<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet 2018 - Skadeforsikring

‹ Tilbake til artikler

LivLundqvist.jpg

Regjeringen varsler nok en gang gjennomgang av reglene for beskatning av forsikringsselskaper. Nå avsløres det at det legges opp til særskilte regler for skadeforsikringsselskaper, og fradraget for forsikringstekniske avsetninger skal begrenses til  forventede fremtidige kostnader. Dette innebærer etter min mening ingen endring av gjeldende rett.  

Finansdepartementet vurderer reglene for forsikring

Finansdepartementet har i flere omganger varslet endringer i reglene for beskatning av forsikringsselskaper. Av Finansdepartementets omtale av arbeidet, går det frem at det ikke nødvendigvis skal gjelde samme regler for skadeforsikringsselskapene som for livsforsikringsselskapene og pensjonskassene. Dette er prinsipielt nytt og vil åpne for muligheten til å skreddersy reglene slik at de passer selskapenes virksomhet godt.

For skadeforsikringsselskapene bekrefter Finansdepartementet at de fortsatt jobber med fradragsretten for forsikringstekniske avsetninger.

Innen skadeforsikring varsles det at selskaper som reelt gjensidige sjøforsikringsforetak som opererer i et internasjonalt marked vil få særskilt regulering.

Utfordringene med dagens regler

Finansdepartementet peker som en hovedutfordring ved dagens regler på at det for skadeforsikringsselskapene gis fradrag for avsetninger til kostnader som påløper på et senere tidspunkt enn i den aktuelle skattleggingsperioden og som det i noen tilfeller er lav sannsynlighet for at vil påløpe.

Hva betyr dette i praksis?

Sikkerhetsavsetningen i skadeforsikring har utgjort en sikkerhetsmargin som sammen med premieavsetningen og erstatningsavsetningen medfører at selskapet med meget høy grad av sannsynlighet (99 prosent) vil være i stand til å dekke fremtidige erstatningsutbetalinger i henhold til porteføljen av forsikringskontrakter på beregningstidspunktet.

Sikkerhetsavsetningene har (i hovedsak) representert ikke allerede inntrufne forpliktelser. Det er en sikkerhetsmargin som skal sette selskapene i stand til å bære sine fremtidige overtatte forpliktelser.

Gjeldende rett

Allerede oppståtte forpliktelser vil være fradragsberettiget etter de ordinære fradragsbestemmelsene i skatteloven kapittel 6. Avsetninger som dekker disse er derfor fradragsberettiget.  

Sikkerhetsavsetningen er imidlertid reelt sett en mellomting mellom gjeld og egenkapital, slik at hjemmel for fradragsrett for denne delen av avsetningene fremkommer i skatteloven § 8-5. Her fremgår det at forsikringsaksjeselskap, forsikringsallmennaksjeselskap og gjensidig forsikringsselskap gis fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede.

Etter gjeldende regler vil således forsikringstekniske avsetninger i sin helhet (både gjeld og egenkapitalelementer) være fradragsberettigede så lenge de er avsatt for å sikre selskapets forsikringsforpliktelser.

Innebærer forslaget en realitesendring?

Av omtalen i statsbudsjettet mener Finansdepartementet at gjeldende regler innebærer et brudd med skattelovens generelle tidfestingsprinsipper, og de mener at det i praksis har ført til store og økende skattekreditter i skadeforsikringsforetak.

I statsbudsjettet for 2018 sier finansdepartementet at skattemessige avsetninger for skadeforsikringsforetak skal svare til forventede fremtidige kostnader.

Jeg kan ikke se at dette i praksis vil innebære at fradragsretten avgrenses annerledes enn hva som følger av dagens regler for særlig mange selskaper. Det innebærer heller ikke en annen tidfesting.

Forsikringsvirksomhetsloven (nå opphevet) satte tidligere et krav til et minste nivå for selskapets sikkerhetsavsetning.

Dersom selskapets forsikringsforpliktelser skulle tilsi en lavere avsetning enn hva som følger av de tidligere minstekravsberegningene, vil en lovendring som begrenser fradragsretten til forventede fremtidige kostnader kunne medføre redusert fradragsrett for et lavere beløp enn hva selskapene så langt har avsatt. Departementet forutsetter at en oppløsning av reservene skal inntektsføres, og at det vil bli foreslått overgangsordninger slik at inntektsføringen av tidligere avsetninger skjer over en viss periode.

Dersom de tidligere reglene om minstekravet ikke tok nok hensyn til den reelle forsikringsrisiko som lå i det enkeltes selskapets forsikringsportefølje på beregningstidspunktet, skulle selskapene foreta avsetninger utover minstekravet. Det vises i denne forbindelse til NOU 2008:20 side 47 punkt 3.3.4 hvor det fremgår at:

"Et selskap kan ha behov for større sikkerhetsavsetning enn minstekravet fordi det trenger en buffer som i første rekke skal dekke avviklingstap, storskader og naturlig vekst i minstekravene som følge av "historisk vekst" i forsikringsvirksomheten. Ved vekst i forretningsvolum vil selskapets eldre og mindre årganger gradvis måtte skiftes ut med nye og større årganger ved beregningen av sikkerhetsavsetningen, og fremskrivninger av minstekravet til sikkerhetsavsetning vil dermed vise at minstekravet vil øke i kommende år, en økning selskapet vil ta høyde for på forhånd."

Det må være klart at at sikkerhetsavsetninger ut over det tidligere minstekravet er fradragsberettiget etter gjeldende regler, så lenge de reelt sett sikrer selskapets forsikringsforpliktelser. Nye regler hvor fradragsretten begrenses til forventede fremtidige kostnader, vil ikke endre omfanget, med mindre avsetningene i fremtiden skal beregnes ut fra en lavere sannsynlighet for at selskapene kan dekke sine forpliktelser.  

På denne bakgrunn fremstår det som noe underlig at Finansdepartementet påpeker at dagens fradragsrett er et brudd med skattelovens generelle tidfestingsprinsipper. Jeg er enig i at fradragsretten for sikkerhetsavsetningen ikke følger realisasjonsprinsippet i skatteloven § 14-2, men Finansdepartementets avgrensning gjør ingenting med dette. Til dette kommer at dagens regler innebærer et vel begrunnet unntak. Den delen av selskapets inntekter (forsikringspremiene) som settes av for å dekke fremtidige forsikringsforpliktelser, representerer ikke et overskudd ved driften og vil ikke komme selskapets eiere til gode som overskudd. Tvert imot vil en skattlegging av denne delen av inntektene innebære at selskapene må heve kundenes premier tilsvarende. Midler som inngår i forsikringskollektivet bør ikke beskattes.

Det er i alle husholdningers og næringsdrivendes (både enkeltpersoners og selskapers) interesse at det eksisterer et forsikringskollektiv. Forsikringskollektivet er ikke bare risikoavlastende men også kostnadsutjevnende, og det er et samfunnsansvar å tilrettelegge for rammevilkår som hindrer unødvendige høye premier.

Det kan virke som om Finansdepartementet egentlig ønsker å begrense fradragsretten for selskaper som til nå kan ha fradragsført midler som er avsatt ut over det selskapets forsikringsrisiko skulle tilsi. Som drøftelsen over viser, vil ikke slike avsetninger være fradragsberettiget etter gjeldende rett, og det er således ikke behov for å endre loven for å nekte fradrag for disse.

Hvordan bør selskapene innrette seg mens de venter?

Vårt råd til alle skadeforsikringsselskaper er å sørge for at de avsetninger som til nå er gjennomført med skattemessig effekt er godt begrunnet i aktuarberegninger, og at beregningene av den forsikringsrisiko som ligger i selskapets konkrete portefølje i den enkelte årgang er godt dokumentert. Dette vil gjøre selskapene robuste mot eventuelle krav om reversering og inntektsføring av tidligere avsetninger.

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Statsbudsjettet 2019 - Nye skatteregler for forsikring

Statsbudsjettet ble lagt frem i dag. Forslaget innebærer store endringer i skattereglene for forsikringsselskaper. Statsbudsjettet 2019 - ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Høringsnotat om endring av skattereglene for forsikringsselskaper

Finansdepartementet sendte i går på høring forslag til endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. Som ventet foreslås ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Digitale økosystem, PSD II og ny personvernforordning

2017 blir et utrolig spennende år for alle som er interessert i digitalisering og spesielt for oss med en særskilt interesse for ...

Les artikkelen