<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kundebehandling ved forsikringsdistribusjon - nye regler med innføring av IDD

‹ Tilbake til artikler

EUs forsikringsdistribusjonsdirektiv (IDD) regulerer salg av forsikring. Direktivet har som overordnet mål å sette et felles rammeverk slik at all distribusjon av forsikring underlegges like konkurransevilkår og sikrer kundenes tillit til aktørene og til markedet.
3. september 2021 ble det lagt frem to lovforslag som gjennomfører IDD i Norge. Prop. 233 LS (202-2021) gjennomfører den offentligrettslige delen av IDD, som trådte i kraft i Norge 1. januar 2022. Denne delen kan du lese mer om i vårt tidligere blogginnlegg HER.
Prop 234 LS (2020-2021) gjennomfører den privatrettslige delen av IDD, og vil behandles i dette blogginnlegget. De privatrettslige reglene vil i Norge innføres ved endringer i forsikringsavtaleloven, og er for tiden til behandling i Stortingets justiskomité med frist for å avgi innstilling 1. februar 2022. 

God forretningsskikk

God forretningsskikk er plassert i den offentligrettslige delen av IDD, og er foreslått lovfestet i ny forsikringsformidlingslov. God forretningsskikk er en rettslig standard som tilpasses gjeldende samfunns- og bransjeoppfatning. Kundebehandlingsreglene i den privatrettslige delen av regelverket er ment å presisere innholdet av standarden. Den overordnede normen om god forretningsskikk, sammen med de mer konkrete pliktene som følger av direktivet, oppstiller derfor innholdet i kravet om at  forsikringsdistributørene skal utøve sin virksomhet med ansvarlighet og integritet overfor kunden.

Plikt til å ivareta kundens interesser

I forsikringsavtaleloven er det foreslått en ny § 1-5 som fastsetter alminnelige plikter til å ivareta kundens interesse og markedets integritet. Bestemmelsen lovfester forsikringsforetak og forsikringsformidleres plikt til å identifisere interessekonflikter, herunder foretakets egne interessekonflikter, interessekonflikter overfor kunden og interessekonflikter kundene imellom. Bestemmelsen inneholder også krav til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt. Foretaket skal videre opptre faglig forsvarlig ut fra de plikter som gjelder for tjenesten, og det som ellers er avtalt.

Bestemmelsen samsvarer i stor grad med en bestemmelse som er foreslått i ny finansavtalelov. Uttrykket «markedets integritet» brukes også i verdipapirhandelloven og vil omfatte tjenesteyteren selv, forholdet til konkurrenter og samfunnets interesse i et velfungerende finansmarked. 

Informasjon til kunden

Etter omstrukturering av forsikringsavtaleloven som følge av innføring av IDD, vil loven ha et nytt kapittel 1C om informasjonsforpliktelser overfor kunden. Den overordnede retningslinjen ved vurderingen av hvilke opplysninger forsikringsdistributøren må gi, er at kunden skal settes i stand til å fatte en informert beslutning. I den forbindelse uttaler departementet at det sentrale er at kunden får tilstrekkelig tid til å sette seg inn i opplysningene og avtalevilkårene, herunder at kunden må gis anledning til å lese gjennom opplysninger og vilkår for å gjøre seg kjent med innholdet i forsikringen. Det er eksplisitt tatt inn i loven at informasjonen skal gis i god tid før avtaleinngåelse, og på skriftlig dokument.  

Videre inneholder de nye bestemmelsene en rekke detaljerte krav til hvilken informasjon kunden skal motta, blant annet nærmere angitt informasjon om forsikringsforetaket (§ 1C-4), informasjon om distribusjonsforholdet (§ 1C-5) med detaljerte krav for henholdsvis forsikringsselskap og forsikringsformidler, informasjon om tvisteløsning og klageorgan (§ 1C-6) og nærmere bestemt informasjon om henholdsvis produktpakker, avtaler om skadeforsikring, avtaler om personforsikring og avtaler med forbrukere, basert på hvilke av disse kategoriene forsikringsavtalen tilhører (§§ 1C-7 til 1C-10).

I mange tilfeller er det praktisk at forsikring inngås på telefon eller ved bruk av annen fjernkommunikasjon på initiativ fra kunden, og trer i kraft umiddelbart etter at samtalen er avsluttet, f.eks. ved inngåelse av skadeforsikring på bil. Slike tilfeller er det tatt høyde for i loven, hvor det åpnes for at lovpålagt informasjon i tilfeller som nevnt ovenfor kan gis til kunden umiddelbart etter at avtalen har trådt i kraft. 

I henhold til lovforslaget kan en forsikringsdistributør ikke ta betalt for oppfyllelse av lovpålagt opplysningsplikt. Det kan imidlertid tas et rimelig gebyr i tråd med distributørens faktiske kostnader for ytterligere opplysninger, eller for at opplysninger fremstilles eller gjøres tilgjengelig utover det som følger av lov eller forskrift. 

Særlig om standardiserte informasjonsdokument 

I lovforslaget legger departementet til grunn at informasjonsplikter i stor grad kan oppfylles ved automatiserte og standardiserte informasjonsdokumenter for ulike produkter (såkalt IPID - Insurance Product Information Document), og i ny § 1C-3 stilles det krav til innholdet i et slikt dokument for andre forsikringer enn livsforsikring. Dokumentet skal utformes av produsenten av produktet og inneha opplysninger om blant annet typen forsikring, en sammenfatning av forsikringsdekningen, herunder de viktigste risikoer som er forsikret, forsikringssum, geografisk virkeområde og en sammenfatning av de risikoer som ikke er dekket, vilkår om betaling av premier, herunder over hvor lang tid innbetalinger skal skje, de viktigste unntakene i forsikringen, forpliktelser etter avtalen, avtalens varighet og oppsigelsesvilkår. 

Standardiserte informasjonsdokument vil gjøre det enklere for kunden å sammenligne informasjon om ulike produkter fra ulike aktører, som gir grunnlag for å kunne ta en informert beslutning om forsikringsavtale. Nærmere regler rundt selve utformingen av dette vil forskriftsfestes.

PRIIPS-forordningen har vært på høring i 2016, og skal inkluderes i forskrift til forsikringsavtaleloven. PRIIPS stiller bestemte krav til nøkkelinformasjon for forsikringsbaserte investeringsprodukter, og har dermed et smalere anvendelsesområde enn IPID. 

Generelle krav til råd og veiledning 

Departementet foreslår at overordnede plikter til råd og veiledning overfor kunden inntas i et nytt kapittel 1B i forsikringsavtaleloven. 

I § 1B-1 (2) første og annet punktum videreføres dagens krav om å gi informasjon og veiledning til kunden for person- og skadeforsikring (med språklige endringer). 

Videre slås det fast i § 1B-1(1) første og annet punktum at ethvert tilbud og enhver anbefaling som rettes til kunden, skal være i samsvar med kundens krav og behov. Forsikringsdistributøren må innhente opplysninger om dette før tegning av forsikringen, herunder opplysninger om kundens økonomiske situasjon i den utstrekning det er relevant. 

Departementet uttaler videre at hvilke opplysninger det er nødvendig for distributøren å innhente, vil variere med hva slags type tjenester og produkter det er aktuelt å selge til kunden, og legger dermed opp til en proporsjonalitetsvurdering, jf. også tredje ledd i samme bestemmelse som omtales nærmere nedenfor. 

Der forsikringsdistributøren gir kunden en personlig tilpasset anbefaling setter direktivet krav om at distributøren skal forklare hvorfor man råder kunden til en konkret avtale eller et produkt, og hvorfor man mener at dette ivaretar kundens behov og ønsker. Kunden skal få objektive opplysninger om produktet på en forståelig måte, som setter kunden i stand til å fatte en informert beslutning. Her må distributøren klarlegge kundens behov, samt tilpasse måten informasjonen legges frem på, basert på kundens erfaring og kompetanse.

Omfanget av opplysningsplikt og bistand til kunden skal kunne tilpasses etter kompleksiteten av produktet, samt etter kundens erfaring og kompetanse. Er det snakk om et større og mer komplisert produkt, f.eks. uførepensjon, vil kravet til individuell tilpasning og grundig rådgivning kunne være et annet, enn dersom man har et enklere produkt, eksempelvis reiseforsikring. Denne proporsjonalitetsvurderingen har til formål å legge til rette for effektiv avtaleinngåelse og ikke skape unødvendig høye kostnader for forsikringsdistributørene. 

Nettbasert salg 

Som nevnt ovenfor foreslår departementet at forsikringsdistributøren skal identifisere kundens krav og behov på grunnlag av opplysninger innhentet fra kunden, jf. lovslaget § 1B-1 første ledd. Alle tilbud og anbefalinger som gis, skal dermed være i samsvar med kundens krav og behov. Dette må tolkes som et krav til en viss individuell tilpasning av forsikring ved alle former for tilbud og anbefalinger. Departementet skriver likevel at omfanget av hvilke opplysninger det er nødvendig å innhente, vil variere med hva slags type produkter det er aktuelt å selge, samt type kunde. 

At det stilles krav til individuell tilpasning, vil kunne tolkes som et hinder for at forsikringsbehov kartlegges gjennom nettbaserte løsninger. Departementet slår imidlertid fast at avhengig av hvordan løsningen utformes, produktets kompleksitet, typen kunde og kompleksiteten i kundens krav og behov, vil distributøren kunne hente inn nødvendige opplysninger gjennom ulike standardiserte spørsmål som kunden kan besvare i en nettløsning. Basert på dette skriver departementet at direktivet og lovforslaget ikke er ment å stenge for bruk av nettbaserte løsninger, så lenge informasjonen som hentes inn fra kunden, er tilstrekkelig til å sikre at hver forsikringsavtale som foreslås, “er i samsvar med kundens krav og behov, og at disse er identifisert på en tilstrekkelig god måte”.

Forsikringsbaserte investeringsprodukter - egnethetsvurdering 

I lovforslaget § 1B-2 stilles det krav til at distribusjon av forsikringsbaserte investeringsprodukter, alltid skal bygge på personlig anbefaling til kunden. Bestemmelsen innebærer dermed at det er obligatorisk å yte rådgivning ved salg av forsikringsbaserte investeringsprodukter. Som følge av dette foreligger det krav om at forskringsdistributøren skal foreta en egnethetsvurdering av kunden ved personlig anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter. Det innebærer at forsikringsforetaket skal innhente informasjon om kundens kunnskap og erfaring på det aktuelle investeringsområdet, og om kundens finansielle situasjon og investeringsmål, herunder kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. 

Plikt til å innhente egnethetsvurdering gjelder også der det gis rådgivning i forbindelse med senere endringer i forsikringsavtalen. Kravene i § 1B-2 vil gjelde der endringene er av en slik art og et slikt omfang at det i realiteten dreier seg om en ny avtale. Departementet påpeker imidlertid at det også kan være aktuelt med endringer i forsikringstiden, f.eks. bytte av underliggende investeringer. Dersom det ved slike endringer ytes rådgivning i tråd med regelverket, fastslår departementet at det må foretas en ny egnethetsvurdering. Dersom kunden selv velger å endre underliggende investeringer, aksepteres det at foretaket kun tar imot ordren og gjennomfører den (gjerne omtalt som “execution only”). I slike tilfeller er det altså ikke krav om at foretaket gir en personlig anbefaling med tilhørende  egnethetsvurdering. Dette systemet tilsvarer langt på vei verdipapirhandellovens regler for yting av investeringsrådgivning, og bygger på reglene fra MiFID II - direktivet. 

Veiledning og kommunikasjon med kunden 

Det innføres videre et generelt krav til å benytte avtalt kommunikasjonsform med kunden, og kommunikasjon skal skje på norsk med mindre annet er avtalt. Dersom man skal kommunisere på et annet språk, kreves det altså samtykke fra kunden, noe som innebærer at kunden kan kreve at kommunikasjonen skjer på norsk. I kommunikasjon med kunden skal distributøren videre formidle informasjon på en klar og forståelig måte, som ikke er villedende.

Angrerett

Etter endringer i forsikringsavtaleloven vil angreretten lovfestes i nytt kapittel 1D, og dermed flyttes fra angrerettloven. Angreretten omfatter her forsikringsavtaler inngått ved fjernsalg. Opplysningsplikten overfor kunden skal likevel være den samme uavhengig av om forsikringsavtalen er inngått ved fjernsalg eller på annen måte.

Det foreligger bl.a. unntak fra angrerett for tjenester der prisen avhenger av svingninger i finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse over. Dette vil i praksis innebære at forsikringsbaserte investeringsprodukter ikke vil omfattes av angreretten, med mindre selve avtaleopprettelsen ikke innebærer at innbetalt beløp eksponeres for markedssvingninger.

Klage, bevisbyrde og ansvar

Lovforslaget innebærer også at det gis regler om klage, bevisbyrde og ansvar. Det slås blant annet fast at svar på klage skal omfatte alle spørsmål kunden har reist, og meddeles kunden innen rimelig tid. Dette innebærer i utgangspunktet innen 15 dager, og i ekstraordinære tilfeller inntil 35 virkedager. 

Det slås videre fast at forsikringsforetaket har bevisbyrden for at foretakets plikter etter lov og forskrift er oppfylt. Bevisbyrden gjelder ansvarsgrunnlaget, mens kunden har bevisbyrden for at pliktbruddet står i årsakssammenheng med et tap, og for tapets omfang.Videre slås det fast at grov feilinformasjon i forbindelse med tegning av forsikring vil etter omstendighetene kunne føre til erstatningsansvar for selskapet, samt at profesjonsansvaret lovfestes. 

PwC mener

Hva må ditt foretak gjøre? 

Med innføring av IDD i Norge får forsikringsselskaper og forsikringsdistributører økte forpliktelser. Temaer som kan være nødvendig å se nærmere på er følgende

  • Gjennomgå avtaler med distributører
  • Gjennomgå egne kanaler for distribusjon
  • Kartlegge og vurdere interessekonflikter
  • Sørge for å møte kompetansekrav
  • Utarbeide maler for rådgivning og dokumentasjon av prosessen mot kunden
  • Vurdere hvilket nivå rådgivning og informasjon skal ligge på for de enkelte typer forsikring
  • Utarbeide nettbaserte verktøy
  • Utarbeide IPIDS

PwC har nasjonal og internasjonal erfaring med forsikringsdistribusjon, og kan bistå med blant annet kartlegging av virksomhet, GAP-analyser og implementering av regelverk i din virksomhet. 

Kontakt oss gjerne

_Stine Seljeseth Aase- TLS Bergen_fotograf Trude Brun Wilhelmsen-6928_pp
Stine Seljseth Aase
PwC | Advokat 
Phone: +47 99 44 01 65 
Email: stine.aase@pwc.com

Daniel Næsse_TLS_fotograf Trude Brun Wilhelmsen-7450_pp
Daniel Næsse
PwC | Advokat | Partner
Phone: +47 97 17 57 17
Email: daniel.naesse@pwc.com


Les også gjerne våre kollegers blogginnlegg om hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene kan få for mva-behandlingen for de aktørene som distribuerer forsikring i tillegg til annen yrkesmessig hovedvirksomhet HER

Les mer om vår kompetanse innenfor finansregulatorisk regelverk på våre nettsider  
HER

 

 

Stine Seljeseth Aase

Stine Seljeseth Aase

Hei, jeg heter Stine Seljeseth Aase og jeg jobber som advokat i PwC. Jeg arbeider med selskapsrett og regulatorisk regelverk for ulike bransjer, herunder finansbransjen. Jeg har særlig kompetanse innenfor finansregulstorisk regelverk, herunder særlig betalingstjenester/PSD2, verdipapirregelverket, alternative investeringsfond og øvrig kundebeskyttelsesregelverk. Ta gjerne kontakt direkte med meg om du har spørsmål eller ønsker bistand.

Tlf: +47 99 44 01 65 Epost: stine.aase@pwc.com

Legg igjen en kommentar