<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Ny finansforetakslov er virkelighet

‹ Tilbake til artikler

Etter diverse utredninger fra 1990 og mange EU-direktiv som får betydning grunnet  EØS-avtalen, trådte ny finansforetakslov i kraft 1. januar 2016. Det innebærer at man nå står midt i en overgangsfase, med de utfordringer det gir. La oss se på noen av de  praktiske spørsmålene som er kommet opp:

Fra særlover til en felles lov med særreguleringer

Tidligere var det særlover for de enkelte typer finansforetak som sparebanker, forretningsbanker, finansieringsvirksomhet og forsikingsvirksomhet. Banklovkommisjonen mente at det var upraktisk å ha mange lover for ulike foretak - dette  fordi mye var felles, og det ville være enklere og mer effektivt at det var én felles finansforetakslov.

Likevel er virksomhetene veldig forskjellige, og fortsatt er det behov for å regulere ulike virksomheter separat. Det kan derfor diskuteres om det er bedre å ha en felles lov for det som er felles kombinert med særregler, eller om det er mer formålstjenlig å samle alle regler for en type foretak i hver sin lov.
Uansett, finansforetaksloven er blitt en realitet fra 1. januar 2016.

Overgangsproblemer

Finansforetaksloven er i seg selv en omfattende lov, men likevel er det behov for et betydelig forskriftsverk. Ikke alle forskrifter ble ferdig til lovens ikrafttredelse, selv om det i desember 2015 ble vedtatt 10 nye forskrifter til loven. Ca 70 tidligere forskrifter til lover som er blitt opphevet, er fortsatt gjeldende.

Overgangsperioden for inntreden av nye og endrede krav, er i utgangspunktet satt ett år fram i tid. Dette vil tilsynelatende gi næringen god tid til å forberede seg på nye regler og krav. Men det er fastsatt forskrifter som inneværer at utsettelsen kun gjelder lovens kapitler 8, 9, 16 og 17.
I tillegg har departementet og tilsynet adgang til å fastsette konkrete unntak. Hovedregelen er derfor at loven er blitt en realitet, og finansforetakene må umiddelbart forholde seg til den.

Hvorvidt et krav i henhold til regelverket gjelder fra 1 januar 2016 eller senere, er avhengig av om det er et nytt krav, om det fremkommer av lov eller forskrift, og i tilfelle hvilke dette er.

Business as usual

For eksisterende krav er regelen at disse videreføres. Særlovene er opphevet og finansforetaksloven gjelder. Forskriftene til de opphevede lovene gjelder inntil videre, og det er minst 70 forskrifter. De fleste krav framgår også av de videreførte forskriftene, så det er “business as usual”. En kuriositet er at taushetsplikten for sparebanker fremgikk kun av den opphevede loven og ikke i noen forskrift, men det er likevel neppe grunn til å anta at sparebankene ikke har taushetsplikt i 2016!

Eksempler på overgangsutfordringer

Det var lenge uklart om krav til internrevisjon ville gjelde alle finansforetak, og med ikrafttredelse 1. januar 2016. Det er etterhvert blitt avklart at det var det ikke. Utsettelsen med ikrafttredelsen for finansforetak som ikke tidligere har hatt internrevisjon, gjelder. Videre er det sannsynlig at terskelen basert på forvaltningskapital også videreføres, noe som i alle fall gjelder inntil videre.

Kjønnsfordeling i styre

Bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon er et annet eksempel. Det fremgår av loven at foretak som ikke er AS eller ASA, skal følge ASA-lovens bestemmelse om kjønnsrepresentasjon. Det betyr at sparebanker eller gjensidige forsikringsselskap må følge ASA-loven om minst 40% av hvert kjønn i styret, mens finansforetak som er AS (for eksempel forsikringsselskap) ikke har et slikt krav.

Forskjeller i lånevilkår 

Lån til ansatte og tillitsvalgte er også strengt regulert, men forskjellig. Tillitsvalgte kan ikke gis lån på andre vilkår en “vanlige kundevilkår”, mens det for ansatte kan være en spesiell ordning innen foretaket. Hva da med ansatte som også er tillitsvalgt? Det er p.t. uavklart om vedkommende som fyller begge kategorier skal behandles som ansatt eller tillitsvalgt, og i det siste tilfellet få dårligere lånevilkår dersom vedkommende blir valgt inn som styrerepresentant.

Verv

Forskjellig fra tidligere er at tillitsvalgte og daglig leder/ledergruppen ikke kan ta verv i andre finansforetak - med mindre det “må anses ubetenkelig”. Dette er en skjønnsmessig vurdering som skaper uklarhet.

Avklaringer

Det vil komme avklaringer i praksis etterhvert på uklare områder. Finansdepartementet og tilsynet vil kunne treffe beslutninger om unntak i særlige tilfeller. Men likevel synes det merkelig at en lovgivningsprosess som har pågått siden 1990 til slutt gjennomføres med så mange uklarheter og “hull” som tettes ved videreføring av tidligere forskrifter.

Det er i alle fall ressurskrevende for næringen å forholde seg til dette.

 

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

EU ønsker å innføre krav til konsesjon for å tilby ESG-vurderinger

I juni publiserte EU Kommisjonen forslaget til “ESG Rating Regulation”. Forslaget innebærer at tilbydere av ESG-vurderinger må ha ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Oppdatert rundskriv om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov

Finanstilsynet har oppdatert sitt rundskriv om praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov i banker, finansieringsforetak og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

PSD2 - Våre erfaringer med søknad til Finanstilsynet om konsesjon som betalingsfullmektig og opplysningsfullmektig

I 2019 trådte PSD2 i kraft i Norge. Dette medførte at såkalte tredjepartsaktører, som ikke er banker, kan søke om konsesjon for å bli ...

Les artikkelen