Action Plan” har PwC i Sveits og World Wildlife Fund i 2019 publisert rapporten “Paradigm shift in financial markets” som tar for seg økonomiske og rettslige konsekvenser av EUs plan fremover. Rapporten inneholder en systematisk gjennomgang av foreslåtte endringers betydning for ulike typer aktører i EU og Sveits.

 Norsk klimastiftelse gjennomførte nylig en undersøkelse knyttet til fokus på klimarisiko hos norske børsnoterte selskaper og aktører i finansbransjen.

Ta gjerne kontakt med meg for mer informasjon, spørsmål eller innspill temaet!

Daniel Næsse

Daniel Næsse

Hei, jeg heter Daniel Næsse og jeg er advokat i PwC. Jeg arbeider mye med de ulike regelverkene som gjelder for tjenester innenfor finanssektoren, for bank, forsikring og verdipapir og andre områder. Jeg leder også PwC sitt nordiske nettverk av advokater som arbeider innenfor dette området. Finansbransjen er i rask endring - på grunn av teknologi, andre bransjer, kundeadferd og regelverk. Jeg forsøker å holde meg oppdatert på utviklingen og er alltid interessert i å høre om nye ideer. Ta gjerne kontakt med meg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Hvordan vil finansbransjen påvirkes av nye regler knyttet til bærekraft?

Vi har gleden av å invitere til seminar i våre lokaler i Bergen, 20. september 2019. Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye regler for lånebasert folkefinansiering ("crowdlending")

Finansdepartementet lanserte 26. april 2019 en høring regler til for folkefinansieringsplattformer. Bakgrunnen er et ønske om en sterkere ...

Les artikkelen
Les artikkelen

LIBOR opphører som referanserenter. Hva skjer med kontrakter som bygger på LIBOR?

Når LIBOR opphører vil kontrakter som bygger på referansen ikke lenger gi konkret anvisning på innholdet i kontrakten. Det betyr at avtalen ...

Les artikkelen