<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Nye regler for lånebasert folkefinansiering ("crowdlending")

crowdfunding ‹ Tilbake til artikler

Finansdepartementet lanserte 26. april 2019 en høring regler til for folkefinansieringsplattformer. Bakgrunnen er et ønske om en sterkere forbrukerbeskyttelse ved slik låneformidling.

Samtidig fastsatte Finansdepartementet unntak fra konsesjonsplikt som gjelder den som yter lån gjennom folkefinansieringsplattformer, begrenset til kr 1 000 000 per år.

Hva er lånebasert folkefinansiering/crowdlending?

Man kan skille mellom fire hovedtyper folkefinansiering, herunder belønnings-, donasjons-, egenkapital- og lånebasert. De låne- og kapitalbaserte plattformene tilbyr tjenester som ligger nært opp til de tjenester som utføres av ordinære finansinstitusjoner. Disse kan derfor bli omfattet, avhengig av tjenestene de tilbyr, av allerede eksisterende regelsett i blant annet verdipapirhandelloven, lov om forvaltning av alternative investeringsfond og finansforetaksloven.

Crowdlending er en form for lånebasert crowdfunding og kjennetegnes ved en sammenkobling av långivere og låntakere gjennom en elektronisk plattform. Denne plattformen fungerer som bindeledd mellom personer og foretak som ønsker å låne ut penger med personer eller foretak som ønsker å låne penger.

Regelverk for den som låner ut penger

Regelen i norsk rett har vært at andre enn finansforetak kun kan yte lån i “i enkeltstående tilfeller” uten å drive konsesjonspliktig “finansieringsvirksomhet” etter finansforetaksloven § 2-1 tredje ledd bokstav f, jf. § 2-9. Etter forarbeidene er dette kun ment som et snevert unntak for mer tilfeldige utlån av overskudd. Mer permanent aktivitet av betydelig beløp vil derfor rammes av kravet om konsesjon som finansieringsvirksomhet, jf. Finansforetaksloven § 2-9. Finanstilsynet har i rundskriv påpekt at denne grensen vil være skjønnsmessig basert på blant annet beløpets størrelse, antall lån, hyppighet og varigheten av långivers utlånsvirksomhet.

Dersom långivers virksomhet er konsesjonspliktig, men ytes uten konsesjon kan også låneformidlingsforetaket bli påvirket som medvirkende til långivers finansieringsvirksomhet uten tillatelse.

Ny unntaksregel for lån inntil kr 1 000 000 per år

Departementet har nå fastsatt ny § 2-18 i finansforetaksforskriften som fastslår følgende unntak for utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering:

Som finansieringsvirksomhet regnes ikke å yte lån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering dersom:

  1. plattformene drives av et låneformidlingsforetak eller finansforetak, og

  2. långivers samlede utlån gjennom plattformene ikke overstiger 1 million kroner per år.

Regelen medfører at den som ønsker å låne ut penger gjennom låne- finansieringsplattform nå kan gjøre dette uten bekymringer for konsesjonsplikt, så lenge utlånene er innenfor beløpsgrensen.

Regelverk for finansieringsplattformen

Dagens regulering

Finansieringsvirksomhet, herunder låneformidling, krever som hovedregel konsesjon, jf. finansforetaksloven § 2-1. Det gjelder imidlertid unntak fra konsesjonsplikt ved “ervervsmessig formidling av lån eller garanti for lån” unntatt fra konsesjonsplikt, jf § 2-18 første ledd. Låneformidlingsplattformer må likevel registrere seg som låneformidlere ved å gi melding til Finanstilsynet, jf § 2-18 første ledd. 

Etter finansforetaksloven § 2-18 andre ledd skal formidleren “på betryggende måte ivareta både låntakernes og långivernes interesser”. Foretak som driver låneformidling vil anses som finansmegler i henhold til finansavtaleloven, slik at visse regler i denne lov gjelder for dem, herunder krav til god meglerskikk og omsorgsplikt i § 76, krav til foretakets uavhengighet i § 77 og opplysningsplikt.

Det stilles ikke de samme krav til låneformidlingsforetakene som for banker og finansieringsforetak men dersom det tilbys oppgjørsfunksjon ved ut- og tilbakebetaling av lån må det søkes tillatelse som betalingsforetak, jf. Finansforetaksloven § 2-10. Da underlegges foretaket i tilfelle flere av kravene som gjelder for banker og finansieringsforetak. 

Finanstilsynet ble i 2016 bedt av Finansdepartementet om å utrede spørsmålet om hvorvidt bransjen for folkefinansiering trengte særskilt regulering. Året etter konkluderte Finanstilsynet med at gjeldende regelverk var tilstrekkelig, selv om det ble påpekt enkelte områder som kunne vært underlagt tilpasninger. 

I høringsnotat av 12. desember 2018 uttaler Finanstilsynet likevel at det på bakgrunn av deres erfaringer bør oppstilles nærmere krav til plattformene som tilrettelegger lånebasert folkefinansiering.

Finanstilsynets forslag til fremtidig regulering

Krav til låneformidlingsforetaket

Forslaget innebærer en rekke endringer for låneformidlingsforetakene, blant annet

  • Krav til selskapsform og styresammensetning
  • Krav om ansvarsforsikring
  • Strengere krav til markedsføring
  • Forbud mot bruk av agenter
  • Krav til egnethetsvurdering av eiere, styre og ledelse
  • Strengere krav til virksomheten mht forsvarlighet og god forretningsskikk
  • Krav om revisor, uavhengige kontrollfunksjoner samt at låneformidlingsforetakene omfattes av IKT-forskriften
  • Krav om forretningsmessig kontinuitetsplan
  • Krav om tilknytning til utenrettslig tvisteløsningsorgan
  • Krav til uavhengighet
    • Krav til dokumenterte rutiner og retningslinjer for identifisering og håndtering av interessekonflikter. 
    • Forbud mot at låneformidlingsforetaket bistår ved overdragelse av kreditorposisjon.
    • Forbud mot at formidlingsforetakene lar långivere tegne seg for en andel av samme lån.
    • Krav om direkte avtaleforhold mellom låntaker og långiver.
  • Krav til kundebehandling / kundebeskyttelse (långiver og låntaker)
    • Forbud mot formidling av lån til forbrukere (fra andre enn finansforetak).
      Dette er imidlertid av Finansdepartementet vurdert å kreve en egen utredning, og det presiseres i høringsbrevet at man ikke ønsker instansenes innspill til dette spørsmålet nå, men at departementet vil etablere et eget utvalg for å vurdere spørsmålet.
  • Hensiktsmessighetsvurdering i forhold til långiver, etter modell av verdipapirhandelloven
    • Unntak for profesjonelle kunder og for långivere som med samlet utlån under kr 10 000.
  • Krav til informasjon som gis både låntaker og långiver
    • Om rentefastsettelse.
    • Relevant informasjon om låntaker.
    • Dokumentasjons- og oppbevaringskrav.

Pågående arbeid med EU-lovgivning

Europakommisjonen har tidligere utredet spørsmålet om det er behov for felleseuropeisk regulering og konkludert avkreftende. Dette snudde imidlertid i slutten av 2017 hvor kommisjonen varslet at det ville bli startet forberedelser mot å få på plass et felleseuropeisk regelsett. Bakgrunnen var blant annet den varierende lovgivningen i de enkelte landene. Derfor vil det i arbeidet med fellesreglene siktes mot å bedre tilrettelegge for grenseoverskridende folkefinansiering.

Forslag til EU-regelverk ble fremlagt av EU-kommisjonen 8. mars 2018. Forslag til forordning om folkefinansieringstilbydere er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Norsk tilpasning til fremtidig EU-regelverk

Det er av Finansdepartementet pekt på at det vil ta lang tid å få på plass de felleseuropeiske reglene og få dem iverksatt i Norge og flere er enige om at det bør etableres et enkelt og oversiktlig regelverk som gir grunnlag for videre utvikling av folkefinansiering i Norge. Ved å bruke forskrifts form kan nasjonalt regelverk hurtigere tilpasses EU-reguleringen. Initiativet fra Europakommisjonen danner noe av bakteppet for at de nye reglene er foreslått inntatt i forskrift til finansforetaksloven.

Ta gjerne kontakt med meg om du ønsker bistand til å vurdere din rolle som långiver, planlegger å starte virksomhet knyttet til låneformidling, eller har andre spørsmål knyttet til dette.

Daniel Næsse

Daniel Næsse

PwC | Advokat | Partner | Leder finansjuridiske tjenester

Tlf: 97 17 57 17 E-post: daniel.naesse@pwc.com

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

EU ønsker å innføre krav til konsesjon for å tilby ESG-vurderinger

I juni publiserte EU Kommisjonen forslaget til “ESG Rating Regulation”. Forslaget innebærer at tilbydere av ESG-vurderinger må ha ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Oppdatert rundskriv om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov

Finanstilsynet har oppdatert sitt rundskriv om praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov i banker, finansieringsforetak og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

PSD2 - Våre erfaringer med søknad til Finanstilsynet om konsesjon som betalingsfullmektig og opplysningsfullmektig

I 2019 trådte PSD2 i kraft i Norge. Dette medførte at såkalte tredjepartsaktører, som ikke er banker, kan søke om konsesjon for å bli ...

Les artikkelen