<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Nye regler for krisehåndtering og innskuddsgaranti

‹ Tilbake til artikler

Magnus-Robberstad1.jpgBanklovkommisjonen la 26. oktober frem sin utredning og lovforslag for gjennomføring av EU-regelverk for krisehåndtering og innskuddsgaranti i norsk rett. Forslaget innebærer at dagens innskuddsgarantibeløp på 2 mill kroner videreføres inntil videre. Det skal videre etableres et nytt nasjonalt krisefond og regler for “Bail-in” og beredskapsplaner gjennomføres i norsk rett.

Lovforslaget er resultatet av et langt og møysommelig arbeid. Siden forrige banksikringslov ble vedtatt i 1995 har Banklovkommisjonen gjennomført så mye som 28 utredninger. Selve utredningen er på 560 sider, så det er mye å sette seg inn i. Jeg forsøker her å gi en “first take” på hva som er det viktigste innholdet å merke seg i lovforslaget. Disse kan oppsummeres i 4 punkter:

  1. Innskuddsgarantien
  2. Beredskapsplaner
  3. Bail-in
  4. Nasjonalt krisefond

Lovforslaget gjelder for banker, kredittforetak og visse typer verdipapirforetak, mens tilsvarende lovforslag for forsikring er ventet i løpet av første halvår 2017.

  1. Innskuddsgarantien:

Lovforslaget gjennomfører innskuddsgarantidirektivet (2014/49/EU). Et sentral element her er at EU-direktivet angir en fullharmonisert grense for garantibeløpet på 100 000 euro (ca 900 000 kr) som skal gjelde fra 31. desember 2018, mens dagens garantibeløp er på 2 mill kr i Norge. I lovforslaget videreføres garantibeløpet på 2 mill kr. Finansminister Siv Jensen opplyste på pressekonferanse ifm fremleggelsen av rapporten at Norge fortsatt er i forhandlinger med EU om å få videreføre eller sikre overgangsordninger for det norske garantibeløpet. Det er dermed fortsatt usikkert hva garantibeløpet vil være etter 31. desember 2018.

Videre foreslås det at enkelte innskudd skal være fullt dekket av innskuddsgarantiordningen utover den fastsatte beløpsgrensen. Dette omfatter bl.a. klientmidler, oppgjør ifm eiendomstransaksjoner, arveoppgjør og utbetalinger av erstatninger. Disse midlene skal være garantert i 12 mnd fra innskuddet ble satt inn i banken, noe som skal sikre at kundene får tilstrekkelig tid til å disponere beløpet.

  1. Beredskapsplaner:

Lovforslaget gjennomfører bestemmelsene i krisehåndteringsdirektivet (2014/59/EU) som stiller krav om at banker skal ha beredskapsplaner for hvordan foretaket skal gjenopprette soliditet og sikre videre drift i en krisesituasjon. Krav om å utarbeide beredskapsplaner er allerede gjennomført for de største bankene. Kravene til beredskapsplanene er omfattende og kan være krevende særlig for mindre foretak, men lovforslaget åpner for at forenklede krav for mindre foretak kan fastsettes i forskrift. Selv om forholdsmessighetsprinsippet altså legges til grunn er også mindre banker utsatt for markedssvingninger og vil kunne ha særlig behov for rutiner og planer for håndtering av krisesituasjoner . Vi antar derfor at det vil kreves at disse også utarbeider robuste beredskapsplaner, noe som vil kan medføre en utfordring for mindre banker med begrensede administrative ressurser.

  1. Bail-in:

Lovforslaget gjennomfører bestemmelsene i krisehåndteringsdirektivet (2014/59/EU) om nedskrivning og konvertering til egenkapital av fordringer (“Bail-in”). Regelverket skal sikre at det er egenkapitaleiere og kreditorer som i hovedsak skal bære tapene ved bankkriser. Nedskrivning og konvertering av fordringer skal i utgangspunktet følge alminnelige konkursrettslige prioriteringsprinsipper, men innskudd fra privatpersoner og små- og mellomstore bedrifter er unntatt (innskyterpreferanse). Det er også et prinsipp om at ingen kreditorer skal komme dårligere ut ved ulike kriseløsninger enn tilfellet ville vært ved normale insolvensprosedyrer. Slike kriseløsninger omfatter salg av virksomhet, etablering av bro-bank, deling av eiendeler og forpliktelser og nedskrivning og konvertering til egenkapital av fordringer.

For å sikre at foretaket har tilstrekkelig ansvarlige fordringer som kan være gjenstand for “bail-in”, er det foreslått at krisehåndteringsmyndigheten (Finansdepartementet) skal fastsette et minstekrav til ansvarlige fordringer for hvert foretak som omfattes av loven (minstekravet er også kjent som MREL). Dette vil typisk være ansvarlig kapital, usikrede obligasjoner og innskudd som ikke er dekket av innskuddsgarantiordningen. Pantesikrede fordringer, innskudd dekket av innskuddsgarantiordningen og de fleste typer leverandørgjeld regnes ikke som ansvarlige fordringer ettersom de ikke er gjenstand for “bail-in”.

En mulig konsekvens av innføringen av dette regelverket kan være vanskeligere tilgang til og/eller høyere fundingkostnad for usikret finansiering, men jeg tror dette i hovedsak allerede er “priset inn” i markedet ettersom det har vært kjent i lengre tid at dette regelverket kommer.

  1. Nasjonalt krisefond

Lovforslaget gjennomfører kravet i krisehåndteringsdirektivet om etablering av et nasjonalt krisefond som skal benyttes som finansieringskilde for krisetiltak, f.eks oppkapitalisering av banker. Fondet skal bygges opp med årlige bidrag fra banker og kredittforetak med norsk konsesjon og skal driftes av bankenes sikringsfond. Samtidig som det nye fondet bygges opp skal bidragsplikten til innskuddsgarantifondet reduseres, slik at den samlede bidragsplikten iflg utvalget skal være omtrent uendret totalt sett. For enkeltforetak vil det derimot være ulike utslag, spesielt for kredittforetakene og verdipapirforetaken som ikke har hatt bidragsplikt til innskuddsgarantifondet men som nå får bidragsplikt til den nye krisefondet. Kredittforetakene og verdipapirforetaken får dermed økte kostnader som følge av innføringen av dette fondet, mens bankene totalt sett vil få lavere kostnader.

Finans Norge peker i en uttalelse på at den samlede summen av innskuddsgarantifondet og krisefondet vil bli langt høyere enn minstekravet i EU, og at bidragsplikten vil øke også totalt sett. Kravet i EU er at de to fondene tilsammen skal utgjøre 1,8 % av garanterte innskudd innen 2024, mens dagens innskuddsgarantifond er på 2,7 % av garanterte innskudd. Med planlagt oppbygging av fondene hevder Finans Norge at de norske fondene vil bli tre ganger så stor som minstekravet i EU, og at dette vil utgjøre en konkurranseulempe for norske banker.

Når lovforslaget om kort tid sendes på høring antar jeg at det største slaget vil stå om størrelse på bidragsplikten og fordeling av bidragsplikten mellom ulike foretak. Det er også verdt å merke seg at deler av utvalget bak utredningen har tatt dissens og fremmet et alternativt forslag til krisefondets innretning og krav om bidrag til fondet.

Magnus Robberstad

Magnus Robberstad

Jeg heter Magnus Robberstad, og jobber som konsulent i PwC Bergen. Jeg jobber hovedsaklig med risikostyring og compliance i bank for ulike kunder i Norge. Jeg har særlig kompetanse innen ICAAP, virksomhetsstyring, risikomodellering og regulatoriske krav som f.eks. kapitaldekning og LCR. Siden finanskrisen har omfanget av regulatoriske krav økt dramatisk, og det er blitt stadig vanskeligere å beholde oversikten over det regulatoriske landskapet. Målet mitt for denne bloggen er å gi oppdatering på regulatoriske endringer og hva de betyr for din virksomhet.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

EU ønsker å innføre krav til konsesjon for å tilby ESG-vurderinger

I juni publiserte EU Kommisjonen forslaget til “ESG Rating Regulation”. Forslaget innebærer at tilbydere av ESG-vurderinger må ha ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Oppdatert rundskriv om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov

Finanstilsynet har oppdatert sitt rundskriv om praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov i banker, finansieringsforetak og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

PSD2 - Våre erfaringer med søknad til Finanstilsynet om konsesjon som betalingsfullmektig og opplysningsfullmektig

I 2019 trådte PSD2 i kraft i Norge. Dette medførte at såkalte tredjepartsaktører, som ikke er banker, kan søke om konsesjon for å bli ...

Les artikkelen