<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kapitalforsikring - skattesmutthull som bør tettes?

‹ Tilbake til artikler

magne-hop.jpgHvordan vil en innføring av ulike skattesatser på kapitalavkastning og en mulig forskjell på inntil 10 prosentpoeng påvirke bransjen og forbrukeren?

Gevinster og utbytte fra aksjer skattlegges med høy sats, mens gevinst fra kapitalforsikring, typisk et unik link–produkt, skattlegges med ordinær sats.
Forskjellen er i 2016 en skattesats på henholdsvis 28,75 og 25 prosent, mens det er uttalt i Statsbudsjettet at forskjellen i 2018 vil være hhv. 32 prosent og 22 prosent.

Hva er Unit Link?
Unit Link er egentlig en livsforsikring som består av en sparedel/investering, og ett forsikringselement (som ofte oppfattes som beskjedent). Kjært barn har mange navn, og populære varianter vi har i Norge er eksempelvis fondskonto, investeringskonto, spareforsikring eller lignende. Produktet er regulatorisk underlagt forsikringslovgivningen med tilhørende forskrifter. Kunden kan tegne en avtale om forsikring med investeringsvalg, hvor kunden bærer det fulle ansvar for avkastningen. Dette, selv om forsikringsselskapet er eier av investeringen.

Skattereglene
Skatterettslig er produktet regulert slik at beskatning først skjer når selve forsikringen innløses (gjenkjøpes), enten helt eller delvis. Dette har naturligvis sammenheng med at en gevinst ikke er sikret for investor før denne foretar innløsning. Kapitalforsikring og Unit Link er ikke omfattet av den nye ekstrabeskatning av aksjeinntekter mv.

En kan stille spørsmål ved at det i det hele tatt er vedtatt en ekstrabeskatning av aksjeinntekter mv, og i tillegg om kapitalforsikring/unit link vil forbli lavere beskattet enn aksjeinvesteringer.

Spørretimen
Spørsmålet var senest opp i Stortingets spørretime (spørsmål nr. 639 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum), hvor Finansministeren kunne svare at:

«Det bør vurderes om det er hensiktsmessig at et slikt investeringsprodukt med et minimalt forsikringselement skal følge reglene for kapitalforsikringer. Departementet vil som en del av oppfølgingen av Skattemeldingen vurdere om det er behov for regelendringer på dette området. Her er det tale om vanskelige avgrensninger, og det er foreløpig uvisst hvor lang tid et slikt arbeid vil ta.»

Det smarteste trekket?
Etter min oppfatning er det flere gode grunner til at en ikke bør rokke ved den nåværende beskatning av kapitalforsikring.

For det første er kapitalforsikring langt mer enn de kjente
fondskonto-produktene. Tilsvarende som livrente, har kapitalforsikring eksistert i Norge, og ikke minst i Europa i lang tid. De underliggende investeringene er som oftest langt mer enn aksjer eller ulike fond. Investeringene ligger like gjerne i obligasjoner og kontantinnskudd mv.

I tråd med EØS-avtalen kan kapitalforsikring tilbys norske kunder direkte fra selskaper med tillatelse til å drive slik virksomhet i EØS-området. Disse selskapene, og hvilke underliggende investeringer disse kan tilby, reguleres alene av hjemlandet, og ikke norsk rett. Selve forsikringsavtalen med en norsk hjemmehørende statsborger reguleres normalt hovedsakelig av norsk rett, herunder forsikringsavtaleloven.

 En livsforsikring har et helt annet innhold og er langt mer komplekst regulert enn et mer tradisjonelt eierskap i aksjer eller fond. Etter min mening vil det være svært lite treffende å undergi kapitalforsikring generelt samme regulering som aksjeinntekter mv. Et eksempel på hvor galt dette vil bære av sted, er dersom de underliggende objektene i kapitalforsikringen utelukkende var obligasjoner som jo i utgangspunktet ikke er undergitt særskilt ekstra beskatning.

Som Finansministeren skriver er det tale om vanskelige avgrensninger og et omfattende utredningsarbeid før en kan vente et forslag om endringer.

Hør, hør Finansminister!
Mitt råd til finansministeren er å være svært varsom med å likestille kapitalforsikring og aksjeinntekter. Dette fordi det er et internasjonalt marked for slike produkter, hvor produktene og reguleringen av disse er svært sammensatte og komplekse. Det er også altfor enkelt å bare sammenligne aksjeinvesteringer og fondskonto-investeringer.

Det gjøres oppmerksom på at forfatteren har tilknytning til forsikringsnæringen via oppdrag for både norske og internasjonale finansinstitusjoner.

Magne Hop

Magne Hop

Jeg har jobbet som advokat hos PwC de ti siste årene. Før dette jobbet jeg seks år i Skatteetaten. Jeg arbeider med ulik forretningsjuridisk rådgivning med hovedvekt på både nasjonal og internasjonal skatterådgivning, selskapsrett og prosedyre. I finansbransjen fokuserer jeg mest på forsikring, særlig i skjæringspunktet mellom skatt- og regulatoriske forhold.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Statsbudsjettet 2019 - Nye skatteregler for forsikring

Statsbudsjettet ble lagt frem i dag. Forslaget innebærer store endringer i skattereglene for forsikringsselskaper. Statsbudsjettet 2019 - ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Høringsnotat om endring av skattereglene for forsikringsselskaper

Finansdepartementet sendte i går på høring forslag til endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. Som ventet foreslås ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Basel IV er nå ferdigstilt. Her er våre tanker om effekter på norske banker

Etter mange utsettelser er det nå kommet til enighet om “Basel IV” reformpakken. Reformene består av vesentlige endringer i reglene for ...

Les artikkelen