<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Revolusjon for regelverk for crowdfunding i EU og Norge på trappene

‹ Tilbake til artikler 20.oktober 2021 trer EUs Crowdfunding-forordning i kraft, og medfører at en ny type konsesjon gir tillatelse til å formidle både låne- og egenkapitalbasert crowdfunding. Her vil vi gjennomgå noen av de viktigste elementene i det nye regelverket.



Bakgrunn og formål med regelverket

Forordningen har til hensikt å sikre at crowdfundingtjenester blir en del av EUs kapitalmarkedsunion, for å sikre at små og mellomstore bedrifter (SMB) kan benytte crowdfunding som en effektiv metode for finansiering av sin virksomhet. I dag er ikke regelverket på dette området harmonisert i EU. 

Crowdfunding har potensiale for å lette finansieringen av et prosjekt ved å reise kapital fra et stort antall personer, som hver bidrar med relativt små investeringsbeløp. EU ser for seg at crowdfundingtjenester skal ytes gjennom offentlig tilgjengelige og internettbaserte informasjonssystemer.

På denne måten skal crowdfundingtjenester bli tilgjengelig for en ubegrenset krets av investorer, som mottar investeringsforslag samtidig, og slik gjøre midler tilgjengelig fra fortrinnsvis fysiske personer, herunder privatpersoner uten stor nettoformue.

På bakgrunn av dette, vil regelverket gjelde for både innhenting av egenkapital (aksjer) og lån. Dette utgjør en betydelig endring fra dagens regulering i de fleste EU-land, og har etter vår oppfatning potensiale for å endre markedet for crowdfunding fundamentalt.

Dagens regelverk i Norge

Norge har per i dag en egen “registreringsplikt” for “låneformidlingsforetak” etter finansforetaksloven § 2-18. Slik virksomhet vanskeliggjøres i stor grad av finansforetakslovens krav til långiver om konsesjon for finansieringsvirksomhet, og Finanstilsynet forventer at låneformidlingsforetakene sørger for at denne begrensningen overholdes på långivers hånd. Det er riktignok gitt et unntak i finansforetaksforskriften § 2-18 for utlån på inntil NOK 1 000 000 per utlåner for lån som er gitt “gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering”.

Egenkapitalbasert crowdfunding (aksjer) sorterer under verdipapirhandelloven, hvilket gjør slik virksomhet uforholdsmessig kompleks i relasjon til det antall kunder og beløp per transaksjon som kjennetegner crowdfunding.

Partene i et Crowdfundingprosjekt etter nytt regelverk

Forordningen innfører nye begreper for bruk på området:

  • Crowdfunding-foretak (heretter “CFF”) er foretaket som driver plattformen/møteplassen
  • Prosjekteier er den som mottar finansiering
  • Investor er den som yter lån eller kjøper eierandeler.

Hva omfatter det nye regelverket

Typer av instrumenter

  • Lån
  • Egenkapitalinstrumenter

Med tanke på egenkapitalinstrumenter, heter det artikkel 2 bokstav n) at dette vil være eierandeler i et selskap med begrenset ansvar som etter den enkelte medlemsstats regelverk ikke er underlagt restriksjoner som reelt sett forhindrer dem fra å bli omsatt.

Initial Coin Offerings vil etter fortalen ikke omfattes av regelverket.

Hvem kan motta finansiering

Prosjekteier må være en juridisk enhet, jf også forordningens formål om finansiering av SMB’er. Finansiering til privatpersoner faller med andre ord utenom, med mindre disse handler i næringsvirksomhet.

Beløpsbegrensninger

Det kan maksimalt innhentes EUR 5 000 000 per prosjekteier på rullerende 12-måneders basis.

Ny type konsesjon som Crowdfundingtjenesteyter

Regelverket setter opp en rekke krav som må tilfredsstilles i søknad om konsesjon som crowdfundingtjenesteyter, og som har mye til felles med andre typer av konsesjoner som administreres av Finanstilsynet, herunder blant annet:

  • Policy for kvalifisering av og “due diligence” i forhold til crowdfundingprosjektene 
  • Prosedyrer og rutiner for drift og ledelse, kundebehandling mv
  • Policy for interessekonflikter
  • Retningslinjer for utkontraktering, risikovurderinger og IKT-systemer
  • Krav til tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
  • Myndighetsrapportering
  • Kapitalkrav eller garantier tilsvarende det høyeste av 
    • EUR 25 000 eller
    • 25% av fjorårets faste kostnader
  • Offentliggjøring av misligholdsrater for formidlede lån
  • Føring av transaksjonslister og oppbevaring og dokumentasjon for gjennomførte prosjekter
  • Krav til kundeinformasjon, markedsføringsmateriale og øvrig informasjon om virksomhetens tjenester, metoder og modeller.

 

Hvilke tjenester kan CFF’er yte:

CFF’er kan tilby

  • Låneformidling
  • Plassering uten tegningsgaranti av godkjente egenkapitalinstrumenter til crowdfundingprosjekter.

Videre kan CFF’er tilby ulike mer avanserte tjenester til investorene, herunder “filtrering” av hvilke prosjekter som markedsføres overfor den enkelte investor i henhold til preferanser som investoren har satt opp.

CFF’er kan også ta en rolle i forhold til prising og verdsettelse av crowdfundingprosjekter, hvilket isåfall krever egne rutiner hos foretaket.

En CFF kan ikke motta noen form for godtgjørelse for å promotere bestemte crowdfundingprosjekter overfor den enkelte investor.

“Forvaltningstjeneste” for lån

Regelverket innfører tjenesten “individuell pleie av låneportefølje”. Dette betyr at CFF’en etter beste skjønn på investors vegne forvalter et bestemt pengebeløp fra investoren, og låner dette ut i henhold til et på forhånd fastsatt mandat.

Betalingsformidling i forbindelse med tjenestene krever egen konsesjon, hvilket medfører at oppgjørstjenester ikke kan inkluderes i CFF’ens tjeneste med mindre foretaket har slik konsesjon.

“Oppslagstavle” (annenhåndsmarked)

CFF’ene kan organisere annenhåndshandel av prosjekter som opprinnelig ble finansiert på deres plattform, med visse begrensninger. Regelverket omtaler denne funksjonen som en “oppslagstavle”, og i dette ligger at CFF’en ikke kan drive “matching” av tilbud og etterspørsel, eller få i stand bindende avtaler ved denne tjenesten. Gjennomføring av oppgjøret vil også for denne tjenesten kreve betalingstjenestekonsesjon.

Etter vår oppfatning vil denne funksjonen kunne få stor verdi, og som er gjentagende, fordi  en CFF slik vi forstår regelverket kun kan annenhåndsformidle “egne” prosjekter. Det synes å være et åpent spørsmål hvilken effekt dette vil få for prosjekter som er formidlet gjennom en CFF som ikke lenger er i virksomhet.

“Passporting”

Crowdfunding-konsesjon vil være grunnlag for yte grenseoverskridende tjenester til og fra alle EU-land, og det kan ikke pålegges ytterligere nasjonale krav.

Krav til investorbeskyttelse

Det vil stilles krav til investorbeskyttelse som har mye til felles med det vi kjenner fra verdipapirhandelloven, dog mindre omfattende.

Etter den samme modell som for verdipapirhandelloven, vil investorene inndeles i to kategorier:

  • “erfaren investor”  
  • “mindre erfaren investor”. 

Disse to kategorier vil gi ulike grad av investorbeskyttelse. Herunder skal CFF’ene blant annet gjennomføre en kunnskapstest av mindre erfarne investorer, og som eventuelt skal resultere i en advarsel.

For mindre erfarne investorer skal CFF’en blant annet utføre en simulering av mindre erfarne investorers evne til å tåle tap av 10% av investorens nettoformue - altså en test som har noe til felles med egnethetstesting etter verdipapirhandelloven.

Andre krav som kan nevnes er at 

  • Kundene skal bekrefte at risikoinformasjon er mottatt og forstått for hver enkelt investering
  • Investorene skal gis en områelsestid / angrerett (med visse unntak)
  • Beløpsbegrensninger for ikke-erfarne investor

Det vil komme nærmere tekniske standarder for hvordan slike vurderinger skal gjennomføres og dokumenteres.

Krav til informasjonsdokument for det enkelte prosjekt

For begge typer investorer vil CFF’ene også blant annet møte krav til informasjon til Investorene, herunder skal det utarbeides nøkkelinformasjonsdokument for hvert prosjekt, og som blant annet skal omtale:

  • Crowdfunding-risiko generelt
  • Prosjektspesifikk risiko
  • Kostnader

Dokumentet skal utarbeides av prosjekteier, men kvalitetssikres av CFF’en. Dokumentet skal ikke godkjennes av offentlige myndigheter.

Endringer i andre regelverk og “Level II” regelverk for crowdfunding

MiFID II artikkel 2 endres, slik at det etableres et eget unntak for CFF’er.

Prospektforordningen endres, slik at det ikke blir krav om prospekt for finansiering som faller innenfor crowdfundingforordningen.

Det vil bli fastsatt “Level II”-regelverk knyttet til ulike detaljer i crowdfunding-forordningen, som typisk innføres som forskrifter i Norge.


Overgangsordninger og foretak med andre typer konsesjoner

Det etableres en overgangsordning for foretak som allerede har nasjonal tillatelse til crowdfunding. Disse vil fortsatt kunne yte slike tjenester uten søknad om ny konsesjon frem til november 2022. Nasjonale myndigheter kan også etablere forenklede søknadsprosedyrer for slike foretak i overgangsperioden.

Ettersom vi i Norge kun har etablert slike tillatelser for låneformidlingsforetak er det usikkert hvordan overgangsperioden vil praktiseres i Norge.

Aktører som pr idag har konsesjon som

  • E-pengeforetak
  • AIF-forvalter
  • Verdipapirforetak
  • Betalingsforetak

skal etter forordningen kunne søke om konsesjon som CFF med forenklet behandling.

Innføring i norsk regelverk

I Norge vil innføring av crowdfundingforordningen kreve endringer i finansforetaksloven § 2-1  med hensyn til hva som utgjør konsesjonspliktig utlånsvirksomhet. 

Det fremgår direkte av forordningens artikkel 1 nr 3 at nasjonale myndigheter skal sørge for at slike utlån som forordningen regulerer, ikke skal kreve konsesjon for verken Prosjekteie eller Investor (långiver).

Videre vil endringen i MiFID II måtte tas inn i verdipapirhandelloven § 9-3.

Norge er forpliktet til å gjøre EU-forordninger til norsk rett, men i motsetning til for EU-land ha forordningene ikke direkte virkning i Norge uten endringer i norsk rett. Det er altså klart at regelverket vil gjennomføres i Norge, men det er uklart når dette vil skje. Det fremgår av regjeringens EØS-notatbase at crowdfunding-forordningen er vurdert som EØS-relevant, men at det så langt kun foreligger et posisjonsnotat fra 2018.

Mer informasjon eller hjelp til å vurdere dette?
Vil du søke konsesjon som crowdfundingforetak?

Advokatfirmaet PwC har omfattende erfaring med søknadsprosesser for konsesjoner som finansforetak. Vi bistår våre klienter med alle faser i et slikt arbeid, fra vurderingsfasen gjennom etablering av styrende dokumenter og strategi og frem til selve søknadsprosessen.
Les mer om hvordan vi i Advokatfirmaet PwC jobber.


Ta gjerne kontakt om du vil diskutere noe av dette!





Daniel Næsse

Daniel Næsse

Hei, jeg heter Daniel Næsse og jeg er advokat i PwC. Jeg arbeider mye med de ulike regelverkene som gjelder for tjenester innenfor finanssektoren, for bank, forsikring og verdipapir og andre områder. Jeg leder også PwC sitt nordiske nettverk av advokater som arbeider innenfor dette området. Finansbransjen er i rask endring - på grunn av teknologi, andre bransjer, kundeadferd og regelverk. Jeg forsøker å holde meg oppdatert på utviklingen og er alltid interessert i å høre om nye ideer. Ta gjerne kontakt med meg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Norsk implementering av EUs bærekraftsregelverk

Rettsliggjøring av bærekraftsregler for finans Nå er bærekraftsmålene i ferd med å gå fra å være politiske målsettinger, til å bli ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Bankene reduserte utbytte med 32,8%

Med bakgrunn i spredningen av Covid-19 og den påfølgende usikkerheten knyttet til de økonomiske utsiktene fremover, forventet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Innføring av et felles EU-rettslig varslervern

I oktober 2019 vedtok EU direktiv om beskyttelse av personer som varsler om brudd på EU-regelverket. Direktivets formål er å styrke ...

Les artikkelen