<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet 2017: Ny finansskatt - er aktørene klare for dette?

yngvar.jpg ‹ Tilbake til artikler

yngvar.jpg

I Statsbudsjettet for 2017 som ble lagt frem kl 10 i dag (6. oktober) har vi fått den endelige bekreftelsen på at regjeringen legger opp til innføring av en ny finansskatt fra 1. januar 2017. Forslaget til modell for finansskatten har klare likhetstrekk med den danske lønnsumsavgiften som vi tidligere har skrevet om.

Det er nå klart at regjeringen tar sikte på å innføre en finansskatt fra 1. januar 2017. Satsen blir på 5 %, som er lavere enn de anslagene som har blitt gjort av blant annet Finans Norge. Dette er en relativt lav sats sammenlignet med det lønnsumsavgiften ligger på i Danmark, der hovedsatsen i 2016 er på 13,6 %. Det er også et godt stykke under det nivået finansskatten lå på i Danmark når den ble innført der i 2013 (10,9 %). I Norge legges det imidlertid opp til at skatten på alminnelig inntekt for finansforetakene videreføres på 2016-nivå (25 %), mens den for øvrige bransjer reduseres til 24 %.

Hva er finansskatt?

Finansskatten vil bli en avgift som pålegges virksomheter som driver finansiell virksomhet unntatt fra merverdiavgift. Det etableres et 70/30-skille, slik at virksomheter som har ansatte som totalt jobber mindre enn 30 % med tjenester som er unntatt for merverdiavgift ikke vil omfattes av finansskatten.

Den nye finansskatten innebærer at aktørene som omfattes av avgiften pålegges en ny avgift som vil utgjøre en ekstrakostnad. Intensjonene om innføring av en avgift som hensyntar merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper er derfor lagt på hyllen, med den begrunnelse at det ikke har vært mulig å få på plass en slik skatt fra 2017.

Dette innebærer at unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven opprettholdes, slik at omsetning av finansielle tjenester fremdeles vil være unntatt for merverdiavgift og aktørene vil fremdeles være avskåret fra fradragsrett for inngående mva.

Hvilke aktører må betale finansskatten?

Det er ikke kun bankene som vil omfattes av finansskatten, men alle selskaper som driver finansiell virksomhet av et visst omfang. Dette vil typisk omfatte forsikringsselskaper, fondsforvaltere, virksomheter som driver handel med verdipapirer og valuta, samt bankene. Også formidlere av finansielle tjenester og andre underleverandører til finansinstitusjoner mv. kan bli omfattet av finansskatten, avhengig av hvor stor del av selskapets samlede aktivitet som anses som finansiell.

Finansdepartementet har konkludert med at den mest hensiktsmessige måten å avgrense hvem som skal være finansskattepliktige på, er å ta utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering (SN2007). Finansskatten vil omfatte virksomheter med ansatte som utfører aktiviteter som omfattes av næringsområde K. Det vil ikke være avgjørende hvilken næringskode virksomheten er registrert med i Enhetsregisteret.

Kravet om at virksomheten må ha ansatte innebærer at rene holdingselskaper uten ansatte ikke vil være finansskattepliktige.

Hvordan beregnes finansskatten?

Finansskatt på lønnsgrunnlaget skal beregnes i prosent med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Finansskatten vil følge de samme reglene og prosedyrene for egenfastsetting, saksbehandling og innkreving som den alminnelige arbeidsgiveravgiften, men opplysningene skal gis i en egen skattemelding.

Er aktørene klare for finansskatten og hvilke konsekvenser får den?

Det har i forkant av budsjettfremleggelsen blitt spekulert mye i konsekvensene av finansskatten - det være seg outsourcing, nedleggelse av enda flere filialer og ytterligere nedbemanninger. Slik vi ser det er dette helt reelle bekymringer. Videre kan man tenke seg at finansskatten kan ha innvirkning på nye investeringer, samt på finansielle aktørers kostnadsbilde og dermed også prising av tjenester ut til både bedriftskunder og forbrukerne. Finansdepartementet mener imidlertid at ulempene delvis avlempes av at finansnæringen nå beskattes med 25 % i stedet for 28 % som var satsen 2013. De mener derfor at det samlede skattetrykket ikke blir vesentlig høyere for denne næringen nå enn det var i 2013.

Det må også nevnes at Sverige kommer med et forslag til en tilsvarende skatt i høst. Etter det vi har fått kjennskap til skal forslaget legges frem tidlig i november. Følgelig ser det ikke ut til at Sverige blir en “safe haven” mht den nye finansskatten. I tillegg er det varslet skjerpinger av “lønnsumsavgiften” i Danmark, i den forstand at flere finansielle leveranser skal behandles som finansiell virksomhet i lønssumsavgiftsmessig forstand.

Vi regner med at regjeringen vil møte store innvendinger fra finansbransjen og vi tror det kan bli utfordrende å ha alt på plass for beregning og innberetning av avgiften allerede om tre måneder. Finansskatt blir det, slik at finansielle aktører bør begynne forberedelsene og implementeringen så raskt som mulig!

Det vil uansett oppstå en rekke spørsmål og problemstillinger som må besvares i tiden frem mot 1. januar 2017.

***

Dette innlegget er skrevet av Synne Hangeland og Yngvar Solheim.

Yngvar Solheim

Yngvar Solheim

Yngvar er partner i Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS og har over 25 års praksis som avgiftsrådgiver. Han har bred og variert erfaring innen sitt fagfelt og er i dag en av Norges ledende eksperter innenfor fagfeltet indirekte beskatning (merverdiavgift, toll og særavgifter).

Han arbeider med alle typer problemstillinger knyttet til indirekte beskatning både for norske og utenlandske kunder. Den senere tid har han hatt et spesielt fokus på avgiftsmessige problemstillinger innenfor finansiell sektor der han også leder advokatfirmaets markedssatsing. Han er blant annet ekspert på grensedragninger knyttet til merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, samt den «nye» Finansskatten.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Retningslinjer fra ESMA og EBA - om egnethet inneholder konkrete anbefalinger knyttet til opplæring av styrets medlemmer

Har banker, kredittforetak og verdipapirforetak en policy, retningslinjer og program for opplæring på plass? ESMA (European Securities and ...

Les artikkelen
Les artikkelen

EU kommisjnen foreslår Basel IV implementering fra 1. Jan 2025

Våren 2019 ble det vedtatt en rekke endringer i EUs soliditets- og likviditetskrav (CRR/CRD IV-regelverket og EUs krisehåndteringsregelverk ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Åpenhetsloven - strengere krav til virksomhetenes kontroll med verdikjeden

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget 9. juni, og ikrafttredelsesdato er ennå ikke klar. Innholdet i loven er imidlertid klart, og ...

Les artikkelen