‹ Tilbake til artikler
MiFID II trådte i kraft i Norge den 1. januar 2018. Med innføring av MiFID II kom det en rekke nye og utvidede krav til verdipapirforetak, med særlig sikte på å styrke beskyttelsen av investorer. Dette viser seg blant annet ved nye krav til foretakenes produktgodkjennelse og produktkunnskap, innføring av krav til «uavhengig rådgivning», krav til informasjon til investorer og strengere regler for foretak til å motta og beholde vederlag fra andre enn kunden.
Finanstilsynet har i kjølvannet av MiFID II gjennomført flere tematilsyn og stedlige tilsyn. Resultatet i finanstilsynets rapporter har vært sprikende, og inntrykket som etterlates er at verdipapirforetak har til dels manglende eller feil fokus på kravene som stilles i MiFID II. I dette blogginnlegget vil vi gi deg en oversikt over temaene i MiFID II der vi oppfatter at flest foretak har utfordringer. Hovedfokuset vil være på temaer knyttet til kundebeskyttelse.
Interessekonflikter
Et verdipapirforetak plikter å treffe alle egnede tiltak med hensyn til å identifisere interessekonflikter. Det er i direktivet presisert at foretakene skal vurdere konflikter blant annet som følge av vederlag fra andre enn kunden eller av verdipapirforetakets godtgjørelses- eller insentivordninger.
Det er avgjørende å foreta en grundig og konkret gjennomgang for å kunne identifisere interessekonflikter i det enkelte foretak. Videre er det viktig å synliggjøre konkret hvilke interessekonflikter foretaket har identifisert og hvordan foretaket løpende arbeider for å håndtere disse. Det vil følgelig ikke være tilstrekkelig med en generell rutine som sier at man skal finne interessekonfliktene.
Dersom tiltak for å hindre at de identifiserte interessekonfliktene ikke med rimelig sikkerhet er tilstrekkelige til å hindre risikoen for å skade kundens interesser, er foretaket pliktig til å opplyse kunde om de mulige interessekonfliktene.
Informasjon til kunden
All informasjon, herunder markedsføringsmateriale, som verdipapirforetaket retter mot kunder eller potensielle kunder skal være korrekt, klar og ikke-villedende. Markedsføringsmateriale skal tydelig fremstå som markedsføring. Det er detaljerte krav til hvilken, når og hvordan informasjon skal gis fra foretaket til kunder eller potensielle kunder. Krav oppstilles i verdipapirhandelloven § 10-10 og verdipapirforskriften kapittel 10 del III samt den utfyllende forskriften som implementerer EUs delegerte forordninger til MiFID II.
Et viktig poeng som vi ønsker å trekke frem her er at returprovisjoner særskilt skal opplyses om og inngå i den totale kostnadssiden til kunde. Det vil ikke være tilstrekkelig bare å opplyse om den totale forvaltningskostnaden.
Vederlag fra andre enn kunden
Returprovisjoner er et dagsaktuelt tema. Årsaken til innstramminger for dette er selvsagt at returprovisjon kan føre til at det oppstår en interessekonflikt mellom verdipapirforetaket og kunden. Foretaket vil ha en økonomisk egeninteresse i å anbefale produkter som gir høy returprovisjon, og dét kan gjøre det vanskelig å ivareta kundens interesser på beste måte.
De overordnede kravene for at et verdipapirforetak skal kunne motta og beholde returprovisjon er tilnærmet identiske som før MiFID II:
- Kunden mottar en korrekt, skriftlig, fullstendig og forståelig informasjon om returprovisjon, dens verdi og hvordan den beregnes i forkant.
- Returprovisjonen må merkbart forbedre tjenesten som foretaket yter til kunden og stå i forhold til betalingen som mottas.
- Returprovisjonen må ikke svekke foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i tråd med kundens beste interesser.
Det er imidlertid klart at praktisering av disse kravene er ment å innskjerpes betydelig ved MiFID II. Finanstilsynet har foreløpig ikke gitt noen rapport som kan gi konkret veiledning for riktig etterlevelse. Det som oppleves særlig utfordrende, er krav til «kvalitetsforbedrende tjenester» der det hittil har vært usikkerhet knyttet til hva som vil utgjøre slike tjenester.
Finanstilsynet i Danmark har tolket regelen i direktivet og delegerte forordninger strengt etter sin ordlyd, hvor beløpet som beholdes i returprovisjon må stå i forhold til den forbedrede tjenesten som ytes til kunde, og gitt detaljert fortolkning av hvordan kravene skal forstås. Dersom vårt Finanstilsyn legger seg på samme linje – og felles tilsynspraksis er som kjent EUs mål – er det mange foretak i Norge som har et arbeid å gjøre på dette området.
Ordreformidling eller investeringsrådgivning?
Det er viktig for verdipapirforetak å etterleve de krav som stilles til den enkelte investeringstjenesten som foretaket har konsesjon til å tilby. Skillet mellom ordreformidling og investeringsrådgivning er et tema som fortsatt ofte går igjen i Finanstilsynet sine merknader etter tilsyn. Dersom foretak trår feil her, kan det blant annet ha konsekvenser for konsesjonene som foretaket har, samt føre til krav fra kunder. Dette vil fortsatt være et sentralt tema etter MiFID II, selv om det ikke er endringer i definisjonene.
Det er særlig viktig at foretaket har kunnskap om hvor grensen mellom investeringstjenestene, ordreformidling og investeringsrådgivning går.
Finanstilsynet har i flere merknader etter stedlig tilsyn presisert at en anbefaling anses som investeringsråd dersom den er personlig og enten
- er presentert som egnet eller
- er basert på en vurdering av kundens omstendigheter.
For det første tilfelle skal det tas utgangspunkt i hvordan situasjonen vil oppfattes av en fornuftig observatør («reasonable observer»). Dette innebærer blant annet at det ikke er noe krav om at den aktuelle rådgiveren som har gitt anbefalingen rent faktisk har tatt hensyn til kundens omstendigheter eller har ment å gi et råd som er egnet for kunden. Spørsmålet er om det vil fremstå slik for en fornuftig observatør.
Når et foretak yter investeringsrådgivning skal det foretas en egnethetsvurdering av kundens situasjon. For ordreformidlingstjenester er utgangspunktet at det skal foretas en hensiktsmessighetstest.
Ved ytelse av andre investeringstjenester skal foretaket gjøre en hensiktsmessighetsvurdering. For ikke-profesjonelle kunder skal det innhentes opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å vurdere om det påtenkte finansielle instrumentet er hensiktsmessig for kunden.
Klassifisering av kunder og produkthåndtering
Et verdipapirforetak skal klassifisere sine kunder som ikke-profesjonelle, profesjonelle og kvalifiserte motparter. Bakgrunnen for dette er at behovet for investorbeskyttelse varierer ut i fra kundens kunnskap og erfaring.
Det nye regelverket har ikke gitt endringer på dette området, men MiFID II stiller krav til en såkalt produktgodkjenningsprosess. For verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter med sikte på salg til kunder, skal disse ha en prosess for godkjenning av hvert finansielle instrument og vesentlige tilpasninger av eksisterende finansielle instrumenter før de markedsføres eller distribueres til kunder. Prosessen skal angi en identifisert målgruppe av sluttkunder i den relevante kundekategorien for hvert finansielle instrument.
Et verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter skal tilgjengeliggjøre alle relevante opplysninger om det finansielle instrumentet og produktgodkjenningsprosessen som inkluderer den identifiserte målgruppen.
Dokumentasjon og oppbevaring
MiFID II pålegger verdipapirforetak å dokumentere samtlige tjenester, virksomheter og transaksjoner. Dokumentasjonen skal være tilstrekkelig til at tilsynsmyndighetene kan utføre sine tilsynsoppgaver. Det er gitt minimumskrav til opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon i direktivet. De norske reglene går imidlertid lengre enn minstekravene ved at det skal gjøres opptak av telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon i tilknytning til ytelse av alle investeringstjenester (med unntak av investeringstjenesten drift av multilateral handelsfasilitet).
Innføring av nye krav under egnethetstesting: bærekraftspreferanser
Et av de nyeste kravene fra EU som vil innføres i finansbransjen er at bærekraftspreferanser skal hensyntas ved rådgivning til kunder. Her er det foreslått endringer i MiFID II som innfører krav til at rådgiver spør kunden om hvilke preferanser kunden har for bærekraftsinvesteringer, samt krav til at kundens preferanser skal hensyntas når rådgiver gir råd om hvilke produkter kunden bør investere i. Det vil også komme krav til at bærekraft skal være en del av egnethetsvurderingen av kunder.
Detaljerte regelverk for bærekraft vil komme i årene fremover og det antas at disse reglene etter hvert vil gjennomsyre finansbransjen.
Ønsker ditt foretak bistand knyttet til MiFID II?
Har du behov for bistand knyttet til krav i MiFID II og verdipapirregelverket? PwC bistår kunder med utarbeidelse og implementering av rutineverk på verdipapirområdet, gjennomgang og kvalitetssjekk av eksisterende rutineverk opp mot regelverket, gjennomføring av kontroll på faktisk etterlevelse av regelverket, samt internrevisjon.
PwC har også utviklet en MiFID II «Health Check»-scanner som vi kan utføre innenfor de områder av regelverket som foretaket selv mener det er utfordringer knyttet til. Health Check resulterer i at vi leverer en kortfattet overordnet rapport på de aktuelle områdene hvor vi oppsummerer status og anbefaler eventuelle tiltak. Arbeidet utføres innenfor et på forhånd fastsatt timetall. For slike rapporter kan vi også se på øvrige områder av regelverket, som f.eks. ledelsens ansvar, transaksjonsrapportering, algoritme/HF-handel og systematisk internalisering.
Ta gjerne kontakt med oss
Stine Seljeseth Aase
Advokat | Senior Associate
Tlf.: 994 40 165
stine.aase@pwc.com
Daniel Næsse
Advokat | Direktør
Tlf.: 971 75 717
daniel.naesse@pwc.com
Dag Saltnes
Advokat | Partner
Tlf.: 952 60 632
dag.saltnes@pwc.com
Legg igjen en kommentar