<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Nye krav til definisjon av misligholdte engasjementer

kristine-twomey.png ‹ Tilbake til artikler

kristine-twomey.pngEBA publiserte tidligere i høst nye anbefalinger for hvordan mislighold skal defineres. Formålet med anbefalingen er å harmonisere misligholdsdefinisjonen på tvers av EU. Finanstilsynet annonserte 3. november at de vil bekrefte overfor EBA at de vil følge opp denne anbefalingen og legge den til grunn i tilsynsarbeidet. Anbefalingene vil medføre store operasjonelle og tekniske konsekvenser for de fleste norske banker, særlig for IRB-bankene. Endringen gjelder fra 1.1.2021, men Finanstilsynet anmoder bankene om å kunne følge anbefalingen så snart som mulig.

Anbefalingene fra EBA er ment å tydeliggjøre hvordan sentrale elementer av misligholdsdefinisjonen skal tolkes. Dette omfatter blant annet hvordan dager over forfall skal beregnes, vurdering av “unlikeliness to pay” samt friskmeldingskriterier.

Noe av det som vil medføre størst utfordringer for bankene er blant annet innføring av  karanteneperiode og oppfyllelse av definerte krav til betjening før et engasjement kan friskmeldes. Videre adresseres restrukturerte engasjementer spesifikt i anbefalingen, med eksplisitte krav til bankenes vurderinger av om disse skal klassifiseres som misligholdt. Begge disse punktene er tett knyttet opp mot reglene for betalingslettelser som ble innført som del av bankenes FINREP-rapportering i 2014.

EBAs anbefalinger for definisjon av mislighold suppleres av en teknisk standard (RTS) vedrørende vesentlighetsgrenser. RTSen er et utkast og i skrivende stund ikke endelig godkjent av Europakommisjonen. RTSen innfører en to-deling av misligholdsdefinisjonens vesentlighetsgrense. Denne skal bestå av en absolutt grense, som er bransjepraksis i Norge i dag, i tillegg til en relativ grense. Ettersom formålet med RTSen er harmonisering av vesentlighetsgrensene skal disse fastsettes av tilsynsmyndigheten og ikke defineres av bankene selv, slik de norske bankene gjør i dag.

  • Den absolutte grensen kan maksimalt utgjøre et beløp tilsvarende 100 Euro for massemarkedsengasjement og 500 Euro for andre eksponeringer.
  • Den relative grensen skal i utgangspunktet settes til 1% av kundens on-balance eksponering, men nasjonale myndigheter har anledning til å øke denne til maksimalt 2,5%. Merk at adgangen til å anvende kontonivå som risikopunkt fremdeles vil være gjeldende for massemarkedsenegasjment.

For at forfalt beløp skal anses som vesentlig må begge kriteriene være oppfylt. Som tidligere skal et engasjement anses som misligholdt dersom et vesentlig beløp er forfalt med mer enn 90 dager.

For et boliglån på MNOK 2.500.000, hvor mislighold vurderes på kontonivå, vil vesentlighetsgrensen i praksis utgjøre 25 000 kr. For et annuitetslån med 20 års løpetid vil dette, med dagens rentenivå, tilsvare omtrent to terminer. Dette innebærer at tellingen mot 90 dager først vil begynne når to terminer er utestående.  

For engasjement med en bevilget ramme medfører de nye kravene litt større utfordringer ettersom den relative grensen baseres på trukket beløp og vesentlighetsgrensen derfor potensielt kan variere betraktelig fra måned til måned.

EBAs anbefaling og RTS medfører store operasjonelle og tekniske endringer både for Standardmetode- og IRB-banker. For IRB-bankene vil endring av misligholdsdefinisjonen ikke bare påvirke volumet av misligholdte engasjement, det vil også medføre konsekvenser for friske engasjement ettersom PD-, LGD- og EAD-modellene må rekalibreres.  Slike modellendringer må anses å utgjøre en vesentlig endring av IRB-systemet og vil kreve forhåndsgodkjennelse av Finanstilsynet. Retrospektiv anvendelse av den nye misligholdsdefinisjonen vil antagelig være svært krevende pga manglende data, og skjønnsmessige vurderinger må trolig legges til grunn i mange tilfeller. Dette vil trolig også kreve ekstra marginpåslag i modellene. Næringen bør derfor etter mitt syn raskt gå i dialog med Finanstilsynet for å avklare hvilke krav de stiller til rekalibrering av IRB-modellene.

Ettersom flere av endringene vil være krevende å implementere og Finanstilsynet vil følge opp anbefalingene gjennom tilsynsarbeidet må bankene komme raskt i gang med å kartlegge endringsbehovet, gjennomføre en konsekvensvurdering samt legge en plan for implementering.

Kristine Hesjedal Twomey

Kristine Hesjedal Twomey

Jeg heter Kristine Hesjedal Twomey og har jobbet som konsulent i PwC siden 2010. Jeg jobber hovedsakelig på prosjekter innen banknæringen med fokus på risikostyring og regulatoriske krav. Jeg har særlig kompetanse innen kapital- og likviditetstyring, myndighetsrapportering og IFRS 9.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Hvordan vil finansbransjen påvirkes av nye regler knyttet til bærekraft?

Vi har gleden av å invitere til seminar i våre lokaler i Bergen, 20. september 2019. Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye regler for lånebasert folkefinansiering ("crowdlending")

Finansdepartementet lanserte 26. april 2019 en høring regler til for folkefinansieringsplattformer. Bakgrunnen er et ønske om en sterkere ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Bærekraft i finansbransjen – regelverk under arbeid i EU

Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående arbeid i EU med regelverk for å gjøre finansnæringen “grønnere”. Etter Paris-avtalen i ...

Les artikkelen