<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

LIBOR opphører som referanserenter. Hva skjer med kontrakter som bygger på LIBOR?

banner-bergen ‹ Tilbake til artikler

banner-bergenNår LIBOR opphører vil kontrakter som bygger på referansen ikke lenger gi konkret anvisning på innholdet i kontrakten. Det betyr at avtalen må endres. Det er tvilsomt om LIBOR vil bli erstattet av en entydig ny referanserente, og kontraktspartene vil således kunne ha ulike interesser i hvordan kontrakten skal endres. Altså vil det kunne ha stor betydning for innholdet i LIBOR-avtaler å ha kontroll på konsekvenser og alternativer, slik at man står sterkest mulig rustet ved forhandlinger om endret kontrakt. 

Om LIBOR

Referanserenter er av vital betydning for finansmarkedene. Særlig LIBOR (London Interbank Offered Rate) har spilt en viktig rolle de siste tiårene. LIBOR baseres på forventede rentesatser for kortsiktige og usikrede lån som banker tilbyr til andre banker i Londons pengemarked (internbankmarked). Renten tilsvarer gjennomsnittet av de forventede rentesatsene som daglig rapporteres av et utvalg banker. LIBOR benyttes som referanserente og danner grunnlag for prising av finansielle instrumenter og låneavtaler til en antatt verdi av 350 trillioner amerikanske dollar. Små endringer i LIBOR har derfor enorme verdimessige konsekvenser.

Etter finanskrisen i 2008 var det markant nedgang i utlånsaktivitetene mellom bankene. Samtidig ble det oppdaget at flere banker hadde manipulert LIBOR gjennom sine daglige innrapporteringer. Resultatet ble at både relevansen av og tilliten til LIBOR som referanserente ble betydelig redusert. Fortsatt bruk at LIBOR er derfor ikke bærekraftig i et lenger perspektiv.

På bakgrunn av den svekkede tilliten til LIBOR tok G20 landene gjennom Financial Stability Board (FSB) initiativ til å endre referanserentene. FSB har kommet med anbefalinger som nå blir fulgt opp av nasjonale myndigheter. I noen land har man allerede etablert og tatt i bruk alternativer til de ulike IBOR rentene.

Hva skjer når LIBOR forsvinner?

Britiske myndigheter har inngått avtale med 20 banker om at de skal rapportere forventede rentesatser til LIBOR ut 2021. Ved utgangen av 2021 er det overveiende sannsynlig at LIBOR vil opphøre å eksistere som en fungerende referanserente. Det er ikke lengre et spørsmål om LIBOR forsvinner. Spørsmålet er når LIBOR forsvinner. 

Nye referanserenter bli kalkulert på en annen måte enn de eksisterende IBOR rentene. Risikoprofilen vil dermed endres for samtlige selskaper som har basert sin lånefinansiering eller sine produkter på LIBOR som referanserente. Både finansinstitusjoner og andre selskaper bør derfor analysere og gjøre nødvendige tilpasninger til eksisterende risikomodeller, evalueringsverktøy, design av finansielle instrumenter og hedgingstrategier m.v. for å tilpasse seg ny referanserente. 

Kontrakter som refererer til LIBOR eller andre IBOR renter bør endres. Erstattes IBOR rentene i slike kontrakter uten at det gjøres grundige analyser av fremtidige konsekvenser, kan den ene parten bli stående igjen som taper med lavere marginer enn det som opprinnelig var avtalt. Det bør innledes forhandlinger med motparten for å endre kontrakten slik at det opprinnelige balanseforholdet opprettholdes. Er man på tå hev i denne prosessen og kommer motparten i forkjøpet vil man ha fordelen av å være premissgiver i de videre diskusjonene.

Hva skjer med NIBOR?

I kjølvannet av LIBOR skandalen og det etterfølgende internasjonale arbeidet med å finne alternativer til IBOR rentene har Norges Bank i samarbeid med finansnæringen opprettet en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til alternative referanserenter i norske kroner. Arbeidsgruppens målsetning er å etablere en eller flere referanserenter som tilsvarer tilnærmet risikofrie renter.

Arbeidsgruppen leverte i oktober 2018 en rapport over ulike alternativer og fremhevet da Nowa (Norwegian Overnight Weighted Average) renten som NIBORs mest aktuelle erstatter. Nowa renten er definert som et veid gjennomsnitt av rentesatser på inngåtte avtaler om usikrede lån i norske kroner mellom banker med utbetaling samme dag og tilbakebetaling påfølgende bankdag. Det begrensede norske pengemarkedet gjør det utfordrende å bruke Nowa uten endringer. Det blir derfor undersøkt om Nowa renten bør utvides til å inkludere transaksjoner mellom banker og aktører utenfor banksystemet.

Arbeidsgruppen har som ambisjon at et alternativ til NIBOR skal være klart innen utgangen av  2021. Overgangen fra NIBOR bør derfor planlegges på samme måte som overgangen fra LIBOR.

Planlegg overgangen allerede nå

Overgangen fra LIBOR skaper utfordringer og risiko. Vi antar at flertallet vil fokusere på nettopp dette. Men med oppbrudd av det etablerte oppstår også muligheter. Muligheter til å utvikle nye produkter eller øke egne marginer.

Fremoverlente selskaper har allerede startet å forbedre driften og forholdet til kunder, aksjonærer og ansatte på en hverdag uten LIBOR. De planlegger for fremtiden og begynner å gjøre endringer som trengs uavhengig av hva utfallet av overgangen fra LIBOR måtte bli. Slike skritt omfatter oppdatering av kontrakter, informere interessenter, bestemme hvilke endringer som kan være nødvendig for å bedre selskapets infrastruktur, modeller og retningslinjer m.v. Egnetheten og hensiktsmessigheten av produkter som refererer til LIBOR for kunder som mottar investeringsrådgivning bør også vurderes. Dette kan være tiden for å utvikle nye og innovative produkter kan utvikles basert på nye referanserenter og markedsføres uten risiko for at de vil påvirkes av LIBOR.

Er man tidlig ute kan man kapitalisere på behovet for å bytte til alternative referanserenter ved å fremme samarbeid, smidighet, innovasjon og effektivitet i virksomheten. Strømlinjeforming av denne prosessen gjør virksomheten i stand til å ta riktige beslutninger og redusere kostnader. Kartlegges risikoen og mulighetene tidlig, og de nødvendige tilpasninger av eksisterende produkter og investeringsstrategi gjøres gjøres tidlig, får man fordelen av å være fremst i køen for å tilby dette til investorer. Fordeler kan også oppnås i forbindelse med verdsettelse av kontrakter og produkter, skatt og regnskap. Vi tror at de som er modige nok til å ta de første stegene kan være med på å omforme profilen i dagens marked og trå sporene som andre vil følge etter i. Unnlates disse forberedelsene vil finansielle virksomheter stå overfor en bølge av økonomiske og operasjonelle utfordringer som må løses på kort tid.

Hvordan komme i gang?

De mest innovative og forutseende selskapene har som nevnt allerede startet å analysere og legge nye strategier. Noen konkrete virkemidler for å komme i gang med planleggingene og vurdringen av implikasjonene ved fortsatt bruk av LIBOR er:

  1. Vurder egnetheten av eksisterende LIBOR produkter.

  2. Reduser beholdningen av instrumenter knyttet til LIBOR renter.

  3. Innfør nye referanserenter i nye kontrakter.

  4. Reforhandling av eksisterende kontrakter.

  5. Bygg likviditet i nye renter ved å kjøpe, selge og utstede produkter som refererer til alternative renter.

 Dette innlegget er også publisert på skattebloggen.no

Øyvind Neteland

Øyvind Neteland

​​Mitt navn er Øyvind Neteland og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har 10 års erfaring som advokat og arbeider​ hovedsakelig med kontrakter og avtalerettslige spørsmål​. ​Jeg har lang erfaring med kontraktsforhandlinger og prosjektoppfølging fra komplekse avtaleforhold, både nasjonalt og internasjonal. Jeg​ ​​tror på at gode og balanserte kontrakter bidrar til å redusere konfliktnivået og bedre samarbeidsklimaet mellom kontrakten​s parter​.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Veksten i brutto utlån i Norge er nå negativ

De kvartalsvise annualiserte tapsprosentene for forbrukslånsbankene per Q2 2019 er fremdeles lave i forhold til kredittpåslaget som ligger ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hvordan vil finansbransjen påvirkes av nye regler knyttet til bærekraft?

Vi har gleden av å invitere til seminar i våre lokaler i Bergen, 20. september 2019. Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye regler for lånebasert folkefinansiering ("crowdlending")

Finansdepartementet lanserte 26. april 2019 en høring regler til for folkefinansieringsplattformer. Bakgrunnen er et ønske om en sterkere ...

Les artikkelen