<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Innføring av krav til uvektet kapitalandel

‹ Tilbake til artikler

Magnus-Robberstad1.jpg

Med stadig nye regulatoriske krav, blir balansestyring mer og mer en krevende øvelse. Finanstilsynets forslag har flere viktige implikasjoner du bør vite om.


Finanstilsynet foreslår innføring av krav til uvektet kapitalandel for norske banker, bankkonsern og finanskonsern på 6 %, samt en redusert sats på 3 % for kredittforetak.

Kravet foreslås innført når EU-regelverket på området er klart. (Tidligst 2018) I følge Finanstilsynets analyser, vil ikke kravet være bindende for flertallet av foretakene dersom det ble innført i dag. Forslaget vil likevel ha flere viktige implikasjoner.

Uvektet kapitalandel er definert som et kapitalmål delt på et eksponeringsmål:
  • Kapitalmålet (Teller) 
    Foreslås i tråd med dagens rapportering, og de foreløpige definisjonene fra EU og Baselkomitéen å være kjernekapital (ren kjernekapital + hybridkapital).
  • Eksponeringsmålet (Nevner)
    Foreslås å være i tråd med kommisjonsforordningen ((EU) 2015/62).
    Dette innebærer bl.a. at alle balanseførte eiendeler inkluderes (uvektet, uten reduksjon fra pant, garantier mv. og ingen motregning av innskudd), samt off-balance poster multiplisert med en konverteringsfaktor.
Merk at definisjon av både kapitalmålet og eksponeringsmålet kan bli endret før kravet trer i kraft. En avklaring vil antakelig komme i.l.a. 2016, ettersom EU-kommisjonen skal rapportere til EU-parlamentet og rådet, basert på anbefaling fra EBA som ventes ila juli.

Finanstilsynet foreslår at kravet for norske foretak legges på 6 %, med redusert sats for kredittforetak. Forsikringsselskap omfattes ikke av kravet, da de er dekket av Solvens II rammeverket. Kravet foreslås innført samtidig som det trer i kraft i EU, dvs. tidligst i 2018.                                                         
tabellMahgnus.png
 
Ved brudd på kravet, skal foretaket innen 5 virkedager sende inn en plan for oppkapitalisering til Finanstilsynet. Dersom planen ikke er tilfredsstillende, kan Finanstilsynet stille krav om tiltak med hjemmel i hhv. finansforetaksloven §14-6 og verdipapirhandelloven § 9-18.

Bakgrunnen for fastsettelse av nivået på kravet er faktisk kjernekapitalandel slik det er blitt rapportert til Finanstilsynet fra foretakene per 31.12.2015.  Finanstilsynets analyser viser at svært få kapitalandel av foretakene er under kravet p.t. (ref. figurer under). Nivået er også i tråd med tidligere forslag fra Norges Bank - å anvende uvektet kjernekapitalkrav på 6 % som et alternativ til dagens «IRB-gulv».

tabellmagnus2.png

Foreslått nivå er noe høyere enn i våre naboland:

  • Riksbanken i Sverige har foreslått å innføre et krav på 5 % fra 2018, og at kravet kun skal gjelde på konsolidert nivå. Det må likevel nevnes at det her foreslås å benytte ren kjernekapital som kapitalmål, mens det i det norske forslaget benyttes kjernekapital, slik at de to forslagene ikke er direkte sammenlignbare.
  • Danmark foreslår å innføre et krav på samme nivå som i EU (foreløpig 3 %) på samme tidspunkt som regelverket innføres i EU. Nivået skal variere avhengig av forretningsmodell.
  • Storbritannia har innført et krav på 3 % fra 2016 for foretak med innskudd fra husholdninger over GBP 50 mrd. - samt tillegg for motsyklisk buffer multiplisert med 35 % (f.eks. hvis motsyklisk bufferkrav er 1% blir krav til uvektet kjernekapitalandel 3,35 %).
Implikasjoner:
For de bankene hvor kravet til uvektet kapitalandel blir bindende, må det fastsettes en plan for oppkapitalisering. Dette vil innebære lavere utbyttebetalinger (økt andel tilbakeholdt overskudd) og/eller innhenting av ny kapital. Reduksjon i utlånsvekst kan også være en del av løsningen, ettersom det begrenser kapitalbehovet.

Dersom kravet til uvektet kapitalandel er bindende, og man samtidig har tilstrekkelig kapitaldekning, kan en strategi være å vri balansen mot eiendeler som har høyere risikovekt under kapitaldekningsregelverket, ettersom alle eiendeler tas inn uten vekting i uvektet kapitalandel. På denne måten kan man «utnytte» kapitalen bedre og nå foretakets ROE-krav. Eksempler kan være å vokse mer innen forbruksfinansiering og utlån til bedriftsmarkedet, samtidig som man reduserer vekst innen f.eks. boliglån.

For banker som vurderer søknad om IRB-godkjenning, vil kravet til uvektet kapitalandel kunne begrense eventuelle kapitalbesparelser. Dette gjelder særlig foretak med stor andel lavrisiko-aktiva som f.eks. boliglån.

Til slutt vil jeg påpeke at med stadig flere regulatoriske krav blir balansestyring mer og mer en krevende øvelse. Med krav til både kapitaldekning, uvektet kapitalandel, LCR og NSFR er det mange hensyn å ta i kommende års strategiprosesser.
Dette stiller større krav til at balansestyringskomitéen (ALCO) må ha en aktiv rolle i styring av foretakenes balanse.

Magnus Robberstad

Magnus Robberstad

Jeg heter Magnus Robberstad, og jobber som konsulent i PwC Bergen. Jeg jobber hovedsaklig med risikostyring og compliance i bank for ulike kunder i Norge. Jeg har særlig kompetanse innen ICAAP, virksomhetsstyring, risikomodellering og regulatoriske krav som f.eks. Kapitaldekning og LCR. Siden finanskrisen har omfanget av regulatoriske krav økt dramatisk, og det er blitt stadig vanskeligere å beholde oversikten over det regulatoriske landskapet. Målet mitt for denne bloggen er å gi oppdatering på regulatoriske endringer og hva de betyr for din virksomhet.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Nye regler for lånebasert folkefinansiering ("crowdlending")

Finansdepartementet lanserte 26. april 2019 en høring regler til for folkefinansieringsplattformer. Bakgrunnen er et ønske om en sterkere ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Bærekraft i finansbransjen - regelverk under arbeid i EU

Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående arbeid i EU med regelverk for å gjøre finansnæringen “grønnere”. Etter Paris-avtalen i ...

Les artikkelen
Les artikkelen

LIBOR opphører som referanserenter. Hva skjer med kontrakter som bygger på LIBOR?

Når LIBOR opphører vil kontrakter som bygger på referansen ikke lenger gi konkret anvisning på innholdet i kontrakten. Det betyr at avtalen ...

Les artikkelen