Kineserne kommer... eller?

Mange sier at Alipay allerede er på plass i enkelte brukersteder i Norge, og at det kun er snakk om kort tid før de tar opp konkurransen med Vipps om norske brukere

Det skrives og snakkes mye om Alipay og at teknologibølgen fra Kina snart vil skylle innover oss og raderer ut europeiske og norske betalingsløsninger. Det kan jo hende at de har slike planer, men jeg er i tvil om det er veldig høyt oppe på deres prioriteringsliste og langt fremme i deres veikart. Spørsmålene de nok stiller seg er: hva skal til for å lykkes i Europa (og Norge), hvor store investeringer vil det kreve og hva er avkastningspotensialet?

Jeg har ikke særlig god innsikt i Alipay-infrastrukturen, men har fått delt noe informasjon fra en god fagkollega Paul Francis Walvik-Joynt fra Nets, som har litt mer innsikt enn meg i løsningen. Noen sentrale fakta slik jeg har forstått det:

1. Brukerbasen er sentralisert og står i Kina
2. Penger flyttes realtid konto-til-konto, dvs ikke gjennom VISA/MC og de har dermed egne sikkerhetskrav på brukerstedssiden (ikke PCI eller EMVco)
3. Alle betalinger og meldinger rutes via sentral server i Kina
   
   

Foreløpig har ikke Alipay onboardet europeiske kunder, men fulgt eksisterende kunder ut blant annet til Norge. Dette er dermed betalingsordninger som ikke reguleres av europeisk (eller norsk) lovgivning. De har avtaler med brukersteder direkte (der kinesiske turister handler) og så er de satt opp med lokale transaksjonsbanker som kan flytte penger fra kundenes konto til brukerstedets. Jeg kjenner ikke til hvilke kostnader det er på brukerstedssiden.

Dette er et oppsett som kan gi Alipay god inntjening vil jeg tro. Jeg tipper brukersteder vil være villig til å betale litt for å skape en “home-away-from-home” følelse for de som handler hos dem og det forenkler også livet til kundene som ønsker å bruke penger; kjent brukergrensesnitt, informasjonsflyt, veksling osv.

Men er oppsettet et perfekt grunnlag for europeisk dominans? Neppe….

Min hypotese er at europeiske myndigheter vil være svært skeptiske til at Alipay skal få en stor markedsandel. Videre vil en inngang hvor de skal onboarde europeiske kunder og flytte penger over europeisk infrastruktur, utløse behov for store endringer og tilpasninger. Løsningen med en proprietær kinesisk konto-til-kontoløsning vil jo ikke fungere. Eksempelvis vil de i Norge måtte etablere seg som e-penge- eller betalingsforetak, de må enten få en sponsorbank eller bli bank selv for å få tilgang til BITS sin Straksinfrastruktur og så kunne flytte penger over Nics. Finansiell stabilitet til side, så vil GDPR også sannsynligvis være svært krevende å tilfredsstille for dem med sentral server i Kina. Til slutt antar jeg at de vil måtte gå ganske mange runder med NSM, etterretningstjenesten mv for å kunne belyse og dokumentere: 1) Hvilke opplysninger som kan overføres/overvåkes av kinesiske myndigheter og 2) Tiltak som sikrer at de ikke får makt/mulighet til å “skru av” norsk betalingsinfrastruktur.

Så vil jeg tro at betalings-appene vil bli grundig sikkerhetsvurdert og sannsynligvis ikke være lov å installere på en god del smarttelefoner tilhørende bedrifter som behandler sensitive data. Dette vil være langsomme prosesser, som krever investeringer og da kanskje få maksimalt 2 mill norske kunder. Så må det gås runder i hvert Europeisk land de skal inn i og lignende den som er beskrevet for Norge. Og så ender de kanskje opp med å få noen 10-talls millioner europeiske brukere.

Alipay har fortsatt en god del hundre millioner potensielle brukere i Kina de ikke har nådd og de kan bygge videre på brukerstedssiden for å betjene eksisterende kunder på reise i flere land og på flere brukersteder. De kan med andre ord få til vekst basert på nåværende løsning. En tilnærming hvor de skal gå for storeslem i det europeiske betalingsmarkedet vil være kostnadskrevende og ha en ganske stor regulatorisk usikkerhet.