‹ Tilbake til artikler
Med stadig nye regulatoriske krav, blir balansestyring mer og mer en krevende øvelse. Finanstilsynets forslag har flere viktige implikasjoner du bør vite om.
Finanstilsynet foreslår innføring av krav til uvektet kapitalandel for norske banker, bankkonsern og finanskonsern på 6 %, samt en redusert sats på 3 % for kredittforetak.
Kravet foreslås innført når EU-regelverket på området er klart. (Tidligst 2018) I følge Finanstilsynets analyser, vil ikke kravet være bindende for flertallet av foretakene dersom det ble innført i dag. Forslaget vil likevel ha flere viktige implikasjoner.
- Kapitalmålet (Teller)
Foreslås i tråd med dagens rapportering, og de foreløpige definisjonene fra EU og Baselkomitéen å være kjernekapital (ren kjernekapital + hybridkapital).
- Eksponeringsmålet (Nevner)
Foreslås å være i tråd med kommisjonsforordningen ((EU) 2015/62).
Dette innebærer bl.a. at alle balanseførte eiendeler inkluderes (uvektet, uten reduksjon fra pant, garantier mv. og ingen motregning av innskudd), samt off-balance poster multiplisert med en konverteringsfaktor.
Finanstilsynet foreslår at kravet for norske foretak legges på 6 %, med redusert sats for kredittforetak. Forsikringsselskap omfattes ikke av kravet, da de er dekket av Solvens II rammeverket. Kravet foreslås innført samtidig som det trer i kraft i EU, dvs. tidligst i 2018.
Foreslått nivå er noe høyere enn i våre naboland:
- Riksbanken i Sverige har foreslått å innføre et krav på 5 % fra 2018, og at kravet kun skal gjelde på konsolidert nivå. Det må likevel nevnes at det her foreslås å benytte ren kjernekapital som kapitalmål, mens det i det norske forslaget benyttes kjernekapital, slik at de to forslagene ikke er direkte sammenlignbare.
- Danmark foreslår å innføre et krav på samme nivå som i EU (foreløpig 3 %) på samme tidspunkt som regelverket innføres i EU. Nivået skal variere avhengig av forretningsmodell.
- Storbritannia har innført et krav på 3 % fra 2016 for foretak med innskudd fra husholdninger over GBP 50 mrd. - samt tillegg for motsyklisk buffer multiplisert med 35 % (f.eks. hvis motsyklisk bufferkrav er 1% blir krav til uvektet kjernekapitalandel 3,35 %).
For de bankene hvor kravet til uvektet kapitalandel blir bindende, må det fastsettes en plan for oppkapitalisering. Dette vil innebære lavere utbyttebetalinger (økt andel tilbakeholdt overskudd) og/eller innhenting av ny kapital. Reduksjon i utlånsvekst kan også være en del av løsningen, ettersom det begrenser kapitalbehovet.
Dersom kravet til uvektet kapitalandel er bindende, og man samtidig har tilstrekkelig kapitaldekning, kan en strategi være å vri balansen mot eiendeler som har høyere risikovekt under kapitaldekningsregelverket, ettersom alle eiendeler tas inn uten vekting i uvektet kapitalandel. På denne måten kan man «utnytte» kapitalen bedre og nå foretakets ROE-krav. Eksempler kan være å vokse mer innen forbruksfinansiering og utlån til bedriftsmarkedet, samtidig som man reduserer vekst innen f.eks. boliglån.
For banker som vurderer søknad om IRB-godkjenning, vil kravet til uvektet kapitalandel kunne begrense eventuelle kapitalbesparelser. Dette gjelder særlig foretak med stor andel lavrisiko-aktiva som f.eks. boliglån.
Til slutt vil jeg påpeke at med stadig flere regulatoriske krav blir balansestyring mer og mer en krevende øvelse. Med krav til både kapitaldekning, uvektet kapitalandel, LCR og NSFR er det mange hensyn å ta i kommende års strategiprosesser.
Dette stiller større krav til at balansestyringskomitéen (ALCO) må ha en aktiv rolle i styring av foretakenes balanse.
Legg igjen en kommentar