<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Klima er høyt oppe på regulerende myndigheters agenda. Hva innebærer det for finansforetakene?

Illustrasjon med jordklode ‹ Tilbake til artikler

Klima har pekt seg ut som høyt oppe på den regulatoriske agendaen i den senere tid. I dette innlegget vil jeg oppsummere noe av den viktigste kommunikasjonen fra regulerende myndigheter i Norge og internasjonalt om temaet, hva vi kan forvente oss framover og hva det betyr for finansforetak.


Finanstilsynet har kartlagt foretakenes bærekraftsrapportering

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 en kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering. En av
Finanstilsynets anbefalinger er at rapportering “bør gis om virksomhetens eksponering mot
klimaendringer for at interessentene kan vurdere foretakets rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn”. Finanstilsynet angir at det vil kunne innebære å følge anbefalingene fra
Task Force on Climate related Financial Disclosures (TCFD). Finanstilsynet påpeker at det også
vil kunne innebære å kartlegge såkalte strandede eiendeler ved overgangen til et lavutslippssamfunn og å ta hensyn til klimarisiko i verdsettelsen av eiendeler.

Finanstilsynet er også opptatt av vesentlighetsvurderinger knyttet til klimarisiko.
Med vesentlighetsvurderinger forstås i denne sammenheng som en vurdering av hva som er
vesentlig informasjon for brukeren av informasjonen, om klima i dag og hva som kan bli vesentlig i fremtiden. Det var relativt få foretak som hadde gjort denne type vurderinger på tidspunktet for kartleggingen.

Finanstilsynet påpeker også at få foretak har oppgitt å ha strandede eiendeler og mange av
disse har ikke tatt hensyn til klimarisiko i verdsettelsen av eiendelene.

Finanstilsynet følger opp foretakenes vurderinger knyttet til strandede eiendeler

Ultimo mars i år sendte Finanstilsynet ut et spørreskjema om strandede eiendeler til noterte
foretak. Strandede eiendeler defineres som eiendeler som har redusert eller ingen verdi, som
følge av endringer i eksterne rammebetingelser, inkludert endringer i teknologi, regelverk,
markeder eller samfunnsvaner.
Dette som en konsekvens av funnene i kartleggingen av foretakenes bærekraftsrapportering.

Blant de ting Finanstilsynet ønsker svar på er om hvordan det forhold at klimarisiko kan påvirke
verdsettelse av eiendeler er tatt hensyn til i interne rutiner, fagnotater, regnskapsmanualer eller
lignende og om klimarisiko er tatt hensyn til som eget scenario i verdsettelsen av eiendelene.
Finanstilsynet ber også om redegjørelse for behandlingen av eiendeler som kan bli
klimastrandede i fremtiden.

Fram til i dag har fokus fra regulerende myndigheter i stor utstrekning vært rettet mot finansielle
eiendeler. Ett eksempel som understreker dette fokuset er at Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet i april 2021 inviterte norske finansforetak til å teste et verktøy for å vurdere
klimarisiko i investeringsporteføljer. Verktøyet er “Paris Agreement Capital Transaction
Assessment (PACTA)”.Dette er et viktig initiativ og husk i tillegg at klimarisiko kan treffe alle
regnskapslinjer i balansen, ikke bare investeringsporteføljer. En vurdering av strandede
eiendeler omfatter mer enn investeringsporteføljer.

Finanstilsynet forventer at klima er på agendaen i revisjonsutvalget

Ultimo april sendte Finanstilsynet ut en spørreundersøkelse om hvordan revisjonsutvalg i
børsnoterte foretak oppfyller sine nye lovpålagte oppgaver. I spørreundersøkelsen var det hele
4 spørsmål knyttet til klima:

  • Har revisjonsutvalget diskutert eventuelle endringer i tilnærmingen til revisjonen pga.
    klimarisiko med revisor?
  • Har revisjonsutvalget vurdert hvordan klimaendringer påvirker årsregnskapet?
  • Har revisjonsutvalget vurdert virkningene av eiendeler på årsregnskapet?
  • Hva er hovedgrunnene til at revisjonsutvalget ikke har vurdert hvordan klimarisiko
    påvirker årsregnskapet?

Gjennom spørsmålene signaliserer Finanstilsynet tydelige forventninger om at revisjonsutvalget og foretaket har et betydelig fokus på klimarisiko.

Finanstilsynet er opptatt av bærekraft og klimarisiko ved stedlige tilsyn

Ved stedlige tilsyn i nyere tid observerer vi at Finanstilsynet ber om opplysninger om vesentlig eksponering knyttet til miljø- og klimaendringer og redegjørelse for hvordan ESG-faktorer, herunder klimarisiko, påvirker strategien. Finansforetak må derfor forvente å redegjøre for hvordan foretakene forholder seg til klimarisiko i tiden som kommer som ledd i stedlige tilsyn.

Den europeiske sentralbanken (ECB) forventer at banker gir tilleggsinformasjon om klima og miljø

I november 2020 utga ECB deres veiledning om klima- og miljørelaterte risikoer. I veiledningen kommuniserer ECB forventninger både til risikostyring og rapportering. Veiledningen er omfattende og detaljert, men er ikke bindende for bankene. Et eksempel er at veiledning har en forventning (“Expectation 8”) om at bankene i sin styring av kreditrisiko er forventet å vurdere klima- og miljørelatert risiko i alle aktuelle steg i kredittinnvilgelsesprosessen og ved den løpende overvåkingen av risiko i låneporteføljene.

En annen forventning (“Expectation 13”) er at bankene er forventet å publisere meningsfulle måltall knyttet til klima- og miljørelatert risiko hvor en ser hen til Europakommisjonens retningslinjer for ikke-finansiell rapportering (NFRD) og spesielt den delen av retningslinjene som omhandler rapportering om klimarelatert informasjon. NFRD inneholder også vedlegg rettet mot både bank og forsikring med eksempler på måleparametere som kan være aktuelle å rapportere på. I tillegg finnes en mapping mellom TCFD-rammeverket og NFRD.

EIOPA forventer at forsikringsforetak integrerer klimarisiko i styringsmodellen

I april i år publiserte EIOPA sine forventninger knyttet til bruk av klimascenarier ved utarbeidelse
av ORSA. EIOPA mener at nasjonale tilsynsmyndigheter bør forvente at forsikringsforetak
integrerer klimaendringer i risikoscenarier i sin styringsmodell, risikostyringen og ORSA. Det er
forventet at forsikringsforetak i minst 2 langsiktige scenarier inkluderer effekten av klimaendringer,
feks gjennom et scenario hvor temperaturøkningen holder seg under 2 grader
og et hvor temperaturøkningen overstiger 2 grader.

EU foreslår nytt “Corporate Sustainability Reporting Directive” (CSRD)

I april 2021 publiserte EU-kommisjonen sitt forslag som endrer NFRD. Kravene vil omfatte alle store foretak og alle foretak notert på regulerte markeder. CSRD introduserer mer detaljerte rapporteringskrav og rapportering i samsvar med obligatoriske “EU sustainability reporting standards” (SRS). Det kommer krav om ekstern revisjon av rapporteringen. EFRAG har fått i oppgave å utvikle de første standardene og forventes i kraft fra oktober 2022 i EU. Samtidig er International Accounting Standards Board (IASB) i gang med å etablere International Sustainability Standards Board (ISSB) som skal utarbeide “IFRS sustainability standards”.

Hva betyr denne tsunamien av krav og veiledninger knyttet til klimarisiko?

Betydningen av klima for finansforetak i det korte bildet vil trolig være mer drevet av det høye tempoet på den regulatoriske utviklingen enn av det markedet finansforetaket opererer i. Klimarisiko og bærekraft er høyt oppe på agendaen til regulerende myndigheter i Norge og internasjonalt og lista legges høyt. Finanstilsynet har gjennom den senere tids spørreundersøkelser og temarapporter tydelig signalisert sine forventninger til finansforetakenes arbeid med bærekraft generelt og klimarisiko spesielt. Historisk har mye av fokuset i diskusjoner rundt disse temaene vært rettet mot rapporteringsdimensjonen. Styringsmodell, strategi, risikostyring og måling knyttet til bærekraft, og klimarisiko spesielt, har historisk fått for lite oppmerksomhet fra mange finansforetak. Finansforetakene er på veldig forskjellige stadier for integrering av bærekraft og klimarisiko i virksomhetsstyringen og rapporteringen. Den økte oppmerksomheten for temaet innebærer at det nå er helt nødvendig for alle finansforetak å ta stilling til styringsmodell og rapportering på området for å ivareta forventninger fra regulerende myndigheter og gjøre seg klar for kommende obligatoriske rapporteringskrav.

Ta gjerne kontakt med oss i PwC om du ønsker å diskutere angrepsvinkel i det videre arbeidet med bærekraft og klimarisiko.

 

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Åpenhetsloven - strengere krav til virksomhetenes kontroll med verdikjeden

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget 9. juni, og ikrafttredelsesdato er ennå ikke klar. Innholdet i loven er imidlertid klart, og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nå vil EU regulere markedene for crypto assets

Mange spår nå at digitale tokens og blokkjedeteknologi vil få stor påvirkning på hvordan verdier overføres i tiden framover.  Crypto assets ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Finans som drivkraft for den grønne omstillingen

Klimaendringene setter virkelig agendaen for den omstillingen næringslivet står overfor de neste tiårene. For økende ressursbruk, og ...

Les artikkelen