<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kvartalsvis rapportering faller bort – eller gjør den egentlig det?

‹ Tilbake til artikler

Per_Fossan_Waage_644x220.jpg
EU ønsker å fjerne kravet til kvartalsrapportering - dels for å motvirke den kortsiktighet som slik rapportering medfører og dels for å forenkle kravene til børsnoterte selskaper. Men gjør EU opp regning uten vert?

Tilbake i februar 1999 vedtok Oslo Børs at børsnoterte selskaper skulle rapportere en regnskapsrapport hvert kvartal[1]. Siden da har plikten om kvartalsvis rapportering levd i beste velgående. Regnskapsavdelingene i børsselskapene har jevnt og trutt fått ut meldingene, dog med ulik kvalitet. Etter hvert fikk rapportene imidlertid et løft i kvaliteten, spesielt da selskapene måtte følge IAS 34[2]. Disse kvartalsmeldingene har vært en god «løypemelding» til investorene om hvordan det går med selskapet.

Imidlertid har EU den senere tid ønsket å fjerne kravet til kvartalsrapportering, dels for å forenkle kravene for børsnoterte selskaper slik at terskelen for å hente kapital blir lavere. Og dels for å motvirke den kortsiktighet som kvartalsrapportering eventuelt gir opphav til[3].

Et norsk utvalg (verdipapirlovutvalget) gav tidligere i år sitt forslag[4] til implementering av justerte EU-regler. Forslaget innebærer at kvartalsrapportering i tråd med IAS 34 for første, tredje og fjerde kvartal skal bort, mens halvårsrapportering beholdes (i tillegg kommer rapportering av årsregnskapet). Den eksisterende fristen for halvårsrapportering på 2 måneder ble ikke endret. Imidlertid legger EU-reglene og utvalget opp til at markedsplassen (Oslo Børs) selv kan kreve en rapportering for selskapene for første og tredje kvartal. Vi antar at den løsning som børsen etter hvert faller ned på, vil være at selskaper notert på hovedlisten «Oslo Børs» må gi en mer eller mindre begrenset rapport for første og tredje kvartal, en rapportering som ikke nødvendigvis vil være i henhold til IAS 34[5]. Mens selskaper på «Oslo Axess» og «Merkur Market» stilles enda friere, med krav om kun halv og helårlig regnskapsrapportering.

Gjør EU derfor opp regning uten vert? Børsene vil som nevnt kunne legge opp til egne rapporteringsregler for selskapene. Videre antar det nevnte utvalget at mange utstedere frivillig vil fortsette med kvartalsrapportering i tråd med IAS 34, fordi investorene og markedet etterspør slik informasjon. PwC ser også at investorene i obligasjonslån i stor grad krever kvartalsvis rapportering i tråd med IAS 34 fra obligasjonsutstederne, selv om lovkravet her kun er halvårsrapportering (samt årsregnskap).

Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) ønsker også å beholde kvartalsrapportering av regnskapstall som i dag. NFF har gjennomført en undersøkelse[6] som viser at det gir større volatilitet i aksjekursene med få regnskapsrapporter enn hvis det rapporteres oftere, dette indikerer at selskapene i større grad vil «sitte på» innsideinformasjonen hvis rapporteringsfrekvensen reduseres. Noe som ikke er gunstig for kapitalmarkedet som jo ønsker at all relevant informasjon skal reflekteres i aksjekursene. Samme undersøkelse viser – ikke overraskende – at investorene «vil ha kvartalsrapport, selskapene vil ikke lage den». 

Også Folketrygdfondet ønsker at selskapene fortsetter kvartalsrapporteringen som i dag[7]. Folketrygdfondet poengterer i likhet med NFF at sjeldnere rapportering kan «føre til økt usikkerhet i prising, økt volatilitet og mindre velfungerende kapitalmarkeder. Dessuten kan det innebære økt risiko for informasjonslekkasje».

Oslo Børs har uansett ingen hast med å legge opp til nye regler. Børsen avventer nok hva andre markedsplasser gjør, siden slike rapporteringskrav anses som en viktig faktor i konkurransen med andre børser om notering av nye selskaper.

Hvis vi skal oppsummere, så er nok fortsatt prisen for å ha adgang til kapitalmarkedene å lage en god, kvartalsvis regnskapsrapport til investorene. Dette vil også være i tråd med godt IR-arbeide som Børsen ellers promoterer. Det er også vanskelig å se at selskapene kan kompensere bortfall av Q 1 og Q 3 tall med annen IR-informasjon. Investorene ønsker «hard facts» i form av regnskapstall, som da bør være i tråd med IAS 34.

Referanser:

[1] Oslo Børs sin hjemmeside.
[2] IAS 34 – den internasjonale standarden (fra IFRS) på rapportering av delårsregnskaper.
[3] PwC har skrevet mer detaljert om de nye EU-reglene her
[4] Her er verdipapirlovutvalgets innstilling.
[5] Hva Børsen ender opp med av rapporteringskrav for Q 1 og Q 3 fremover er pr nå usikkert.
[6] Her er NFFs undersøkelse.
[7] Se Folketrygdfondets hjemmeside.

Per Fossan-Waage

Per Fossan-Waage

Jeg heter Per Fossan-Waage og er direktør i PwC. Her bistår jeg selskapene med deres kapitalmarkedstransaksjoner (børsnoteringer, aksjeemisjoner, obligasjonsfinansiering, M&A, due diligence, børsens regelverk/vphl med mer). Tidligere har jeg arbeidet som CFO og regnskapssjef i børsnoterte selskaper, og har også erfaring fra seks år ved Oslo Børs. Jeg kjenner derfor kapitalmarkedene ut og inn. Vil du generelt vite mer om kapitalmarkedstransaksjonene PwC er involvert i, anbefaler jeg deg å lese en av våre fyldige PwC-publikasjoner. Se eksempelvis "A guide to going public in Oslo", "Issuing bonds in the Nordic capital markets" eller "Rettede aksjeemisjoner" som jeg har vært ansvarlig for. Ta gjerne kontakt direkte med meg om du har spørsmål knyttet til kapitalmarkedstransaksjoner eller tilhørende regelverk.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Hvor stor risiko kan et børsnotert selskap egentlig ta?

Et selskap og dets forretningsmodell er eksponert for en rekke risikofaktorer. Ofte er det primært nedsiden for selskapet – et økonomisk ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Basel IV er nå ferdigstilt. Her er våre tanker om effekter på norske banker

Etter mange utsettelser er det nå kommet til enighet om “Basel IV” reformpakken. Reformene består av vesentlige endringer i reglene for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hvor fort kan man egentlig få et selskap børsnotert?

Totalindeksen er på rundt 700, aksjemarkedet er sterkt og mange selskaper, ikke minst eierne, finner det opportunt å gå på børs. Men hvor ...

Les artikkelen