<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Mange selskaper - og lånevilkår - settes på en hard prøve

Per_Fossan_Waage_644x220.jpg ‹ Tilbake til artikler

Per_Fossan_Waage_644x220.jpgMange norske selskaper sliter nå med kontantstrømmen, og som en konsekvens blir lånevilkårene satt på en hard prøve. PwC har i disse dager mange oppdrag knyttet til bobehandling og konkurs, spesielt i Stavanger.

Hvis selskapet ser at det vil få problemer med å betjene lån og avdrag, er det alltid et godt råd å være proaktiv og kontakte bankene før man kommer i mislighold. Under har vi kommentert nærmere på to lånevilkår som svært ofte er gitt i låneavtalene, og hvilke vurderinger långiverne (dvs bankene eller obligasjonseierne) gjerne har i bakhodet med disse to lånevilkårene.

Det er nemlig ikke alltid helt innlysende hva som er bakgrunnen for slike lånevilkår. Vi tar forbehold om at beskrivelsen under er gitt på et helt generelt grunnlag.

Kryssmisligholdsklausul
Mange låneavtaler inneholder en kryssmisligholdsklausul. En slik klausul vil innebære at såfremt et helt annet lån hos låntager blir misligholdt (gitt av en annen långiver), så vil også lånet med kryssmisligholdsklausulen være å anse for misligholdt. Bakgrunnen er at långiver da vil ha få mulighet til en exit fra et låneengasjement hvor risikoen var større enn forventet da lånet ble gitt. Ofte er det imidlertid ikke så lett å kreve lånet tilbakebetalt når krisen er oppstått, men banken ønsker likevel å ha denne muligheten. Det er derfor viktig for selskapet å ha kontroll på hvilke lån som har slike klausuler, siden hele selskapets finansiering fort kan komme i mislighold.

En slik klausul kan imidlertid også sees i lys av at selskapet da må invitere denne banken (med lånet med kryssmisligholdsklausul) til forhandlingsbordet samtidig med de andre lånene som er blitt misligholdt, slik at ikke denne banken blir kept in the dark når selskapet begynner forhandlingene med de andre långiverne. Uten en slik mulighet til å sitte ved forhandlingsbordet i starten av en prosess hvor selskapet har ulmende finansielle problemer, vil bankens posisjon/sikkerhet kunne bli forverret.

Materially Adverse Change (MAC)-klausul
Mange låne- og obligasjonsavtaler har også en MAC-klausul. Ved en vesentlig negativ endring i låntakers evne til å følge opp sine forpliktelser etter låneavtalen utløses denne klausulen, og långiveren kan kreve lånet tilbakebetalt (eller at låntaker ikke får trekke ytterligere opp på lånerammen). Dette gir således långiveren en exitmulighet i forhold til selskapet, som har blitt et betydelig mer risikabelt låneengasjement for långiver enn det som banken opprinnelig hadde lagt opp til.

Det er imidlertid svært sjelden i Norge at en slik klausul blir brukt av banken for å kreve lånet tilbakebetalt, altså at banken mener klausulen er trigget. Dette skyldes nok at en slik klausul er ganske upresis og inspirert av engelsk tradisjon, det er altså lite norsk rettspraksis rundt dette. Det som nok også holder bankene igjen er at långiver pådrar seg et betydelig ansvar og risiko hvis selskapet går overende basert på mislighold av denne klausulen, gjerne i kombinasjon med eventuelle kryssmisligholdsklausuler i andre låneavtaler. Konsekvensene for både selskapet og bankforbindelsen (ved eksempelvis en påfølgende juridisk prosess) kan altså bli dramatiske. Selskapet bør imidlertid på ingen måte undervurdere at spesielt utenlandske obligasjonsinvestorer - som ser MAC-klausuler i obligasjonsavtalene og er vant til en mer utenlandsk tilnærming til dette lånevilkåret - kanskje vil “press on” og ønske lånet tilbakebetalt.

Et annet, viktig hensyn med en MAC-klausul er imidlertid at långiver med hjemmel i et brudd på denne klausulen kan kreve å få innflytelse over selskapet. Bakgrunnen er at banken som långiver ikke har noen eierbeføyelser i forhold til selskapet, men med hjemmel i en misligholdt MAC-klausul kan banken likevel kreve at selskapets kursretning justeres (hvis ikke trekkes lånet) og verdier kan reddes. Klausulen gir således banken muligheten til å få en “hånd på rattet” i forhold til selskapet, hvis selskapets rammebetingelser forverres og en krise truer. Mislighold av denne klausulen gir bankene også en mulighet til å justere opp rentebetingelsene siden risikoen tross alt har økt.

Mange vurderinger må gjøres når kontantstrømmen svinner
Selvsagt er det mange flere vurderinger et selskap i finansielle problemer må være observant på og ta stilling til, utover å følge opp långiverne.

Den 9. juni arrangerer PwC et frokostseminar i Oslo, hvor advokat Hege Oftedal fra vårt Stavanger kontor, Pareto Securities og jeg vil gå nærmere inn i problemstillingene rundt finansiell restrukturering og styrets rolle.

Registrer deg gjerne på seminaret som omfatter både en status på obligasjonsmarkedet og et innblikk i finansiell restrukturering. 

Per Fossan-Waage

Per Fossan-Waage

Jeg heter Per Fossan-Waage og er direktør i PwC. Her bistår jeg selskapene med deres kapitalmarkedstransaksjoner (børsnoteringer, aksjeemisjoner, obligasjonsfinansiering, M&A, due diligence, børsens regelverk/vphl med mer). Tidligere har jeg arbeidet som CFO og regnskapssjef i børsnoterte selskaper, og har også erfaring fra seks år ved Oslo Børs. Jeg kjenner derfor kapitalmarkedene ut og inn. Vil du generelt vite mer om kapitalmarkedstransaksjonene PwC er involvert i, anbefaler jeg deg å lese en av våre fyldige PwC-publikasjoner. Se eksempelvis "A guide to going public in Oslo", "Issuing bonds in the Nordic capital markets" eller "Rettede aksjeemisjoner" som jeg har vært ansvarlig for. Ta gjerne kontakt direkte med meg om du har spørsmål knyttet til kapitalmarkedstransaksjoner eller tilhørende regelverk.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Hvor stor risiko kan et børsnotert selskap egentlig ta?

Et selskap og dets forretningsmodell er eksponert for en rekke risikofaktorer. Ofte er det primært nedsiden for selskapet – et økonomisk ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Basel IV er nå ferdigstilt. Her er våre tanker om effekter på norske banker

Etter mange utsettelser er det nå kommet til enighet om “Basel IV” reformpakken. Reformene består av vesentlige endringer i reglene for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hvor fort kan man egentlig få et selskap børsnotert?

Totalindeksen er på rundt 700, aksjemarkedet er sterkt og mange selskaper, ikke minst eierne, finner det opportunt å gå på børs. Men hvor ...

Les artikkelen