<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Nye endringer i hvitvaskingsregelverket med ikrafttredelse 1. juli 2021

‹ Tilbake til artikler 31. mai 2021 fastsatte Finansdepartementet flere endringer i hvitvaskingsforskriften. Den nye forskriften gjennomfører deler av EUs femte hvitvaskingsdirektiv og endringer i de internasjonale standardene fra FATF. Endringene vil påvirke de rapporteringspliktiges arbeid på hvitvaskingsområdet, men også påvirke foretak som tilbyr tjenester innen virtuell valuta fra utlandet til det norske markedet. De viktigste endringene trer i kraft allerede 1. juli 2021. I denne artikkelen vil vi oppsummere et utvalg av de viktigste regelverksendringene. 

 

Kundetiltak hvor kunden er etablert i høyrisikoland

Den nye forskriften medfører at rapporteringspliktige får et sett av minimumstiltak som skal gjennomføres mot kunder eller reelle rettighetshavere som er etablert i høyrisikoland eller det gjennomføres hyppige eller store transaksjoner til/fra et høyrisikoland. Det samme gjelder når kunden driver en stor del av sin virksomhet i et høyrisikoland. Både EU og FATF listefører høyrisikoland, og som igjen Finanstilsynet publiserer på sine nettsider. Forskriftsendringen er en direkte implementering av det femte hvitvaskingsdirektivet i norsk rett. Den nye hvitvaskingsforskriften § 4-10 krever at det skal innhentes ytterligere informasjon om:

  • kunden og reelle rettighetshavere
  • kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktet art,
  • midlenes opprinnelse
  • bakgrunnen for den planlagte eller gjennomførte transaksjonen


Videre må rapporteringspliktige gjennomføre forsterket løpende oppfølging, ha et høyere antall og utvidede kontroller, gjennomføre forsterket transaksjonsovervåkning og innhente godkjenning fra ledelsen hos den rapporteringspliktige.

Slik regelverket er formulert i dag, er det opp til de rapporteringspliktige å sørge for ytterlige nødvendige tiltak for kunder etablert i høyrisikoland, jf. Hvitvaskingsforskriften § 4-10 (2) jf. Hvitvaskingsloven § 17. Hvilke konkrete tiltak som skal benyttes for slike kunder, har langt på vei vært opp til den rapporteringspliktige selv å bestemme. Fra 1. juli må rapporteringspliktige minimum sørge for å gjennomføre kundetiltakene som nevnt over for kunder som etablert i høyrisikoland. Dette vil påvirke rapporteringspliktiges eksisterende håndtering av kunder med transaksjoner og/eller virksomhet i høyrisikoland, samt at det vil kunne kreve endringer i rutiner, tilhørende skriftlig rammeverk og IT-systemer.

I tillegg til forskriftsfestede minimumskrav til kundetiltak, åpnes det også opp for at tilsynsmyndighet kan stille krav til eller forby en norsk rapporteringspliktig som ønsker å etablere filialer, datterforetak, representasjonskontor i høyrisikoland og motsatt.

Avvikling og sperring av kundeforhold

Den nye hvitvaskingsforskriften klargjør tre forhold knyttet til avvikling og sperring av kundeforhold. 

For det første uttales det i forskrifts form at rapporteringspliktige kan delvis avvikle kundeforholdet ved å sperre enkelte produkter og tjenester, når enkelte kundetiltak ikke lar seg gjennomføre. Det presiseres i forskriften at selv om kundemidler sperres, vil ikke kundeforholdet være å anse som avsluttet og den rapporteringspliktige må gjennomføre løpende oppfølging som på øvrige “aktive” kunder. 

For det andre kreves det en skriftlig og begrunnet vurdering når en rapporteringspliktig skal avvikle et kundeforhold med grunnleggende bank- eller forsikringstjenester. Dette tydeliggjøres som en konkret plikt for de rapporteringspliktige og vil da også kunne være gjenstand for kontroll ved eventuelle tilsyn.

For det tredje gir forskriften en konkret hjemmel for rapporteringspliktige i situasjoner hvor et kundeforhold skal avvikles og hvordan midlene skal tilbakeføres til kunden. Som hovedregel skal midlene overføres tilbake til kunden, men nå kan de rapporteringspliktige midlertidig sperre kundemidlene frem til kunden har gitt betryggende informasjon om hvor pengene skal overføres eller tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre kundetiltak. Hvis utbetaling av kundemidlene vil utgjøre en hvitvaskings- eller terrorfinansieringsrisiko, kan midlene fryses frem til kunden anviser en betryggende utbetalingsform. 

Bestemmelsene om avvikling og sperring er ment å gi de rapporteringspliktige mer fleksibilitet, i situasjoner som kan være krevende for de rapporteringspliktige. 


Virtuell Valuta

Aktører som driver med oppbevaring og veksling av virtuell valuta har vært omfattet av hvitvaskingsregelverket siden innføringen av den nye hvitvaskingsloven i 2018. Forskriftsendringen medfører at også utenlandske foretak som tilbyr oppbevaring og veksling av virtuell valuta, og som retter seg mot det norske markedet vil være omfattet. Det fremgår av høringsnotatet til forskriftsendringen at utenlandske foretak som eksempelvis har nettsider på norsk eller som tilbyr veksling i norske kroner vil være omfattet av det norske hvitvaskingsregelverket.

Minimumskrav til elektroniske overvåkningssystem

Videre forskriftsfestes det noen minstekrav til de elektroniske overvåkningssystemene rapporteringspliktige skal ha. Det presiseres blant annet at transaksjoner fra alle foretakets systemer skal omfattes av overvåkningen og at reglene som defineres i det elektroniske overvåkingssystemet speiler foretakets virksomhetsinnrettede risikovurdering etter hvitvaskingsloven § 7. 

I tillegg til temaene som belyses i denne artikkelen kommer det blant annet endringer knyttet til unntak fra avsløringsforbudet, unntak av kundetiltak ved utstedelse av elektroniske penger når betalingsinstrumentet blant annet har lav risiko og noe lengre lagringstid av informasjon ved kunder med høy risiko. 

Trykk på lenken her for å lese den nye endringsforskriften i sin helhet. 

Det er ventet at Finanstilsynet oppdaterer sin veileder (rundskriv 8/2019) i 2021, og det er trolig at den også vil inkludere veiledning knyttet til denne forskriftsendringen. Det er viktig at rapporteringspliktige fra 1. juli 2021 sørger for at de ivaretar de nye kravene ved å oppdatere styringsdokumenter og rutiner, gi ansatte tilstrekkelig opplæring om endringene som trer i kraft og ivaretar kravene i den daglige driften av virksomheten.

Har du spørsmål til disse forskriftsendringene eller til hvitvaskingsområdet generelt, står vårt AHV-team klare for å ta imot dine henvendelser. 




Max Gudmundsen

Max Gudmundsen

Hei, jeg heter Max E. Gudmundsen og jeg er advokatfullmektig i Advokatfirmaet PwC. Jeg arbeider mye med de ulike regelverkene som gjelder for tjenester innenfor finanssektoren, og spesielt innenfor hvitvaskingsloven, finansavtaleloven og finansforetaksloven. Jeg bistår også klienter innenfor nasjonal og internasjonal beskatning, samt innenfor fiskeri og havbruk. Ta gjerne kontakt med meg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Erfaringer fra praktisk implementering av de nye reglene for revisjonsutvalg

Nye oppgaver og økt ansvar medfører et behov for mer systematisering og dokumentasjon av arbeidet i revisjonsutvalget.   I denne bloggen ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Myndighetene har ikke ligget på latsiden etter det nye hvitvaskingsregelverket var på plass!

Egnethetskrav i hvitvaskingsregelverket innført for tjenestetilbydere innen virtuell valuta Den 15. oktober. 2019 var det ett år siden det ...

Les artikkelen