Nytt lovforslag om låneformidling - nå må finansagenter og finansieringsplattformer ha konsesjon fra Finanstilsynet

Den 14. oktober 2022 sendte Finansdepartementet ut forslag til ny lov om låneformidling, samt enkelte lovendringer i finansforetaksloven, finansavtaleloven og hvitvaskingsloven. Forslaget bygger på et høringsnotat fra Finanstilsynet fra 2019, men som etter innspill fra flere instanser er endret på flere punkter. Lovforslaget stiller nye og strengere krav til låneformidlere, herunder finansagenter og finansmeglere, og innebærer også at de offentligrettslige reglene i  boliglånsdirektivet blir en del av norsk rett. Loven er ment å omfatte formidling av alle typer lån til forbrukere, samt gi bedre forbrukerbeskyttelse gjennom krav til blant annet egnethet, god forretningsskikk og forsvarlig virksomhet. 

Hvem vil ny låneformidlingslov gjelde for?

I lovforslaget er det lagt til grunn at konsesjonskravene vil gjelde for alle som har låneformidling som sin hovedvirksomhet. 

Aktører som kan omfattes er finansagenter og finansmeglere som formidler lån. Utenfor faller banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak og pensjonskasser, i tillegg til foretak som hovedsakelig driver annen virksomhet, men som tilbyr kreditt/finansiering til forbrukere som en tilleggstjeneste (aksessorisk låneformidling). Dette kan for eksempel være butikker som selger fysiske varer som sin hovedvirksomhet, men som tilbyr kreditt i tilknytning til kjøp av varene. Dersom foretaket formidler boliglån til forbruker, vil foretaket omfattes av låneformidlingsloven uavhengig av om låneformidlingen er en tilleggstjeneste og ikke hovedvirksomheten.

Aksessoriske låneformidlere er imidlertid omfattet av registreringsplikt, og visse regler i den foreslåtte loven vil kunne komme til anvendelse også for disse aktørene. Dette vil kunne fastsettes i forskrift. Bestemmelser i finansavtaleloven vil også kunne komme til anvendelse for aksessoriske låneformidlere.

Når det gjelder finansieringsplattformer, typisk crowdfundingsselskaper som tilbyr lånefinansiering via en nettbasert plattform, vil også disse omfattes av låneformidlingsreglene. Det er imidlertid innført en crowdfundingsforordning i EU som også skal implementeres i norsk rett, trolig i løpet av 2023. Forordningen omfatter både lånebasert og egenkapitalbasert crowdfunding, og vil delvis ha overlappende virkeområde som den foreslåtte låneformidlingsloven. Hvordan disse regelverkene skal virke paralellt vil trolig avklares nærmere ved implementering av crowdfundingsforordningen i norsk rett.

Vilkår for tillatelse som låneformidlingsforetak og registrering av aksessoriske låneformidlere

Tillatelse til å yte låneformidling vil gis som enten finansagentforetak eller som finansmeglerforetak, og utelukkende til foretak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Låneformidlere som ikke er underlagt krav om tillatelse, må registreres i Finanstilsynets virksomhetsregister. Dette gjelder som nevnt over låneformidlere som ikke har låneformidling som sin hovedaktivitet, altså aksessoriske låneformidlere, samt finansagentforetak som bare er agent for ett finansforetak. Sistnevnte foretak er eksplisitt unntatt fra å søke om tillatelse i en egen bestemmelse i den foreslåtte låneformidlingsloven, men kap. 5, 6 og 7 vil likevel komme til anvendelse for slike foretak.

Finanstilsynet har hjemmel til å nekte registrering, dersom de mener at det foreligger saklig grunnlag til dette. 

For å få innvilget krav om tillatelse til å yte låneformidling stilles det visse krav til foretaket. For det første stilles det krav til kunnskap og kompetanse for ansatte i foretaket. I dette ligger det at foretaket må bevilge tilstrekkelig ressurser og tid til opplæring og løpende kompetanseheving, samt at foretaket skal ha retningslinjer og rutiner for å sikre at kravene til kunnskap og kompetanse til enhver tid er oppfylt. Tilsvarende krav om tilstrekkelig kompetanse og kunnskap gjelder også for ledelsen, som til sammen må oppfylle kunnskaps- og kompetansekravene. 

For det andre stilles det krav til egnethet for styret og ledelse. Kravene tilsvarer reglene i finansforetaksloven, med unntak av at det ikke foreligger krav til eierprøving i den nye låneformidlingsloven. I kravene til egnethet ligger det blant annet at styret og ledelse må tilfredsstille vandelskrav og ha nødvendig kompetanse og erfaring til å fylle sin tildelte rolle selskap med låneformidlingskonsesjon.

For det tredje foreligger det krav til ansvarsforsikring for låneformidlingsforetak. Kravet gjelder ikke for finansagentforetak, dersom finansforetaket i avtalen med finansagentforetaket har påtatt seg fullt ansvar for finansagentforetakets erstatningsansvar. 

Ansvarsforsikringen skal dekke “yrkesmessig uaktsomhet ved formidling av lån.” Lovforslagets § 6-3 angir nærmere krav til hva forsikringen skal dekke og hvilke rettigheter skadelidte skal tildeles i forbindelse med forsikring. Det vil fastsettes nærmere krav til forsikringssum i forskrift til den foreslåtte loven.

Søknad om tillatelse som låneformidlingsforetak skal behandles innen 6 mnd etter innsendt søknad. 

Virksomhetskrav i låneformidlingsforetak

Utover kravene som stilles som vilkår til å få innvilget konsesjon, stiller låneformidlingsloven også løpende virksomhetskrav til foretak med låneformidlingstillatelse. 

Låneformidlingsforetakene blir ikke å regne som “finansforetak”, og vil følgelig ikke måtte følge reglene i finansforetaksloven med mindre dette er særskilt angitt. 

I den foreslåtte loven lovfestes krav til god forretningsskikk, ved at det stilles krav til at låneformidler skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser. Bestemmelsen skal være en rettslig standard med utfylling fra øvrige konkrete regler blant annet i virksomhetslovgivningen og finansavtaleloven. 

Videre lovfestes krav til uavhengighet for finansmeglere gjennom ny finansavtalelov som trer i kraft 01.01.2023. I dette ligger det at finansmeglere skal ha en upartisk rolle og ikke opptre på vegne av verken lånekunden eller långiver.

Departementet foreslår videre i § 7-2 overordnede krav til foretakets organisering og utforming av styrings- og kontrollordninger, herunder interne retningslinjer og rutiner. I § 7-3 er det foreslått regler om organisering av kundebehandling, som blant annet stiller krav til at foretaket organiserer virksomheten slik at det er liten risiko for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller mellom foretakets kunder. Det bemerkes særlig i lovforslaget at kundebehandling er en viktig side av foretakenes virksomhet. Ved konsesjonsbehandling og tilsyn kan det derfor forventes fokus på at dette området er organisert på tilfredsstillende måte i foretaket. 

Videre stilles det krav til foretakenes informasjon til kundene gjennom den nye finansavtaleloven. Det fremgår her at låneformidlingsforetak skal ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven. Foretakenes taushetsplikt lovfestes også i ny låneformidlingslov.  

Ny låneformidlingslov inneholder videre regler om godtgjørelse hvor godtgjørelsesordningen for ansatte som yter rådgivning om lån, ikke skal påvirke ansattes motivasjon til å handle i tråd med kundens interesser. Dette innebærer blant annet at godtgjørelsen ikke kan basere seg på antall formidlede lån eller lignende salgsmålsetninger. Det vil komme ytterligere regler knyttet til dette i forskrift, blant annet for å tilpasse seg reglene i finansavtaleloven.

I departementets omtalelse av godtgjørelsesreglene, vises det til begrepet “rådgivning” som et vilkår for at reglene skal komme til anvendelse. Hva som omfattes av begrepet “rådgivning” er ikke definert i låneformidlingsloven. Det er derfor uklart hvor differensieringen mellom en rådgivningstjeneste og eksempelvis en sammenligningstjeneste går. 

Grensekryssende virksomhet og filialetablering i andre land

Som følge av at låneformidlingsloven er en delvis særnorsk lov og delvis bygger på boliglånsdirektivet, er det bare låneformidling knyttet til boliglån til forbruker som vil kunne basere seg på felleseuropeiske regler om regulert virksomhet i andre EU land. Disse reglene fremgår av ny låneformidlingslov kap 3 og 4.

Reglene innebærer at foretak fra andre EU land med konsesjon som boliglånsformidler i det aktuelle landet, ved hjelp av en enkel melding til det norske Finanstilsynet kan drive regulert virksomhet i Norge gjennom grensekryssende virksomhet eller filialetablering. Tilsvarende vil gjelde dersom en norsk låneformidler ønsker å drive virksomhet i andre EU land.

Virksomhet utenfor EØS vil reguleres i forskrift. Virksomhet som ikke omfattes av kap. 3 og 4, vil måtte basere seg på særskilte regler og Norges konkrete avtaler med andre land. 

Overgangsordninger

Den nye låneformidlingsloven inneholder ikke bestemmelser om overgangsordninger mellom dagens regelverk på område og ny låneformidlingslov, utover adgang til at departementet kan gi slike regler i medhold av § 10-2. Det er forventet at det vil etableres overgangsordninger, og at disse vil komme i forskriften til den nye loven. 

Konsekvenser av ny låneformidlingslov

Den største konsekvensen av ny låneformidlingslov, er at nye og etablerte aktører som har låneformidling som sin hovedvirksomhet må søke om konsesjon til Finanstilsynet. Dette medfører at låneformidlere blir underlagt strengere krav enn tidligere, særlig knyttet til virksomhetsstyring. 

Låneformidlingskonsesjon er imidlertid en mindre omfattende tillatelse enn de tillatelsene som følger av finansforetaksloven, og vil som følge av dette være mindre ressurskrevende enn andre tillatelser ved at detaljerte og inngripende regler i finansforetaksloven ikke vil gjelde for låneformidlingsforetak. 

PwC sin oppfatning er derfor at etablerte aktører vil kunne få låneformidlingskonsesjon uten at dette oppleves som svært kostnads- og ressurskrevende for foretaket.

Trenger du bistand?

PwC kan bistå din virksomhet med å vurdere hvorvidt din virksomhet trenger konsesjon eller må registreres i Finanstilsynets virksomhetsregister. Dersom virksomheten skal søke om konsesjon, kan PwC bistå med hele konsesjonsprosessen og dialog med Finanstilsynet.

Vi har lang erfaring med å gjennomføre konsesjonsprosesser på en effektiv og god måte, hvor vi starter med å avklare arbeidsfordeling mellom oss og selskapet. Ta gjerne kontakt for en prat!