<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Slik påvirker CRR2/CRD5 norske banker

To personer i finansbransjen studerer grafer ‹ Tilbake til artikler

Europaparlamentet og EUs råd vedtok våren 2019 en rekke endringer i EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) og krisehåndteringsregelverk (BRRD) for banker, basert på anbefalinger fra Baselkomiteen for banktilsyn og forslag fra EU-kommisjonen. Revisjon av kapitalkravsregelverket er en del av tiltakspakken som ble avtalt i G20 etter finanskrisen, og er et viktig steg mot harmonisering av rammebetingelser for banker og fullføre etablering av bankunion i EU.

Regelverksendringene i CRR2 gjelder i EU fra 28. juni 2021, men flere av endringene ble implementert allerede i 2020 som en respons på de økonomiske effektene av koronapandemien. CRD5 og BRRD2 trådte i kraft i desember 2020. En arbeidsgruppe har utredet norsk gjennomføring av bankpakken og la frem sitt forslag til lov- og forskriftsendringer i oktober 2020. I denne artikkelen går vi gjennom sentrale elementer i CRR2 og konsekvenser av implementeringen for norske banker.

Endringer i Pilar 1

Det følger av CRR artikkel 501 at kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB) kan reduseres med 23,81 %. Rabatten gjelder for lån til SMB inntil 1,5 millioner EUR, som er kategorisert enten som massemarked, foretak eller engasjement med pant i bolig. Bedriftskunder faller inn under SMB-kategori dersom årlig omsetning ikke overstiger 50 millioner EUR. Under CRR2 utvides SMB-rabatten og vil i praksis omfatte alle SMB-lån uavhengig av lånestørrelsen. Kapitalkrav for lånebeløp inntil 2,5 millioner EUR skal reduseres med 23,81 %, mens kapitalkrav for overstigende beløp skal reduseres med 15 %.

Utvidelse av SMB-rabatten er i utgangspunktet en god nyhet for banker som benytter standardmetode for kredittrisiko og vil få lavere kapitalkrav for BM-porteføljer. Det blir imidlertid vanskeligere for lån til eiendomsfinansiering å kvalifisere for SMB-rabatt, ettersom engasjementer som anses som «spekulativ eiendomsfinansiering» skal inngå i kategori «høyrisikoengasjementer» som faller utenfor scope for SMB-rabatten.

CRR2 gir også nye regler for lån til infrastrukturprosjekter som tilfredsstiller visse krav til stresstesting av betalingsevne, kontraktsvilkår, risikovurdering og prosjektets bidrag til klimarisiko. Kapitalkrav for lån til infrastrukturprosjekter kan reduseres med 25 %.

For foretak med derivatvirksomhet vil CRR2 bringe store endringer i metoder for beregning av kapitalkrav. Dagens regelverk har tre standardmetoder for motpartsrisiko: markedsverdimetode, standardisert metode og opprinnelig engasjementsmetode. Disse blir i CRR2 erstattet med en ny standardmetode – SA-CCR, samt en justert opprinnelig engasjementsmetode. Formålet med de nye beregningsmetodene er å få en mer risikosensitiv tilnærming til beregning av kapitalkrav. Samtidig medfører økt kompleksitet i beregningsmetodene at det blir vanskeligere for bankene å analysere kapitalkrav mht. hvilke karakteristika i derivatporteføljene som påvirker kapitalbinding. SA-CCR stiller også krav til å beregne kapitalkrav for avtalte terskelbeløp i collateralavtaler – «Independent Amount», «Threshold Amount» og «Minimum Transfer Amount». Dette vil potensielt kunne gi økte kapitalkrav for banker med asymmetriske collateralavtaler, hvor det stilles høyt sikkerhetsbeløp uavhengig av markedsverdien av derivatporteføljen.

Endringer i Pilar 2

Pilar 2-krav er bankspesifikke krav til ansvarlig kapital som tilsynsmyndighetene kan stille i tillegg til generelle minimumskrav i Pilar 1 for å dekke de spesifikke risikoene en bank er utsatt for. CRD5 tydeliggjør vilkårene for anvendelse av Pilar 2 kapitaltillegg og skillet mellom obligatoriske Pilar 2-krav og tilsynsforventninger om kapitalnivå – kapitalkravsmargin. Direktivet åpner også for at Pilar 2-kravet kan delvis dekkes med lavere kapitalklasser enn ren kjernekapital. Direktivets artikkel 104a (4) angir at kapitalen som dekker Pilar 2 kan bestå av minimum 56 % ren kjernekapital og minimum 75 % kjernekapital. Finanstilsynet har i høringsnotatet lagt til grunn en strengere anvendelse av EU-regelverket for norske banker, slik at hele Pilar 2-kravet bør dekkes av ren kjernekapital.
Videre fastsetter CRD 5 at Pilar 2-kravet skal begrenses til et rent mikrotilsyn, for å unngå overlapping med eksisterende makrotilsynsverktøy som tar sikte på å håndtere systemrisiko.

Endringer i Pilar 3

Kravene til offentliggjøring av informasjon i Pilar 3 er i CRR2 i større grad differensiert etter foretakenes størrelse og kompleksitet. Regelverket skiller mellom store foretak, mindre og ikke-komplekse foretak, og øvrige foretak:

Store foretak (må tilfredsstille minst ett av kravene)

  • Systemviktige foretak (G-SII og O-SII)
  • Ett av de tre største foretakene målt etter forvaltningskapital
  • Foretak med forvaltningskapital lik eller større enn 30 mrd EUR

Mindre og ikke-komplekse foretak (må tilfredsstille alle krav)

  • Ikke klassifisert som stort foretak
  • Gjennomsnittlig forvaltningskapital målt over siste 4 år ikke overstiger 5 mrd EUR
  • Ikke er underlagt forpliktelser eller er underlagt forenklede forpliktelser etter BRRD
  • Har aktiviteter knyttet til handelsporteføljen som er klassifisert som liten
  • Har derivatporteføljer som ikke overstiger 5 % av forvaltningskapital, og derivater som er holdt for handelsformål som ikke overstiger 2 % av forvaltningskapital
  • Ikke bruker interne modeller for beregning av kapitalkrav
  • Ikke har hatt innvendinger mot å bli klassifisert som "mindre og ikke-kompleks"
  • Ikke har blitt definert som et foretak som ikke kan bli vurdert som "mindre og ikkekompleks", basert på en analyse av foretakets størrelse, "interconnectedness", kompleksitet eller risikoprofil.

Øvrige foretak

Foretak som ikke inngår i de to ovennevne grupper

Basert på den ovennevnte klassifiseringen legger CRR2 opp til følgende krav til offentliggjøring under Pilar 3

Foretakstype
Årlig Halvårlig Kvartalsvis
Store foretak som har noterte verdipapirer Fulle opplysninger etter CRR2 del VIII Hovedopplysninger etter CRR2 del VIII Utvalg av opplysninger etter CRR del VIII
Opplysninger om ESG-risiko
Store foretak uten noterte verdipapirer Fulle opplysninger etter CRR2 del VIII Nøkkeltall N/A
Øvrige foretak som har noterte verdipapirer Fulle opplysninger etter CRR2 del VIII Nøkkeltall N/A
Øvrige foretak som har noterte verdipapirer Utvalg av opplysninger etter CRR del VIII N/A N/A
Mindre og ikke-komplekse foretak som har noterte verdipapirer Utvalg av opplysninger etter CRR del VIII Nøkkeltall N/A
Mindre og ikke-komplekse foretak uten noterte verdipapirer Nøkkeltall N/A N/A

Leverage ratio

Norske banker i dag underlagt et krav til uvektet kjernekapitalandel på 3 %, samt et bufferkrav på 2%. Systemviktige banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitalandelsbuffer som utgjør minst 1 % av eksponeringsmålet. I CRR2 artikkel 92 innføres det et minstekrav til uvektet kjernekapital på minst 3 %. Globalt systemviktige banker skal fra 1. januar 2022 i tillegg oppfylle en uvektet kjernekapitalandelsbuffer som i prosent tilsvarer halvparten av bankens G-SII buffersats. Det særnorske bufferkravet på 2 % vil oppheves når CRR2 trer i kraft. Samtidig får nasjonale myndigheter adgang til å fastsette bankspesifikke bufferkrav til uvektet kjernekapitalandel i PIlar 2. Et Pilar 2-krav til uvektet kjernekapital vil blant annet kunne dekke risiko for overdreven gjeldsoppbygging, som i dag inngår i det vektede pilar 2-kravet.

Store engasjementer

CRR2 strammer inn på maksimale grenser for store engasjementer gjennom endringer i kapitalmålet: øvre grense for store engasjementer settes til 25 % av kjernekapital, og ikke tellende ansvarlig kapital. Endringen vil først og fremst påvirke banker som har utstedt ansvarlige lån og ligger tett opp mot grensen for store engasjementer. CRR2 introduserer også noen mindre endringer i reglene for beregning av eksponeringer, blant annet:

  • Begrensninger i regler for motregning av lange og korte posisjoner mot individuelle motparter
  • Harmonisering av risikoreduserende tiltak som kan benyttes ved beregning av kapitaldekning og store engasjementer
  • Unntak for beholdning av MREL-instrumenter utstedt av foretak i samme krisehåndteringsgruppe
  • Unntak for clearingsmedlemmers handelseksponeringer og bidrag til sentrale clearing motparters misligholdsfond
  • Regler for beregning av eksponeringsbeløp for derivater skal følge SA-CCR eller justert opprinnelig engasjementsmetode

Forslaget til implementering av CRR2 i Norge er under behandling og forventes å bli implementert tidligst medio 2021. Endringene i kapitalkravene innebærer først og fremst lettelser for bankene som benytter standardmetode for kredittrisiko frem til de nye og økte kravene til systemrisikobuffer gjøres gjeldende fra 31.12.2022. Samtidig er det klart at de nye reglene vil påvirke bankenes prosesser for beregning av soliditetskrav og myndighetsrapportering. Vi anbefaler derfor at man allerede nå begynner å se på hvilke regelverksendringer som vil komme og gjøre nødvendige tilpasninger i interne prosesser og systemer.

Karina Folvik

Karina Folvik

Karina er en utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har lang erfaring med virksomhetsstyring, finansiell styring og rapportering, likviditets- og kapitalstyring, internkontroll og compliance både fra operative stillinger i bank og finans og konsulentbransjen. Karinas kompetanseområder er, blant annet, kapital- og likviditetskrav (Basel III/CRD/CRR), balanse- og kapitalstyring (ICAAP/ILAAP) og regulatorisk rapportering (COREP, FINREP, Orbof).

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Åpenhetsloven - strengere krav til virksomhetenes kontroll med verdikjeden

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget 9. juni, og ikrafttredelsesdato er ennå ikke klar. Innholdet i loven er imidlertid klart, og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Fikk du med deg disse nyhetene i januar?

Vi har samlet en rekke nyhetssaker og regulatoriske oppdateringer som kan være av interesse for de som jobber innen finans. I denne utgaven ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Norsk implementering av EUs bærekraftsregelverk

Rettsliggjøring av bærekraftsregler for finans Nå er bærekraftsmålene i ferd med å gå fra å være politiske målsettinger, til å bli ...

Les artikkelen