- Anmodninger fra Stortinget om endring i opsjonsbeskatning og nye avskrivningsregler. 
- Reversering av utbytte uten beskatning, skattefrie naturalytelser og lempeligere krav for pendlere.

Det har den siste tiden kommet en rekke tiltak ifb. koronakrisen. Dette er tiltak som er initiert både fra regjeringen og Stortingets side samt flere andre aktører. Videre har det vært behov for en rekke avklaringer, så også innenfor skatterettens område og hvilken praktisering skattemyndighetene vil legge til grunn da det er en spesiell situasjon. Nedenfor gir vi en kort oppsummering av noen av anmodningene som er kommet fra Stortinget innenfor skatterettens område i det siste samt enkelte uttalelser fra skattemyndighetene. 

Anmodningsvedtak i Stortinget

Tirsdag 31. mars behandlet Stortinget forslag fra regjeringen om endringer av statsbudsjettet for 2020 (Prop. 67 S (2019–2020 / Innst. 216 S (2019-2020)). I forbindelse med behandlingen ble det av Stortinget truffet anmodningsvedtak til regjeringen (se bl.a. her). Innenfor skatterettens område er tre anmodninger spesielt interessante og som kommenteres kort under. Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 som etter planen legges frem 12. mai.

Opsjonsbeskatning for oppstartsselskaper
Stortinget har anmodet regjeringen om å komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartsselskaper.

Det foreligger i dag en slik ordning som er lite brukt. I forbindelse med statsbudsjettet for 2018, ble det innført regler for opsjonsbeskatning for ansatte i oppstartsselskaper, der opsjonsinnehaverne under gitte vilkår kunne få utsatt beskatningen av fordelen til aksjene selges eller har vært i behold over en gitt tid. Vilkårene er senere blitt endret noe. 

For å kunne benytte ordningen må det bl.a. være maksimalt 12 ansatte i selskapet samt driftsinntekt/balanse på under NOK 16 mill. Videre er maksimal opsjonsfordel per ansatt NOK 1 mill. Ordningen gjelder kun for erverv av aksjer ved bruk av opsjoner og ikke andre måter aksjeerverv til underkurs. Da det foreligger en innløsningsperiode på minimum 3 år, resulterer dette i en uforholdsmessig lang innlåsning. Den ansatte må enten innløse opsjonene før verdiene stiger for mye og betale skatt ved denne innløsningen eller vente til etter 3 år noe som resulterer i en høy lønnsbeskatning.

Formålet med opsjonsbeskatningsordning for slike selskap er blant annet å avhjelpe eventuelle likviditetsutfordringer knyttet til gjeldende opsjonsskatteregler for både selskapet og dets ansatte. Imidlertid medfører dagens ordning at formålet ikke oppfylles og ordningen fungerer dårlig i praksis. 

Skattemessige avskrivninger

• Det ble anmodet om at det innføres en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst. 
• Videre ble det anmodet om at det etableres en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 pst.
  
  

Avklaringer/uttalelser gitt av Skattedirektoratet

Utbytte - ikke utbyttebeskatning ved omgjøring av utbyttevedtak som følge av koronakrisen.
Mange selskaper hadde allerede avlagt sitt årsregnskap og avholdt sine generalforsamlinger med vedtak om utbytte før koronakrisen utviklet seg. For flere av disse selskapene, som ikke allerede har foretatt utbytteutbetalingen, kan det være ønskelig å reversere utbyttevedtaket for å sikre fremtidig likviditet. Det har da vært stilt spørsmål til om aksjonærene ved en slik reversering vil bli beskattet som om utbytte hadde blitt utdelt. Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse den 31. mars lagt til grunn at det vil være anledning til å omgjøre en utbyttebeslutning med den virkningen at aksjonærene ikke beskattes. 

Bakgrunnen for at det har blitt stilt spørsmål til hvilken effekt en omgjøring av et utbyttevedtak har for aksjonærene er at et aksjeutbytte anses innvunnet skattemessig hos aksjonærene når beslutning om utbytte er foretatt av generalforsamlingen. Dette med mindre det er et betinget utbytte. Beskatning hos aksjonæren skjer uavhengig av når utbetaling av utbyttet faktisk foretas. I praksis har det (jf. Skatte-ABC) blitt lagt til grunn at dersom betalingsvanskeligheter hos det utbytteutdelende selskapet medfører at vedtaket blir omgjort før utbetalingen og senest innen utgangen av året for vedtak, unnlates skattlegging av aksjonærene for det reverserte utbyttet. 

Skattedirektoratet viser i sin uttalelse til at direktoratet har forståelse for at selskaper som følge av dagens situasjon med koronaepedemien kan ha et ønske om å omgjøre tidligere beslutning om utbytteutdeling der utbetaling foreløpig ikke er foretatt. Dette selv om selskapet ikke har betalingsvanskeligheter da situasjonen nå er usikker og uforutsigbar og som kan medføre usikkerhet til om selskapet fremover har forsvarlig egenkapital og tilstrekkelig likviditet. Direktoratet viser til at 

“På denne bakgrunn legger Skattedirektoratet til grunn at skattlegging av utbytte i 2020 kan unnlates dersom en beslutning om utdeling av utbytte omgjøres.”   

Direktoratet viser til at en forutsetning er at omgjøringen skjer før utbetaling og innen utgangen av året. Videre er det en forutsetning at det foreligger en beslutning om å omgjøre utbyttevedtaket fra kompetent organ og at omgjøringsbeslutningen er selskapsrettslig gyldig. 

Se også mer om temaet utbytte og koronakrisen omtalt i denne bloggen. 

Skattefritak for enkelte nødvendige naturalytelser som mottas som følge av koronasituasjonen.
I forbindelse med koronakrisen, mottar en rekke arbeidstakere naturalytelser fra sine arbeidsgivere. Dette gjelder f.eks. hjemmekontorløsninger, EK-tjenester eller helsehjelp betalt av arbeidsgiver. Etter skattereglene er dette ytelser som normalt sett skal lønnsbeskattes samt ilegges arbeidsgiveravgift. 

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse den 31. mars lagt til grunn at i den spesielle situasjonen som nå foreligger og der en arbeidsgiver iverksetter midlertidige og forholdsmessige tiltak/ytelser for å begrense smitte av koronaviruset og for å opprettholde drift, som et klart utgangspunkt ikke vil utløse skatteplikt for arbeidstaker. Videre vil det ikke bli ilagt arbeidsgiveravgift eller foreligge rapporteringsplikt. Direktoratet presiserer at unntaket kun gjelder for den spesielle situasjonen som foreligger nå og kun der tiltakene er gjennomført pga. denne. 

Kravet til besøkshyppighet for enslige pendlere under koronasituasjonen.
Skattedirektoratet har den 31. mars også avgitt en prinsipputtalelse der kravene til besøkshyppighet og krav om hjemreise minst hver tredje uke for enslige pendlere lempes på. Direktoratet viser til at på grunn av den spesielle situasjonen kan det nå foreligge forhold som gir grunn til å fravike kravet om hjemreise. Dette f.eks. pga. stengte grenser, manglende flyavganger eller der hjemreise vil medføre karantene.