EU-kommisjonen klargjør at taksonomien vil få betydning for langt flere enn tidligere forventet

EU-taksonomien stiller krav til at “store selskaper” av “allmenn interesse” som har utstedt børsnoterte papirer, har mer enn 500 ansatte og omsetning over enten MEUR 40 eller en balanse på MEUR 20 skal rapportere andel av 

• Omsetning
• Investeringer (“CapEx”)
• Driftsutgifter (“OpEx”)

som er tilknyttet bærekraftige økonomiske aktiviteter (heretter for enkelhets skyld omtalt som “taksonomi-regnskap”). 

For å finne hvilke aktiviteter dette handler om, må de detaljerte tekniske kriterier som nå er fastsatt benyttes. Foreløpig er det etablert kriterier for utvalgte aktiviteter i følgende bransjer som står for størstedelen av CO2-utslippene i EU:

1. Skogbruk
2. Miljøvern- og gjenopprettelses- aktiviteter
3. Industri
4. Energi 
5. Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
6. Transport og lagring
7. Eiendom og bygg
8. IKT
9. Profesjonelle, vitenskapelige og tekniske aktiviteter
   
   

Videre finnes det enkelte kriterier for:

10. Finansiell tjenesteyting og forsikring
11. Utdanning
12. Helse og sosialt arbeid
13. Kunst, underholdning og rekreasjon.
    
    

Innenfor hver bransje finnes detaljerte kriterier for en lang rekke spesifikke aktiviteter (oppdelt ved såkalte “NACE-koder”. Tilfredsstilles disse kriteriene etter en nærmere bestemt metode, kan aktiviteten kalles “taxonomy aligned” (heretter for enkelhets skyld omtalt som “bærekraftig”) 

¹ Direktiv 2014/95 EU (Non-Financial Reporting Directive) artikkel 19a og 29a
² Direktiv 2014/95 EU (Non-Financial Reporting Directive) artikkel artikkel 2 (1)

Påvirker langt flere virksomheter enn bare de som får krav om rapportering

En del virksomheter får altså et krav om å rapportere. Dette gjelder likevel i antall en liten andel av bedriftene. Taksonomien vil likevel påvirke langt flere, og trolig de fleste bedrifter.

På bakgrunn av spesifikke krav til finansbransjen vil banker, forsikringsselskap og forvaltere stille krav om informasjon fra virksomhetene både i forbindelse med utlån og når det skal investeres i selskaper. Bedrifter med en høy andel bærekraftig aktivitet vil være mer attraktive for finansbransjen.

I tillegg vil en presisering i fortalen til den nye kommisjonsforordningen etter min mening kunne utvide betydningen ytterligere. Det er nemlig ikke bare et selskaps egen aktivitet som vil kunne medregnes i “taksonomi-regnskapet”:

Finally, undertakings active in sectors that are not included in taxonomy could also disclose as taxonomy-aligned their expenditure in the purchase of the outputs of other activities that are taxonomy-aligned. Thus any undertaking whose activities are not covered by the taxonomy could count and disclose as taxonomy-aligned relevant expenditures in, for example, the purchase and installation of solar panels, energy efficient heating systems or energy efficient windows from manufacturers that comply with taxonomy criteria for these activities.

Selskaper som opererer i en bransje eller type aktivitet hvor det ikke er fastsatt kriterier vil altså også kunne beregne sin andel av bærekraftig aktiviteter ved å se på investeringer og driftsutgifter som går til bærekraftige tjenester og produkter levert av andre selskaper. 

Eksempelvis vil dette trolig medføre at utgifter til leie av et kontorbygg, innkjøp av strøm, installasjon av vinduer og kjøp av transport-tjenester hvor disse tjenestene eller produktene er klassifisert av leverandøren som bærekraftige - vil telle i kjøperens “taksonomi-regnskap”.

Dette betyr igjen at alle næringsdrivende som leverer produkter og tjenester til selskaper med rapporteringsplikt etter taksonomien, formodentlig vil fremstå som mer attraktive dersom nettopp deres tjeneste eller produkt er klassifisert som bærekraftig.

I Norge har det vært en viss frustrasjon over at en del viktige sektorer i vårt næringsliv ikke har fått kriterier. Med den ovennevnte presiseringen, vil dermed også selskaper i disse sektorene kunne etablere “bærekraft-regnskap”, selv om deres egen omsetning ennå ikke vil kunne klassifiseres.

Andre presiseringer av hva som kan inngå i “taksonomi-regnskapet”

Kommisjonsforordningen avklarer også enkelte andre interessante spørsmål :

• Både omsetning fra bærekraftige aktiviteter og investeringer eller utgifter til utvidelse og vedlikehold av disse aktivitetene anses som bærekraftige.
  
  
• Utgifter for å bringe en økonomisk aktivitet fra å være utenfor til å bli innenfor kriteriene kan også medregnes, såfremt selskapet fremlegger en tidsbestemt investeringsplan. Omsetning fra aktiviteten kan likevel først medregnes etter at kriteriene er oppfylt.
  
  

Når trer regelverket i kraft?

Kommisjonsforordningen og de detaljerte kriteriene skal nå godkjennes av EU Parlamentet og Rådet, i en prosess som kan ta inntil 6 måneder. Det er likevel grunn til å anta at det ikke blir vesentlige endringer fra det som nå foreligger. Deretter trer regelverket etter planen i kraft 1. januar 2022.

For de øvrige fire miljømålene er detaljerte kriterier planlagt å tre i kraft fra 2023. Prosessen med utarbeiding av disse er godt igang.

I Norge er taksonomien foreslått innført ved ny lov om bærekraftsopplysninger, som etter forslaget kun vil inneholde henvisninger til taksonomien. Ikrafttredelsesdato er ikke foreslått ennå.

Vil du vite mer?

Her finner du de detaljerte kriteriene for miljømål 1 og miljømål 2
Tidligere artikler på www.finansbloggen.no om taksonomien og EU handlingsplan for bærekraft i finans.

Og ellers - ta gjerne kontakt om du ønsker bistand til å forstå taksonomien og betydningen for din bedrift bedre!