Naturskadeordningen under press

Selv om endelig omfang av tragedien i Gjerdrum fortsatt er uavklart, aktualiserer den hvilket samfunnsgode det er at vi i Norge har en naturskadeordning som bygger på et solidaritetsprinsipp, og understreker viktigheten i at ordningen bør videreføres i sin nåværende form.

Naturskadeforsikringsloven fyller en viktig samfunnsrolle

Naturskade i lovens forstand er skade på bygning eller innbo som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Dermed faller skredet i Gjerdrum klart innenfor naturskade. Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader gjennom vanlig hus – og innboforsikring blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette er utmeislet i naturskadeforsikringsloven. Den bygger på et solidaritetsprinsipp. Prisen fastsettes etter samme sats uansett hvor en forsikret bygning ligger og uansett hvor risikoutsatt et område måtte være. Slik sett fyller ordningen en viktig samfunnsrolle og bidrar til å sikre det økonomiske fundamentet for å kunne bo og drive virksomhet i hele landet.

Satsen for naturskadedekningen beregnes ut fra brannforsikringssummen, og er lik hos alle selskaper. Selskapene samarbeider for å sikre effektiv skadetaksering. Ved store skader har man beredskap for felles skadesentre slik at de skadelidte får rask og god hjelp. Oppgjør etter en naturskade foretas av hvert enkelt selskap, som også har den direkte kontakten med kundene. Utligningen av kostnadene selskapene imellom skjer i regi av en felles naturskadepool som ble dannet for snart 40 år siden. Forsikringstaker forholder seg altså kun til sitt forsikringsselskap for oppgjør, og poolen utligner alle skader mellom selskapene fordelt på markedsandel i poolen.

Behov for felles skadepool etter Rissa-raset

Poolen ble opprettet i kjølvannet av Rissa-raset i 1978. 5-6 millioner kubikkmeter leire raste ut i Rissa kommune i Trøndelag, og forårsaket totalskade på 15 gårdsbruk, to bolighus og en hytte. Det var det største kvikkleireskredet som rammet Norge på 1900-tallet. Den etterfølgende tsunamien påførte tettstedet Leira store skader. Den gangen fantes ikke annen ordning enn et statlig naturskadefond. Det var ingen enkel sak å behandle og utbetale erstatning til alle skadelidte. Behovet for en forsterket ordning var åpenbart.

Naturskadeordningen og den felles skadepoolen er et stort gode sett i samfunnsmessig perspektiv, og unik i internasjonal sammenheng. Risikoen for å bli rammet av naturskade er naturlig nok høyere hvis man bor utsatt til ved kysten, ved elv eller vassdrag eller ved foten av et fjell enn hvis man bor i fjerde etasje i en storby. Ordningen med bred utjevning sikrer allikevel alle mulighet til å tegne forsikring. Det ville neppe vært mulig hvis naturskadedekning hadde vært priset på ordinær måte, hvor hvert selskap gjør en selvstendig risikovurdering knyttet til hvert enkelt hus.

Prisen for naturskadeordningen fastsettes hvert år av styret i Naturskadepoolen. Selv om overskuddet av ordningen forvaltes i hvert enkelt forsikringsselskap, er regelen at de oppsparte midlene ikke kan benyttes til andre formål enn naturskader.

Vil endre dagens naturskadeordning

Nå er disse solidaritetsprinsippene kommet under press. Særlig de store forsikringsselskapene har uttrykt ønske om at dagens naturskadeordning erstattes av en ordning som gir det enkelte selskap større frihet til å fastsette prisen selv og aller helst avvikle hele ordningen. Da vil hvert selskap kunne bestemme hvor stort pristillegg det skal være for bygg som står utsatt til for flom, storm eller ras. Dersom dette synet skulle få gjennomslag, kan det i verste fall føre til at enkelte ikke vil få tegnet naturskadeforsikring, eller at prisen blir så høy at de ikke vil ha råd.

Det er sterkt å håpe at dagens meget velfungerende ordning videreføres, og at de betydelige midlene som over mange år er bygget opp av oss alle, fortsatt skal være øremerket naturskader på en slik måte at de kommer samfunnet og fellesskapet til gode. Det vil bidra til at forsikringsprisene fortsatt vil kunne holdes lavest mulig og at trygghet mot naturskade kan koste det samme uavhengig av hvilket selskap man er forsikret i og hvor i landet man bor. Ordningens element av solidarisk utjevning bygger på selve grunnprinsippene med forsikring, og samfunnets respons etter skredet på Gjerdrum synliggjør at solidaritetsprinsippet fortsatt står sterkt i Norge.