‹ Tilbake til artikler
Regjeringen la nylig frem et lovforslag for Stortinget som skal gjennomføre EUs Forsikringsdistribusjonsdirektiv (IDD) i norsk rett. Det foreslås endringer både i eksisterende lovgivning og forslag til en ny forsikringsformidlingslov.
Forslaget er gitt i form av to proposisjoner, Prop.234 L (2020–2021) Endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.) og Prop.233 LS (2020–2021) Lov om forsikringsformidling (forsikringsformidlingslove) mv., som sammen foreslår endringer både i eksisterende lovgivning og forslag til en ny forsikringsformidlingslov.
Hva er IDD?
EUs forsikringsdistribusjonsdirektiv (IDD) regulerer adgangen til å utøve distribusjon av forsikringer, det vil si formidling og salg. Direktivet setter felles rammer for formidling av forsikringer slik at aktørene underlegges like konkurransevilkår. På den måten er direktivet ment å bidra til økt kundebeskyttelse og økt tillit til aktørene på markedet.
IDD ble vedtatt av EU i 2016 og erstatter det tidligere forsikringsformidlingsdirektivet fra 2002. I oktober 2018 besluttet EØS-komiteen å endre EØS-avtalen, slik at IDD ble tatt inn i avtalen. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett nødvendiggjør lovendringer. Fra norsk side ble det tatt forbehold om samtykke fra Stortinget, og i den sammenheng ber regjeringen med lovforslaget også om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemming av IDD i EØS-avtalen
(les vårt tidligere innlegg om IDD HER)
Om lovforslaget
Det nye lovforslaget er gitt i form av to proposisjoner. I Prop. 233 LS (2020-2021) foreslår Finansdepartementet å erstatte gjeldende forsikringsformidlingslov av 2005 med en ny lov om forsikringsformidling. I tillegg foreslås enkelte lovendringer i finansforetaksloven. Forslagene vil gjennomføre EØS-regler som svarer til deler av IDD. For gjennomføringen av de gjenværende bestemmelsene i direktivet, foreslår Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 234 L (2020-2021), endringer i forsikringsavtaleloven.
Samlet innebærer forslagene en tredeling i reguleringen av adgangen til å utøve forsikringsvirksomhet, der de bestemmelser som gjennomfører direktivet vil finnes i henholdsvis finansforetaksloven, ny forsikringsformidlingslov og forsikringsavtaleloven med tilhørende forskrifter. Innholdet og måten forsikringsdistribusjonsdirektivet er bygget opp på ligner på andre direktiver som har kommet de siste årene, eksempelvis MiFID II. Ved at systematikken og innholdet kan sammenlignes med tidligere direktiver, kan det være enklere å sette seg inn i de nye lovforslagene.
Endringer i forsikringsavtaleloven
Departementet foreslår at regler om informasjonsplikt overfor forsikringskundene flyttes fra forsikringsformidlingsloven og forsikringsformidlingsforsikriften til forsikringsavtaleloven. Endringen innebærer at sentrale regler om kunders rettigheter samles i én lov.
Nye informasjons- og rådgivningskrav
Lovforslaget pålegger forsikringsformidlere og forsikringsforetak flere alminnelige plikter i relasjon til sine kunder. Herunder en overordnet plikt til å opptre ærlig, redelig, profesjonelt og faglig forsvarlig. Slike generelle normer skal sørge for at kundene gis den samme beskyttelsen, uavhengig av distributør.
I forlengelsen av dette, stiller lovforslaget overordnede krav til opptreden, kommunikasjon med kunden, tilgjengelige kundevilkår og markedsføring, samt veiledning og rådgivning i forbindelse med forsikringstilbud. Videre foreslås det å innta et forbud mot usaklig forskjellsbehandling direkte i forsikringsavtaleloven. Et slik forbud er ikke til hinder for at kunder tilbys ulike vilkår som følge av ulikheter i risikoprofil.
Ved siden av nevnte alminnelige plikter, foreslår departementet å samle krav til distributørens informasjonsplikter overfor kundene i forsikringsavtaleloven. Sammenliknet med gjeldende ordning der informasjonsplikter er spredt på forsikringsavtaleloven, forsikringsformidlingsloven og tre ulike forskrifter, vil distributørens plikter følgelig bli mer oversiktlig og lett tilgjengelig.
Som ledd i kravet til informasjonsplikt foreslår departementet videre å innta et overordnet krav til standardiserte informasjonsdokumenter for ulike produketer. Departementet legger til grunn at informasjonsplikter i stor grad kan oppfylles ved hjelp av slike standarddokumenter.
Lovforslaget innebærer videre at reglene om angrerett ved forsikringstjenester flyttes fra angrerettloven til forsikringsavtaleloven. Her vil det foretas en samordning av angrerettsreglene, da flere av reglene i dag har et overlappende virkeområde. Endringen vil følgelig være hovedsakelig av redaksjonell art, uten realitetsendringer.
Konsekvenser av pliktbrudd
Etter en gjennomgang av forsikringsforetakenes plikter overfor sine kunder, er det naturlig å berøre konsekvensene av eventuelle pliktbrudd. Dagens forsikringsavtalelov inneholder ingen generelle regler om privatrettslige virkninger av at forsikringsforetakene misligholder sine plikter. I lovforslaget foreslås det å innføre en bestemmelse om erstatningsansvar for forsikringsforetak og forsikringsformidlere i forsikringsavtaleloven ved pliktbrudd. Forslaget er ment å lovfeste det gjeldende ulovfestede profesjonsansvaret for forsikringsforetak og forsikringsformidlere. For øvrig stilles det krav til årsakssammenheng i tråd med alminnelige erstatningsrettslige regler.
Endringer i finansforetaksloven - virksomhetskrav
Departementet foreslår at direktivets virksomhetskrav til forsikringsforetakene skal gjennomføres i finansforetaksloven. Dette samler virksomhetskravene i én lov, og forhindrer at virksomhetsregler for forsikringsforetakene spres på flere enkeltlover. Bestemmelsene om krav til forsikringsforetakene skal etter forslaget samles i en ny del i finansforetaksloven, i kap. 16. Det vil blant annet innebære krav til ansatte og krav til regler om produktstyring, interessekonflikter og lønnsordninger.
Ny forsikringsformidlingslov
Den nye forsikringsformidlingsloven vil ha som formål å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv formidling av forsikringsavtaler. I motsetning til dagens lov vil den nye loven inneha en overordnet formålsbestemmelse, som særlig reflekterer hensynet til kundebeskyttelse.
Krav til god forretningsskikk
Det foreslås også å lovfeste et overordnet krav til god forretningsskikk. Kravet vil være utformet som en rettslig standard og være gjeldende for alle forsikringsformidlingsforetak. Ved den konkrete vurderingen av kravet til god forretningsskikk, vil det måtte ses hen til etablert bransjeoppfatning og rettsoppfatningen i samfunnet for øvrig.
Aksessorisk forsikringsagentvirksomhet
Etter dagens regler er banker, kredittforetak og verdipapirforetak som distribuerer forsikringer aksessoriske forsikringsagenter. Etter forslaget vil disse foretakene måtte registreres som forsikringsagenter. Konsekvensene av dette vil blant annet være at ledere/ansatte vil måtte gjennomføre årlig etterutdanning.
Ny registreringsordning
Videre foreslås det endringer sammenliknet med gjeldende rett vedrørende registrering for forsikringsforetak. Etter dagens registreringsordning skal forsikringsagenter registreres i forsikringsselskapets registre. Med lovforslaget innføres et felles register for registrering av forsikringsformidlingsforetak hos Finanstilsynet. Endringen innebærer at registreringsplikten vil gjelde for alle forsikringsforetak, inkludert underagenter. Foretak som ønsker å drive virksomhet må sende søknad om registrering til Finanstilsynet og alle foretak vil følgelig være underlagt den samme registreringsprosessen.
Hva blir konsekvensene for virksomheter som distribuerer forsikring, og forsikringsselskap?
Som følge av lovendringene innføres en rekke nye krav, både for forsikringsselskapene selv og andre aktører som distriburerer forsikring som nå vil bli forsikringsformidlere (eksempelvis banker, verdipapirforetak og kredittforetak). Dette medfører bl.a. skjerpede egnethetskrav til ansatte som er direkte involvert i forsikringsdistribusjon, samt til den faktiske ledelsen i denne delen av virksomheten. Det er også organisatoriske krav til forsikringsagentforetak, herunder krav til årlig etterutdanning, løpende tilsyn med agentvirksomheten, som blant annet innebærer årlig rapportering. Videre stilles det blant annet krav til god forretningsskikk, system/rutiner, vurdering av interessekonflikter og avlønning.
Disse prosessene vil medføre tildels store endringer, særlig for aktører som tidligere har opptrådt som aksessorisk forsikringsagent. For disse aktørene vil det i tillegg til endringer i egen virksomhet, også bli endringer i måten forsikringsselskapene følger opp sine distributører på.
Det vil også være en rekke konsekvenser for forsikringsselskaper og forsikringsformidlere, som følge av nye krav til kundebehandling, utover det som er beskrevet over. Dette vil vi behandle i et eget blogginnlegg.
Trenger din virksomhet bistand i forbindelse med innføring av IDD?
Ta gjerne kontakt med oss!
Trainee:
Anja Feder Grundtjernlien
Legg igjen en kommentar