<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Norsk implementering av EUs bærekraftsregelverk

‹ Tilbake til artikler

Rettsliggjøring av bærekraftsregler for finans

Nå er bærekraftsmålene i ferd med å gå fra å være politiske målsettinger, til å bli juridiske regler som vil bli håndhevet og hvor graden av etterlevelse vil ha konsekvenser. Bærekraft er altså i ferd med å bli alvor. Det er viktig å se både muligheter og risikoer i denne fasen.

 

EU har valgt å starte med finansnæringen. Begrunnelsen for dette er at alle næringer er avhengig av finansnæringen, enten det gjelder lånefinansiering eller i investormarkedene. Dessuten er finans en sterkt regulert bransje allerede, og har en sterkt innarbeidet kultur for etterlevelse av regulatoriske krav, samt håndheving og tilsyn av dette.

EU Action Plan blir virkelighet

Etter signering av Parisavtalen i 2015 satte EU i gang det som etter hvert har vist seg å være et omfattende regelverksarbeid, for gradvis å innføre bærekraft i finans. Arbeidet startet med at EU-kommisjonen lanserte sin “Action Plan” i mars 2018. Vi har også tidligere omtalt EUs bærekraftsarbeid på Finansbloggen.

Siden den gang er det både vedtatt og foreslått en rekke forordninger og endringer i eksisterende regelverk. Målet med dette, er å sørge for at finansbransjen bidrar til det grønne skiftet ved å gjøre kapitaltilgang enklere for bærekraftig økonomisk aktivetet.

To av de mest sentrale regelverkene å trekke frem i denne sammenheng er offentliggjøringsforordningen i tillegg til taksonomien for klassifisering av bærekraftige aktiviteter. 


Rask innføring i Norge?

Norske myndigheter har sett viktigheten av disse regelverkene og har derfor vært raske på ballen. Finanstilsynet leverte et høringsnotat 27. oktober, med forslag om norsk gjennomføring av forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (offentliggjøringsforordningen) i tillegg til forordning 2020/852 om etablering av klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (Taksonomien). Høringsfristen er 8. januar 2021. 

Offentliggjøringsforordningen

Formålet med Offentliggjøringsforordningen er å forbedre den informasjon om bærekraft som gis fra finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere til sluttinvestorer, og på den måten styrke beskyttelsen av dem. Poenget er å gjøre informasjonen bedre og mer sammenlignbar med andre aktører som tilbyr finansielle produkter. På den måten vil sluttinvestor kunne være trygg på at de opplysninger som gis om bærekraft og investeringens påvirkning på bærekraft er riktig og tilstrekkelig utfyllende som grunnlag for investeringsbeslutninger.

Offentliggjøringsforordningen stiller derfor konkrete krav til at foretak som omfattes av forordningen skal offentliggjøre informasjon som er med på å underbygge nettopp informasjon som gjør sluttinvestor i stand til å gjøre nevnte vurderinger. Det skal opplyses om hvordan bærekraftsrisiko er hensyntatt og integrert både i risikovurderinger og når det ytes investeringsrådgivning. Bærekraftsrisiko er definert på følgende måte i forordningen: 

“an environmental, social or governance event or condition that, if it occurs, could cause an actual or a potential material negative impact on the value of the investment.1

Dette omfatter altså såkalte “ESG-forhold”, herunder miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring. Kravene til opplysninger som skal gis følger bådet på foretaks- og produktnivå. Det skal også gis opplysninger om eventuelle negative effekter på bærekraftsfaktorer, som forordningen definerer slik: 

“environmental, social and employee matters, respect for human rights, anti‐corruption
and anti‐bribery matters 2”.

Etter forordningen skal informasjonen offentliggjøres på tre plattformer: på foretakets nettsider, før det inngås avtaler med kunder, og i tillegg i periodiske rapporter. 


Krav etter offentliggjøringsforordningen

1. Informasjon på foretakets nettsider 3
Offentliggjøringsforordningen artikkel 3 pålegger foretakene som er underlagt forordningen å offentliggjøre informasjon på deres nettsider om hvordan de hensyntar og integrerer bærekraftsrisikoer i investeringsbeslutningsprosesser og når det ytes investerings- eller forsikringsrådgivning. Videre følger det av artikkel 4 krav dersom foretaket i sine investeringsbeslutninger ikke har hensyntatt negative effekter som beslutningene vil ha på bærekraftfaktorer, skal dette ytterligere redegjøres for. Forordningen benytter nemlig i artikkel 4 et “følg eller forklar”-prinsipp.

Foretakene som omfattes av regelverket kan riktignok også velge å ikke hensynta eventuelle negative virkninger på bærekraftsfaktorer. Dette innebærer i tilfelle at foretaket på nettsidene må klart begrunne det.

2. Informasjon før avtaleinngåelse med kunder 4
Før det inngås avtaler med kunder skal det også gis informasjon etter forordningen, herunder hvordan foretaket har integrert bærekraft i investeringsbeslutninger og i rådgivningen, i tillegg om og i tilfelle hvordan elementet av bærekraft forventes å ha betydning for avkastningen på investeringen. 

3. Informasjon i periodiske rapporter 5

Offentliggjøringsforordningen stiller også krav til at det skal gis opplysninger om bærekraft i periodiske rapporter, som er nærmere presisert i forordningens artikkel 11 andre ledd, med henvisning til eksempelvis relevante indikatorer for bærekraft. 

Offentliggjøringsforordningen trer i kraft i EU 10. mars 2021, men vil først få direkte virkninger for norske selskaper når nevnte lov vedtas.

Taksonomien

Formålet med Taksonomien er videre å etablere et regelverk for en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investeringer som kan anses som bærekraftige, og på den måten gjøre at finansielle produkter som for eksempel markedsfører seg som bærekraftige faktisk oppfyller bestemte krav til det. Med andre ord vil Taksonomien bidra til å hindre såkalt “grønnvasking” ved at det stilles mer konkrete krav til hva som skal til for å kunne klassifisere et finansielt produkt som bærekraftig.

Taksonomien vil ha ha stort nedslagsfelt, selv om de i utgangspunktet bare direkte rammer større foretak og nærmere angitte foretak i finansbransjen direkte. Imidlertid vil kravene som stilles til finansbransjen gjøre at resten av næringslivet på ulike måter indirekte rammes, som følge av at finansbransjen vil måtte stille krav til f.eks. både låntakere og selskaper om informasjon, slik at de igjen kan kunne oppfylle de krav som stilles til dem i Taksonomien. Vi kommer tilbake til hva dette innebærer mer konkret i et senere blogginnlegg. 

Taksonomien angir som tidligere nevnt vilkår for at en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig. 

Kravene som oppstilles i taksonomien til at en økonomisk aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig, er at den økonomiske aktiviteten må:

 1-1  2-1

3-1  4-1

 

De seks miljømålene som taksonomien skal fremme, er å: 

miljømål_orange



I Taksonomiens artikkel 10 til 16 er det ytterligere presisert hva som på overordnet nivå kreves for at en økonomisk aktivitet skal anses for å vesentlig bidra til et av miljømålene. Artikkel 17 angir aktiviteter som skal anses for å gjøre betydelig skade på miljømålene, og artikkel 18 presiserer minimumskravene som gjelder til sosiale rettigheter.  

Det må videre nevnes at det for hvert av de seks miljømålene som nevnt over, vil bli ytterligere presisert krav til ulike aktiviteter gjennom såkalte tekniske “screening-kriterier”, som forventes å bli endelig vedtatt i løpet av kort tid. Nærmere om dette og hvordan man skal klassifiseres etter taksonomien vil vi komme tilbake til i et senere blogginnlegg. 

Taksonomien er allerede endelig vedtatt og trådt i kraft i EU, men vil først får virkninger når de konkrete kravene som er knyttet til ulike økonomiske aktiviteter som klassifiserer som bærekraftige for de ulike klimamålene trer i kraft. Kravene som gjelder de to første klimamålene trer i kraft fra 01.01.2022, og fra 01.01.2023 for de fire siste klimamålene. 

Hvem og hva omfattes av forordningene?  

Både offentliggjøringsforordningen og taksonomien gjelder for deltakere på finansmarkedet og omfatter finansielle produkter. Offentliggjøringsforordningen gjelder i tillegg for finansrådgivere. Taksonomien vil i tillegg gjelde for “tiltak vedtatt av nasjonale myndigheter eller EU som stiller krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere i forbindelse med at finansielle produkter eller obligasjoner markedsføres som bærekraftige investeringer”. 

Videre gjelder Taksonomien for selskap som er underlagt informasjonsplikt etter direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD). I norsk rett er dette direktivet innført ved regnskapsloven § 3-3 c. Foretakene som omfattes er “store foretak”, som hovedsakelig omfatter allmennaksjeselskaper, utstedere av børsnoterte instrumenter og finansaktører, herunder banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Disse foretakene vil altså også måtte følge reglene fra de innføres i Norge. NFRD er under revisjon fra EUs side, og kravene til rapportering er forventet å skjerpes, slik at taksonomien skal benyttes.

“Finansmarkedsdeltaker” er i det norske lovforslaget definert som 8

  • Forsikringsforetak som tilbyr forsikringsbaserte investeringsprodukter
  • Verdipapirforetak som driver aktiv forvaltning, som driver porteføljeforvaltning
  • Pensjonsforetak
  • Produsenter av pensjonsprodukter
  • Forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-forvalter)
  • Tilbydere av felleseuropeiske individuelle pensjonsprodukter
  • Forvaltningsselskaper for verdipapirfond (UCITS-fond)
  • Kredittinstitusjoner som yter aktiv forvaltning

Videre er finansrådgivere definert slik 9

  • forsikringsformidler som yter forsikringsrådgivning med hensyn til forsikringsbaserte investeringsprodukter
  • forsikringsforetak som yter forsikringsrådgivning med hensyn til forsikringsbaserte investeringsprodukter, 
  • kredittinstitusjon som yter investeringsrådgivning, 
  • verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning, 
  • AIF-forvalter som yter investeringsrådgivning i samsvar med AIF-loven § 2- 2 (4) b), eller
  • forvaltningsselskap for UCITS-fond som yter investeringsrådgivning i samsvar med verdipapirfondloven § 2-1 (4) nr. 1. 

Forordningene gjelder videre for de ovennevnte foretak som tilbyr finansielle produkter. Dette er i forordningene definert som 10

  • aktiv forvaltning (verdipapirhandelloven)
  • alternative investeringsfond (AIF)
  • forsikringsbaserte investeringsprodukter (IBIP)
  • pensjonsprodukter
  • pensjonsordninger
  • verdipapirfond (UCITS) eller
  • felles europeiske pensjonsprodukter(PEPP)

Det presiseres også at det i høringsnotatet er foreslått at også verdipapirforetak og forsikringsformidlere som har færre enn tre ansatte, som er unntatt fra offentliggjøringsforordningen, også skal omfattes av lov om opplysninger om bærekraft. 

Norsk innføring  forslag til lov om opplysninger om bærekraft

Teknikken som er foreslått fra Finanstilsynet i høringsnotatet er å gjøre begge forordninger til norsk regelverk ved direkte henvisning til dem i en ny lov, foreslått til å hete “lov om opplysninger om bærekraft”. Både Offentliggjøringsforordningen og Taksonomien er på denne måten foreslått gjennomført i sin helhet. Foreløpig utkast angir også hvilke foretak de to regelverkene gjelder for, og her er det gjort noen tilpasninger til forskjell fra de nevnte forordningene. 

Taksonomien og øvrige krav og regelverk som vil følge av EUs arbeid med bærekraft i finans, kommer til å bety store endringer for aktørene i finansbransjen. Selv om det ennå en en stund til kravene formelt trer i kraft, og dato er ukjent i Norge - så er det ingen tvil om at dette kommer! Samtidig er det allerede klart at det er blitt et konkurransefortrinn å kunne markedsføre både foretak og produkter som bærekraftig.

Vi anbefaler derfor at man allerede nå begynner å se på hvilke krav som vil komme, slik at man er forberedt og kan dra nytte av mulighetene.


1 Offentliggjøringsforordningen artikkel 2 (22)
 2 Offentliggjøringsforordningen artikkel 2 (24)
 3 Offentliggjøringsforordningen artikkel 3,4, 5, 10, 12 og 15
 4 Offentliggjøringsforordningen artikkel 6, 7, 8 og 9
 5 Offentliggjøringsforordningen artikkel 11
Taksonomien artikkel 1 og forslag til lov om opplysninger om bærekraft § 1-1
7  Regnskapsloven § 1-5
8  https://www.regjeringen.no/contentassets/80cf647e1f1a4f029b7b6d58590bebec/horingsnotat-om-gjennomforing-av-eu-regler-om-barekraftig-finans.pdf-l2350965.pdf s. 17
9 https://www.regjeringen.no/contentassets/80cf647e1f1a4f029b7b6d58590bebec/horingsnotat-om-gjennomforing-av-eu-regler-om-barekraftig-finans.pdf-l2350965.pdf s. 17-18
10 Offentliggjøringsforordningen artikkel 2 punkt 12, samt Taksonomien artikkel 2 punkt 3. 



Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon,
spørsmål eller innspill til temaet!

Kontakt oss

Daniel Næsse
PwC | Advokat
Phone: +47 97 17 57 17
Email: daniel.naesse@pwc.com

Daniel-Naesse_avatar

 

 

Trine Hamre

Trine Hamre

PwC | Associate | Advokatfullmektig  Phone: +47 41 85 19 18  Email: trine.hamre@pwc.com

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Revolusjon for regelverk for crowdfunding i EU og Norge på trappene

20.oktober 2021 trer EUs Crowdfunding-forordning i kraft, og medfører at en ny type konsesjon gir tillatelse til å formidle både låne- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Bankene reduserte utbytte med 32,8%

Med bakgrunn i spredningen av Covid-19 og den påfølgende usikkerheten knyttet til de økonomiske utsiktene fremover, forventet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Innføring av et felles EU-rettslig varslervern

I oktober 2019 vedtok EU direktiv om beskyttelse av personer som varsler om brudd på EU-regelverket. Direktivets formål er å styrke ...

Les artikkelen