<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Foreslåtte endringer i aksjelovgivningen og andre lover

felles-behandlingsansvar ‹ Tilbake til artikler

21. juni 2019 la regjeringen frem et lovforslag fra Nærings- og fiskeridepartementet om gjennomføring av direktiv (EU) 2017/828 i norsk rett. Hovedformålet med endringsdirektivet er å legge opp til et mer langsiktig eierskap i noterte selskaper, og omfatter endringer i aksjelovene § 3-8 om nærstående avtaler. Forslaget omfatter også endringer til § 8-10 om selskapsfinansierte aksjeerverv, endringer som ikke knytter opp mot endringsdirektivet. De foreslåtte nye reglene ligger i dag til behandling i næringskomiteen.

Bakgrunn
Direktiv (EU) 2017/828 endrer aksjonærrettighetsdirektivet som tidligere har blitt implementert i norsk lov1.

Bakgrunnen for endringsdirektivet er at finanskrisen i 2008 avdekket at mange aksjeeiere hadde støttet ledelsens overdrevne kortsiktige risikotakning. Det overordnede målet med endringsdirektivet er således å øke aksjonærenes langsiktige engasjement i selskapene.

Lovforslaget legger opp til gjennomføring av deler av direktiv (EU) 2017/828, samt at departementet benytter anledningen til å følge opp noen særnorske justeringer i lovverket (som gjelder endringer i aksjelovene § 8-10 om selskapsfinansierte aksjeerverv).

Lovforslaget omfatter således regler for å sikre langsiktig eierskap i noterte selskaper ved endringer i verdipapirhandelloven og sektorlovgivning (for verdipapirforetak med mer), samt endringer i reglene i aksjelovene § 3-8 om nærstående avtaler og § 8-10 om selskapsfinansierte aksjeerverv. Også regnskapsloven vil bli noe endret.

De største endringene er kommentert nærmere under.

Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere – offentliggjøring av retningslinjer for aktivt aksjeeierskap
Departementet foreslår at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal offentliggjøre retningslinjer for sitt aktive aksjeeierskap i aksjer tatt opp til handel på et regulert marked, etter et "følg eller forklar" prinsipp. Dette vil innebære at foretakene kan velge å
forklare hvorfor de ikke har utformet retningslinjer for aktivt eierskap eller publisert opplysninger om sine investeringsstrategier.

Det foreslås at nye regler innarbeides i sektorlovgivningen for verdipapirforetakene og verdipapirhandelloven.

Lederlønnserklæring - kretsen økes og styret må nå også utarbeide lønnsrapport

Allmennaksjeloven har i dag regler om den lederlønnserklæringen (retningslinjer) som styret skal utarbeide og om generalforsamlingens behandling av erklæringen. Allmennaksjeloven oppstiller i dag ikke krav om at styret for hvert regnskapsår skal utarbeide en særskilt lønnsrapport om godtgjørelse til ledende personer. Derimot skal styret gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om aksjebasert godtgjørelse til ledende personer som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret. Generalforsamlingen skal holde en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen, mens retningslinjer for aksje- og aksjeverdibaserte ordninger skal godkjennes av generalforsamlingen.

Lovforslaget er ment å gi økt gjennomsiktighet i avlønningen av selskapsledelsen, og er en konsekvens av endringsdirektivet.

De foreslåtte reglene er at kretsen av hvem som det skal rapporteres for (ledelsen) økes noe. Videre må noterte selskaper iht nye krav årlig rapportere både sine retningslinjer og en lønnsrapport om lønn og andre ytelser til de ledende ansatte. Man går forøvrig bort fra begrepet "erklæring" og vil i stedet bruke "retningslinjer". Etter foreslåtte regler skal retningslinjene behandles og godkjennes av generalforsamlingen ved "enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år", mens generalforsamlingen etter dagens regler skal godkjenne retningslinjene årlig. Styret skal for hvert regnskapsår sørge for at det utarbeides en lønnsrapport som gir en samlet oversikt over lønn og godtgjørelse som omfattes av nevnte retningslinjer. Generalforsamlingen kan bare gjøre en rådgivende avstemning over lønnsrapporten.

For unoterte allmennaksjeselskaper faller krav om slik rapportering bort. Disse selskapene kan likevel velge å legge dette inn i vedtektene som en frivillig løsning.

Transaksjoner med nærstående parter - terskel for "vesentlige avtaler" endres samt melding må offentliggjøres
Avtaler mellom selskapet og personer med særlig tilknytning til selskapet (som eksempelvis aksjonærene) er særskilt regulert i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 3-8. Bestemmelsene inneholder saksbehandlingsregler og vilkår med hensyn til om slike avtaler vil være bindende for selskapet, og er i hovedsak likelydende. Etter begge lover er slike avtaler mellom nærstående ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen, dog er det gitt unntak. Et hovedformål med dagens bestemmelse er å sikre kontroll med større avtaler mellom selskapet og dets aksjeeiere for å motvirke uthuling av selskapets kapitalgrunnlag til skade for kreditorene eller minoritetssaksjonærene.

For noterte allmennaksjeselskaper videreføres det vesentligste i dagens regler, som krav om styrets redegjørelse av transaksjoner med nærstående parter samt generalforsamlingens godkjenning av slike avtaler, herunder som før at en sakkyndig (normalt revisor) skal utarbeide en redegjørelse for at avtalen innebærer en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget. Det kreves ikke lenger at redegjørelsen offentliggjøres, men at selskapet må offentliggjøre en egen melding om slike nærstående avtaler. Kretsen av nærstående parter endres også.

"Vesentlige avtale" er et nøkkelord med hensyn til slike avtaler, og defineres etter nye foreslåtte regler som en avtale (til virkelig verdi) på 2,5 % eller mer av balansesummen, mot dagens regler om en tyvendedel av aksjekapitalen. Det gis fortsatt flere unntak som før, primært for avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er begrunnet med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, samt avtale som har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 250 000 kroner.

For ordinære aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper foreslås det at kompetansen til å godkjenne nærstående avtaler flyttes fra generalforsamlingen til styret, mens det imidlertid stilles ytterligere krav til styrets erklæring. Som før skal revisor bekrefte styrets redegjørelse. Videre skal denne sendes til aksjeeiere med kjent adresse samt Foretaksregisteret. "Vesentlig avtale" defineres identisk som med forslaget for allmennaksjeselskap som beskrevet over (2,5 % av totalbalansen), mens unntaket er avtale med virkelig verdi som utgjør mindre enn 100 000 kroner.

Selskapsfinansierte oppkjøp - mindre foreslåtte endringer men stor endring for eiendomsselskaper
Departementets forslag til endringer er ikke knyttet opp mot endringsdirektivet, men departementet bruker anledningen til å følge opp høringsnotat fra 2019.

Dagens § 8-10 til aksjelovene sier generelt at målselskapet kan stille midler til rådighet (eller gi kreditt eller stille sikkerhet) i forbindelse med en tilbyders kjøp av aksjer i målselskapet, innenfor visse begrensninger. Begrensningene er at finansiell bistand til oppkjøper må være innenfor rammen av målselskapets utbyttekapasitet. Begrensningene skal bidra til å sikre aksjeeiernes interesse ved å hindre misbruk av målselskapets midler, herunder misbruk fra flertallsaksjeeierne. (Et eksempel; et selskap skal alltid ha en forsvarlig egenkapital og likviditet, og hvis målselskapet stiller sikkerhet for oppkjøpers lånefinansiering som vil øke gjeldsgraden betydelig for målselskapet, så er dette problematisk for målselskapet). Slik finansiell bistand må vedtas av generalforsamlingen i målselskapet med samme flertall som for vedtektsendring, før bistanden ytes.

Historisk sett satte § 8-10 et fullt forbud mot oppkjøp av målselskapet ved bruk av målselskapets egne midler, men over tid har lovgiver gått bort fra et slikt forbud og over til dagens eksisterende regler med å tillate bruk av målselskapets egne midler (til finansiering av oppkjøpet) på stramme vilkår. I praksis har imidlertid denne adgangen vært lite anvendt*. Departementet foreslår med de justerte reglene blant annet en tydeliggjøring om at bistanden skal være i målselskapets interesse.

Den viktigste endringen er imidlertid at når det gjelder eiendomsselskapene har disse hatt en egen særskilt adgang til å pantsette målselskapets faste eiendom i forbindelse med kjøp av aksjer i målselskapet. Dette er i dag hjemlet i den såkalte unntaksforskriften. Bakgrunnen har vært at i eiendomsselskaper har gjerne eiendommene en vesentlig høyere markedsverdi enn bokført verdi. Finansieringsbehovet vil da ofte overstige fri egenkapital til målselskapet og pantsettelse av eiendommen vil formelt sett være i strid med reglene.Departementet foreslår likevel at denne særskilte adgangen oppheves for å sikre at reglene er næringsnøytrale. Dette kan i gitte situasjoner ha betydelige konsekvenser for aktørene i eiendomsbransjen.

*) Kapitalmarkedet har omgått dette stramme regimet ved at kjøper i stedet legger opp til å pantsette aksjene i målselskapet til banken som gir kjøper finansiering for overtagelsen. (Senere fusjoneres gjerne selskapene). Imidlertid gir pant i aksjer en lavere sikkerhet for bankene enn pant direkte i driftsmidler og bygninger, siden pant i aksjer i en konkurssituasjon gjør at banken som ny eier må stå etter i køen av kreditorene (banken har i et slikt tilfelle bare status som aksjonær). Mens med pant direkte i driftsmidler og aktiva blir banken rangert som kreditor og må ikke stå etter i køen av de andre kreditorene.


Ikraftsettelse
Det er ikke gitt noen indikasjoner på når lovforslaget vil iverksettes og for fra hvilket tidspunkt endringene vil gjelde. 

De foreslåtte nye reglene ligger pr nå til behandling i næringskomiteen. Her kan man se nærmere om stortingsproposisjonen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-135-l-20182019/id2655121/

 

1 EU har som praksis å oppdatere et direktiv noen få år etter det ble implementert med et endringsdirektiv, basert på erfaringer fra det opprinnelige direktivet. 

Per Fossan-Waage

Per Fossan-Waage

Jeg heter Per Fossan-Waage og er direktør i PwC. Her bistår jeg selskapene med deres kapitalmarkedstransaksjoner (børsnoteringer, aksjeemisjoner, obligasjonsfinansiering, M&A, due diligence, børsens regelverk/vphl med mer). Tidligere har jeg arbeidet som CFO og regnskapssjef i børsnoterte selskaper, og har også erfaring fra seks år ved Oslo Børs. Jeg kjenner derfor kapitalmarkedene ut og inn. Vil du generelt vite mer om kapitalmarkedstransaksjonene PwC er involvert i, anbefaler jeg deg å lese en av våre fyldige PwC-publikasjoner. Se eksempelvis "A guide to going public in Oslo", "Issuing bonds in the Nordic capital markets" eller "Rettede aksjeemisjoner" som jeg har vært ansvarlig for. Ta gjerne kontakt direkte med meg om du har spørsmål knyttet til kapitalmarkedstransaksjoner eller tilhørende regelverk.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Verdipapirhandelloven ble endret i løpet av sommerferien - herunder justerte prospektregler

Vi som arbeider mye med verdipapirhandelloven ser nå - som forventet - at denne sentrale loven ble endret i sommerferien. I denne bloggen ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Tegningsretter – hvorfor settes tegningskursen så lavt?

De fleste aksjeemisjoner som gjøres av de børsnoterte selskapene er rettede emisjoner, dvs omfatter en begrenset krets av aksjonærene. Noen ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Fortrinnsrettemisjon - hvordan sette tegningskursen?

I en emisjon som et børsnotert selskap gjør, vil det normalt utstedes tegningsretter. Men tegningskursen som settes er ofte betydelig ...

Les artikkelen