<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

EU-kommisjonen foreslår endringer i kapitaldeknings- og likviditetsregler

Magnus-Robberstad1.jpg ‹ Tilbake til artikler Magnus-Robberstad1.jpg

EU-kommisjonen publiserte 23. november forslag til endringer i kapitaldeknings- og likviditetsregler (CRR/CRD IV). Sentrale endringsforslag inkluderer:

  • Pilar 1-krav til uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) i EU på 3 % (vs. norsk forslag på 6 %)
  • Krav til langsiktig finansiering (NSFR) på 100 %
  • Nye metoder for beregning av kapitalkrav for markedsrisiko, motpartsrisiko og engasjementer med sentrale motparter (CCPer) som følger Baselkomiteens nye standarder, men med mulighet til å bruke gjeldende beregningsmetoder.
  • Endringer i reglene om pilar 2 for å harmonisere praktiseringen internasjonalt
  • Kapitalmålet for store engasjementer endres fra ansvarlig kapital til kjernekapital
  • Håndtering av nedskrivninger for kapitaldekningsformål etter ny regnskapsstandard innføres fra 2018 (IFRS 9)

Uvektet kapitalandel (Leverage Ratio)
Som ventet går man i EU inn for et krav til uventet kapitalandel på 3 %, likt nivået foreslått av baselkomitéen. Det er også gjort enkelte mindre justeringer i beregningsmetode for eksponeringsbeløpet som går “under brøkstreken” i beregningen av uvektet kapitalandel sammenlignet med Delegated Act som ble vedtatt i fjor. Bl.a. tillates det at man trekker fra initiell margin mottatt i derivathandler gjennom sentrale motparter.

Forslaget åpner slik vi forstår det for nasjonale tilpasninger i kravet til uvektet kapitalandel. I Norge er det foreslått et nivå på 6 % for banker og 3 % for kredittforetak, som beskrevet i tidligere innlegg. Forslaget er fortsatt til behandling i Finansdepartementet.

Krav til langsiktig finansiering (NSFR)
EU-kommisjonen foreslår at det innføres et krav til NSFR (Net Stable Funding Ratio) på 100 % som trer i kraft to år etter publisering i EUs offisielle journal. Kravet vil dermed antagelig gjelde fra slutten av 2018 eller tidlig i 2019.

Net Stable Funding Ratio måler om banker er tilstrekkelig langsiktig finansiert ved å måle bankens tilgjengelige stabile finansiering delt på nødvendig stabil finansiering:

Capture.png

Over brøkstreken finner man bl.a. egenkapital og finansiering med gjenværende løpetid over et år, samt andre fundingkilder som f.eks. innskudd som multipliseres med en ASF-faktor som skal hensynta hvor mye av fundingen som vil være igjen på et-års horisont. ASF-faktoren for innskudd fra husholdninger dekket av innskuddsgarantien er eksempelvis 95%, dvs at 95% av dette innskuddsvolumet teller med i beregningen av NSFR.

Under brøkstreken finner man bankens eiendeler multiplisert med en RSF-faktor som skal hensynta hvor stor andel som må finansieres på et-års horisont. RSF-faktoren for boliglån med mer enn et års gjenværende løpetid som kvalifiserer til 35 % risikovekt som ikke er stilt som sikkerhet (overført til boligkredittforetak) er 65%, dvs at 65% av utlånsvolumet for denne kategorien inkluderes i NSFR-beregningen. Den delen av boliglånsmassen som anses som sikkerhetsstilt i over ett år (overført til boligkredittforetak og del av “bundet” sikkerhetsmasse) vil derimot få en RSF-faktor på 100%, dvs at hele dette utlånsvolumet inkluderes i NSFR beregningen.

For enkelte norske banker kan det være utfordrende å etterleve et krav til NSFR på 100%. Regelverket premierer i stor grad banker med høy andel innskuddsfinansiering (og da spesielt “stabile innskudd”), men med økende konkurranse fra nisjeaktører har vi sett at innskuddsandelen har falt for en rekke norske banker. Til gjengjeld har andelen OMF-finansiering i mange banker økt. Som beskrevet over får boliglån som anses som sikkerhetsstilt en RSF-faktor på 100 %, mens kun den delen av utstedt OMF-volum med gjenværende løpetid over et år gis ASF-faktor på 100 % (den delen med under et års løpetid gis 50 % ASF-faktor). Dette skaper et gap mellom det som kommer inn under brøkstreken med 100 % RSF, og det som kommer inn over brøkstreken som har en ASF på under 100 %.

Kravet til NSFR skaper nye utfordringer i bankenes balansestyring, og bankene bør fremover vurdere forretningsmodell og strategi for kostnadseffektiv tilpasning til det nye kravet. Mulige strategier for å bedre NSFR-nøkkeltallet fremover kan f.eks. være:

  • Lengre løpetider på markedsfinansiering
  • Øke innskuddsandelen (spesielt “stabile innskudd”)
  • Redusere løpetid på utlån (eksempelvis større andel ballonglån med refinansiering hvert år i bedriftsmarkedet)

Nye metoder for beregning av kapitalkrav for markedsrisiko, motpartsrisiko og engasjementer med sentrale motparter (CCPer)
Forslaget gjennomfører baselkomitéens reviderte standard for markedsrisiko kalt “fundamental review of the trading book” (FRTB) som ble vedtatt i begynnelsen av 2016. Forslaget inneholder noen justeringer for foretak med mindre handelsporteføljer ettersom de nye reglene er komplekse. Det er foreslått følgende grenser:

  • Banker med små handelsporteføljer (under EUR 50 mill og mindre enn 5 % av totale eiendeler) kan bruke reglene for bankporteføljen på handelsporteføljen
  • Banker med medium handelsporteføljer (under EUR 300 mill og mindre enn 10 % av totale eiendeler) kan benytte dagens metode videre som nå vil kalles “simplified standardized approach”

Reglene foreslås innført to år etter publisering i EUs offisielle journal, dvs mot slutten av 2018 aller tidlig i 2019.

Endringer i reglene om pilar 2 for å harmonisere praktiseringen internasjonalt
Det foreslås tatt inn enkelte presiseringer i CRD om “status” for pilar 2 krav. Bl.a. foreslås det presisert at pilar 2 krav kun skal dekke forhold i det enkelte foretak, og ikke f.eks. systemrisiko som dekkes av bufferkrav under pilar 1.

Kapitalmålet for store engasjementer endres fra ansvarlig kapital til kjernekapital
Dette gjør at grensen for store engasjement i realiteten senkes, ettersom man ikke får ta med ansvarlige lån i telleren når man beregner engasjementet som andel av kapitalmålet.

Foruten dette senkes grensen for store engasjement mellom to globalt systemviktige institusjoner til 15 % (fra 25 %), og alle banker pålegges å benytte standardmetoden for beregning av eksponeringsbeløp uavhengig av om de har IRB-godkjenning for å beregne eksponeringsbeløp for disse.

Håndtering av nedskrivninger for kapitaldekningsformål etter ny standard innføres fra 2018 (IFRS 9)
Det foreslås en innfasingsperiode på 5 år for å fastslå hvilken effekt nye nedskrivningsregler under IFRS9 vil ha på bankenes kapitaldekning. Myndighetene ser spesielt ut til å være opptatt av potensiell prosyklikalitet i kapitaldekningen, ettersom nedskrivninger under IFRS 9 antas å følge konjunkturene tett. I tillegg vil en innfasingsperiode gi tid til samordning av regelverket internasjonalt.

Ta gjerne kontakt med undertegnede dersom du har spørsmål til endringene i CRD/CRD IV og ønsker å vite mer om hvordan dette vil påvirke din virksomhet.

Magnus Robberstad

Magnus Robberstad

Jeg heter Magnus Robberstad, og jobber som konsulent i PwC Bergen. Jeg jobber hovedsaklig med risikostyring og compliance i bank for ulike kunder i Norge. Jeg har særlig kompetanse innen ICAAP, virksomhetsstyring, risikomodellering og regulatoriske krav som f.eks. Kapitaldekning og LCR. Siden finanskrisen har omfanget av regulatoriske krav økt dramatisk, og det er blitt stadig vanskeligere å beholde oversikten over det regulatoriske landskapet. Målet mitt for denne bloggen er å gi oppdatering på regulatoriske endringer og hva de betyr for din virksomhet.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Hvordan vil finansbransjen påvirkes av nye regler knyttet til bærekraft?

Vi har gleden av å invitere til seminar i våre lokaler i Bergen, 20. september 2019. Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye regler for lånebasert folkefinansiering ("crowdlending")

Finansdepartementet lanserte 26. april 2019 en høring regler til for folkefinansieringsplattformer. Bakgrunnen er et ønske om en sterkere ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Bærekraft i finansbransjen – regelverk under arbeid i EU

Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående arbeid i EU med regelverk for å gjøre finansnæringen “grønnere”. Etter Paris-avtalen i ...

Les artikkelen