Rekonstruksjon - forslag om nye regler for gjeldsforhandlinger

For å hindre at virksomheter som i utgangspunktet er sunne og har livets rett går under med tap av arbeidsplasser og verdier, har Regjeringen den 15. april 2020 foreslått en ny midlertidig lov for å oppnå mer effektive gjeldsforhandlinger. For å skille dette fra de gjeldende reglene om gjeldsforhandingler, er den foreslåtte ordningen gitt navnet rekonstruksjon. Loven er foreslått å gjelde til 1. januar 2022. Forslaget ligner mer på de amerikanske “chapter 11”-forhandlingene, og inneholder blant annet regler om superprioritet for lån som finansierer rekonstruksjonsplanen, altså pant med prioritet foran eksisterende panthavere.

Vår vurdering er at forslaget vil føre til flere forhandlinger med kreditorene og økte muligheter for å unngå konkursåpning. Det er således et godt og konstruktivt forslag.

Det er samtidig viktig å være klar over at dersom forhandlingene med kreditorene ikke fører fram, blir rekonstruksjonsforhandlingene avsluttet ved at det åpnes konkurs i selskapet selv om alle vilkår for konkursåpning ikke er tilstede eksempelvis ved at selskapet har større eiendeler enn gjeld (suffisient), eller at det godtgjøres at selskapet er solvent og vil da bli tilbakelevert (men må da både være suffisient og likvid, og har egentlig ikke behov for en forhandlingsløsning med kreditorene). Vi mener at Stortinget bør endre dette, og la konkurslovens generelle regler for konkursåpning gjelde ved mislykkede rekonstruksjonsforhandlinger.

Bakgrunnen

Korona-situasjonen har satt mange ellers lønnsomme virksomheter i betydelige problemer ved at inntekter uteblir eksempelvis ved at virksomheten er pålagt stanset eller at kunder ellers er uteblitt.

Tiltakene med senket terskel for permitteringer, statsgaranterte lån, kontantsstøtte til delvis dekning  av uunngåelige faste kostnader, utsatte betalingsfrister for skatt, avgift mv., er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å unngå at virksomheter blir tatt under konkursbehandling.

Dette er ikke helt nytt. Dommer Lars Villars-Dahl utga en utredning med navn: «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer». Utredningen var på høring høsten 2016.

De turbulente tidene kom nå, og dermed er utredning med høringssvar tatt fram fra skuffen.

Rekonstruksjonsforhandlinger gir beskyttelse mot konkursbegjæringer fra kreditorer og beskyttelse mot utleggspant og tvangsfullbyrdelse. Virksomheten får dermed “fred” til å videreføre virksomheten,  sikre og gjenvinne verdier, samtidig med at det gjennomføres forhandlinger med kreditorene.

Vår vurdering

Vi mener at forslaget er godt og kommer i rett tid. Det er viktig og praktisk å ha et effektive virkemidler for å kunne finne løsninger på en akutt oppstått situasjon. Spesielt konstruktivt er det at terskelen for å iverksette forhandlingene er senket og det er ikke lenger krav om at selskapet er illikvid. Det er også positivt at “chapter 11”-ordningen om superprioritet for lån under rekonstruksjonsforhandlingene er foreslått gjeldende også her. 

Det er imidlertid ett forhold som etter vår mening bør rettes opp ved i behandlingen i Stortinget. Forslaget viderefører gjeldende regler om at dersom forhandlingene ikke fører fram til en ordning med kreditorene, åpnes konkurs uten at vilkårene ellers for konkurs er innfridd. Det kan derfor resultere i at virksomheter som ikke er insolvent (som er vilkåret for konkursåpning etter konkurslovens § 60) likevel tas under konkursbehandling. Det er etter vår mening en uheldig løsning, og innebærer en risiko som begrenser bruken og effektiviteten av forslaget. Verken utrederen eller departementet har gitt noen utfyllende begrunnelse for forslaget.

Vi mener at det ville vært en bedre løsning å henvist til konkurslovens kapittel VIII om konkursåpning og de kriteriene som ellers gjelder for konkursåpning, på tidspunktet det er konstatert at forhandlingene ikke fører frem. Det vil forhindre konkursåpning i situasjoner hvor det er forbigående likviditetsmangel, men ikke insuffisiens (at samlet gjeld er høyere enn eiendelene).

Særlig sett i sammenheng med at terskelen for å åpne rekonstruksjonsforhandlinger er senket fra å være ute av stand til å betale regninger ved forfall (illikviditet) til at en skyldner “har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer”. I praksis kan dette føre til at det åpnes konkurser i selskap som ellers ikke tilfredsstiller kriteriene for å åpne konkurs, og det er i direkte motstrid med hovedformålet med den midlertidige loven: å unngå konkurser.

Formålene

Formålene med forslaget er å gi den utsatte bedriften flere virkemidler i forhandlinger med kreditorene enn det man har i dagens lov:

• Forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes tidligere enn i dag, mens skyldneren fortsatt har midler igjen. I dag kan gjeldsforhandling først begjæres når skyldneren ikke kan oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller.
• Det vil bli lettere å vedta en rekonstruksjonsplan blant annet ved at kravet om likedeling av kreditorer og krav til minimumsdividende tas bort.
• Det gis større adgang til helt eller delvis salg av virksomheten og omgjøring av gjeld til aksjekapital.
• Det åpnes for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift.
• Det åpnes for å få pantesikkerhet for lån til finansiering under rekonstruksjonen med prioritet foran alle andre panthavere.
• Skyldnerens beskyttelse styrkes mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling.

Saksbehandlingsregler

Det er store likheter mellom dagens regler for gjeldsforhandling og konkurs og forslaget om rekonstruksjonsforhandlinger. Noen konkrete tilpasninger er tatt inn, for å oppnå større effektivitet.

Interessekonflikter

Forslaget innebærer at interessene for å videreføre virksomheter gis i større grad enn i dag, prioritet overfor staten, kreditorer og panthavere.

For det første ligger det i rekonstruksjonen at så lenge forhandlingene pågår, er virksomheten beskyttet mot både felles- og enkeltforfølgning i form av konkurs, tvangsfullbyrdelse og utleggspant.

Videre er virksomheten prioritert ved at det offentliges fortrinn for egne krav, kan gjøres unntak for. Det blir dermed mer å fordele til andre kreditorer som skal stemme for et forslag til løsning. 

Det ligger også i forslaget at panteloven endres slik at lån tatt opp under rekonstruksjonsforhandlingene får bedre prioritet enn eksisterende panthavere. 

Kravet om likebehandling av kreditorer som vilkår for å inngå en løsning, tas også bort - med samtykke fra de som omfattes av forskjellsbehandlingen. Det samme gjelder kravet om minimumsdividende for en tvangsløsning. Dette bedrer mulighetene for å få en løsning i stor grad.